3 Endringer i fagskoleloven

3.1 Bakgrunn

Stortinget vedtok i mai 2024 å endre lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 14 a, slik at fagskolestudenter skal ha tilgang til et nasjonalt studentombud, jf. lovvedtak 61 (2023–2024). Endringen trer i kraft 1. august 2025 og flytter ansvaret for en studentombudsordning fra styret ved den enkelte fagskole til departementet. Departementet har delegert oppgaven med å etablere og drifte det nasjonale studentombudet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Det er bevilget 3 millioner kroner i statsbudsjettet til å etablere et nasjonalt studentombud i 2025.

Som følge av endringene er det også behov for noen mindre justeringer i fagskoleloven for å legge til rette for etableringen av et nasjonalt studentombud.

Kunnskapsdepartementet sendte 10. oktober 2024 forslag om endringer i fagskoleloven på høring. Høringsfristen var 15. desember 2024.

Høringen ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Datatilsynet

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt fagskoleråd

• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

• Regelrådet for næringslivet

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Fylkeskommunene

• Fagskolene (statlige, fylkeskommunale og private)

• Oslo kommune

• Oslo kommune – Utdanningsetaten

• Universitetene og høyskolene (statlige og private)

• Universitetssenteret på Svalbard

• Abelia

• Akademikerforbundet

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Association of Norwegian Students Abroad

• Delta

• Den norske Forleggerforening

• Den Norske Jordmorforening

• Den norske legeforening

• Den norske tannlegeforening

• Den norske veterinærforening

• Dysleksi Norge

• Econa

• Elevorganisasjonen

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen

• Fiskebåtredernes Forbund

• Fleksibel utdanning Norge

• Folkehøgskolerådet

• Forskerforbundet

• Forum for fagskoler

• Hovedorganisasjonen Virke

• HØY

• Innovasjon Norge

• Kompetanseforbundet

• Kristne Friskolers Forbund

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lærernes yrkesforbund

• Maskinentreprenørenes Forbund – MEF

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Naturviterne

• Nettverk for private høyskoler

• Norges Bonde- og Småbrukarlag

• Norges Døveforbund

• Norges Fiskarlag

• Norges forskningsråd

• Norges Handikapforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Sjøoffisersforbund

• Norges tekniske vitenskapsakademi

• Norsk barnebokinstitutt

• Norsk ergoterapeutforbund

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Norsk Kulturskoleråd

• Norsk Lektorlag

• Norsk presseforbund

• Norsk psykologforening

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Norsk studentorganisasjon

• Norsk tjenestemannslag

• Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Organisasjon for norske fagskolestudenter

• Parat

• Rådet for offentlige fagskoler

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

• Samfunnsviterne

• Samfunnsøkonomene

• Samskipnadsrådet

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• STAFO

• Stipendiatorganisasjonene i Norge

• Studentombudene

• Studentsamskipnadene

• Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

• Unge funksjonshemmede

• Unio

• Universitets- og høgskolerådet

• Utdanningsforbundet

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Departementet mottok høringsinnspill fra 17 høringsinstanser. Disse høringsinstansene hadde merknader til forslagene:

• Forsvarsdepartementet

• Nasjonalt fagskoleråd

• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

• Buskerud fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Fagskolen Kristiania AS

• Fagskolen Vestfold og Telemark

• Styret for Fagskulen Vestland

• Abelia

• Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

• Organisasjon for norske fagskolestudenter

• Studentombudene i Midt-Nord-samarbeidet og Sør-Øst-samarbeidet

• Universitets- og høgskolerådet

• En privatperson

Disse høringsinstansene hadde ikke merknader til forslagene:

• Vestfold fylkeskommune

• Vestland fylkeskommune

• Fagskolen Innlandet

3.2 Gjeldende rett

Det følger av fagskoleloven § 14 a første ledd at alle fagskolestudenter skal ha tilgang til et studentombud. Det er styret ved fagskolen som har ansvaret for å sørge for dette. Studentombudet skal gi fagskolestudentene råd og hjelp i saker knyttet til deres studiesituasjon, jf. fagskoleloven § 14 a andre ledd første punktum.

Fagskolene velger selv hvordan de organiserer ordningen med studentombud, men det er et krav at studentene skal ha tilgang til ombudet. Fagskolene kan ha et eget studentombud eller samarbeide med andre i fagskolesektoren eller i universitets- og høyskolesektoren. Studentombudet må innplasseres i organisasjonen på en slik måte at uavhengigheten ivaretas best mulig.

Studentombudet skal være uavhengig av både fagskolen og studentene og kan derfor ikke instrueres i sitt virke, jf. fagskoleloven § 14 a andre ledd andre punktum. Fagskolen vil likevel ha administrativt ansvar for studentombudets virksomhet og kan gi rammer for ombudet i budsjett og mandat.

Studentombudets taushetsplikt følger av forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g, med de pliktene og begrensningene som følger av disse reglene, jf. fagskoleloven § 14 a andre ledd tredje punktum. Studentombudets taushetsplikt er knyttet til ombudsrollen og gjelder uansett hvilken arbeidsgiver ombudet har.

Studentombudet kan ansettes på åremål, jf. fagskoleloven § 14 a tredje ledd. Åremålsperioden kan være fire til seks år, og ingen kan være ansatt på åremål i en sammenhengende periode på mer enn tolv år.

Det følger av fagskoleloven § 14 a fjerde ledd at departementet kan gi forskrift om studentombud. Slik forskrift er ikke gitt.

Fra 1. august 2025 overtar Kunnskapsdepartementet ansvaret for at fagskolestudentene har tilgang til et nasjonalt studentombud, se punkt 3.1. Innføringen av en nasjonal studentombudsordning endrer ikke ansvaret fagskolene har for studentenes rettigheter etter fagskoleloven. Det gjelder blant annet rettigheter tilknyttet læringsmiljø, eksamen, veiledning og informasjon. Det nasjonale studentombudet vil være et godt supplement til andre former for veiledning og rådgivning fagskolene har overfor studentene.

3.3 Høringsforslaget

Forslaget som ble sendt på høring knyttet seg til at studentombudsordningen legges om fra 1. august 2025, fra å være en lokal ordning til å bli nasjonal. For å legge til rette for en nasjonal studentombudsordning, foreslo departementet å presisere mandatet til studentombudet, å videreføre adgangen til ansettelse på åremål, å oppheve dobbeltreguleringen av studentombudets taushetsplikt og å videreføre at studentombudet skal være faglig uavhengig.

3.4 Høringsinstansenes syn

Totalt 17 høringsinstanser sendte inn høringssvar, hvorav 14 høringsinstanser uttalte seg om forslaget. Samtlige av disse høringsinstansene støttet hovedtrekkene i forslaget.

13 høringsinstanser uttalte seg om og støttet forslaget om å presisere studentombudets mandat i fagskoleloven. Fagskolen Kristiania framhevet i sitt høringsinnspill at en tydelig definisjon av ombudets rolle og ansvar vil sikre at både studentene og institusjonene har en klar forståelse for tjenestene som tilbys. Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) påpekte at det er positivt for studentene at ombudsfunksjonen er definert likt for studenter innen universitets- og høyskolesektoren og innen høyere yrkesfaglig utdanning.

To høringsinstanser hadde innspill til departementets forslag om å ikke ta inn en presisering i loven om at studentombudet selv kan bestemme om det skal bistå en student i en sak. NOKUT stilte spørsmålet om forslaget skal tolkes slik at det nasjonale studentombudet alltid skal bistå studentene, eller om dette skal avgjøres av ombudet selv. Styret for Fagskulen Vestland mente at det av pedagogiske grunner bør komme direkte fram av lovteksten at ombudet velger hvem det skal gi bistand til. Styret for Fagskulen Vestland viste til at presiseringen er inntatt i universitets- og høyskoleloven § 10-8, og at det av hensyn til sammenheng mellom sektorene bør være lik regulering der det er mulig.

Ti høringsinstanser støttet forslaget om å ikke presisere i fagskoleloven at styret ved fagskolen skal ha ansvar for å gi nødvendig informasjon om studentombudet til studentene. Studentombudene i Midt-Nord-samarbeidet og Sør-Øst-samarbeidet framhevet i sitt høringssvar at styret ved fagskolene må utøve en aktiv informasjonsplikt ved å blant annet informere studentene om det nasjonale studentombudet ved studiestart. NFFL var imot forslaget ogmente at ansvaret for å informere om studentombudsordningen er så viktig at det burde presiseres i fagskoleloven. NFFL framhevet atnår studentombudsordningen blir nasjonal vil studentombudet få en plassering som kan virke fjernere for den enkelte fagskole og student. Det vil derfor være viktig å opprettholde skolenes bevissthet om plikten de har til å informere egne studenter om dette tilbudet.

Elleve høringsinstanser uttalte seg om og støttet departementets forslag om å videreføre adgangen til å ansette studentombudet på åremål. Flere av høringsinstansene framhevet at ansettelse på åremål bidrar til å sikre ombudets uavhengighet. NOKUT var positive til at åremålsansettelse videreføres, men mente at det burde stå at det nasjonale studentombudet skal ansettes på åremål.

Tolv høringsinstanser uttalte seg om departementets forslag om å oppheve dobbeltreguleringen av studentombudets taushetsplikt, hvorav elleve støttet forslaget. Styret for Fagskulen Vestland var imot forslaget og mente at taushetsplikten bør framgå av fagskoleloven § 14 a fordi studenter generelt ikke har detaljert kjennskap til forvaltningsloven og taushetspliktreglene. Denne høringsinstansen viste videretil attaushetsplikt er regulert av den tilsvarende bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 10-8, og at det er behov for mest mulig lik regulering av de to sektorene.

Ingen av høringsinstansene var imot forslaget om å videreføre presiseringen om at studentombudet ikke kan instrueres i sitt virke.

To høringsinstanser hadde innspill om krav til kompetanse hos studentombudet, selv om dette ikke var omtalt i høringen. NOKUT og Studentombudene i Midt-Nord-samarbeidet og Sør-Øst-samarbeidet mente at det nasjonale studentombudet bør ha juridisk kompetanse. Sistnevnte framhevet også behovet for relasjonskompetanse.

3.5 Departementets vurdering

3.5.1 Mandat

Ordningen med studentombud har fungert relativt godt for fagskolestudentene etter at den ble lovfestet i 2019. Dette kommer til uttrykk i kartleggingen av ordningen med studentombud for fagskolestudenter fra HK-dir fra februar 2022. I kartleggingen står det at det er relativt stor enighet om hva som bør være studentombudets kjerneoppgaver, og dette tilsvarer det som allerede er studentombudets mandat etter fagskoleloven i dag. Det nasjonale studentombudet skal i utgangspunktet gi enkeltstudenter råd og hjelp i saker som er tilknyttet studiesituasjonen, uavhengig av om saken er av prinsipiell art eller stor betydning. Departementet foreslår derfor å bare gjøre endringer i fagskoleloven som presiserer studentombudets mandat. Forslaget tilsvarer i stor grad endringene som trådte i kraft i universitets- og høyskoleloven 1. august 2024.

Departementet foreslår å ta inn en presisering om at studentombudet skal bidra til å ivareta studentenes rettssikkerhet overfor fagskolen ved å gi råd og hjelp i saker som er knyttet til studentenes studiesituasjon. Presiseringen er i tråd med formålet med studentombudets arbeid, som er å bidra til at studentenes rettigheter og plikter ivaretas av fagskolen på best mulig måte, jf. Prop. 89 L (2018–2019) punkt 8.2.

Videre foreslår departementet å presisere at studentombudet ikke selv har myndighet til å avgjøre saker. Det følger av forarbeidene til fagskoleloven § 14 a at studentombudet ikke kan fatte vedtak. Forslaget innebærer følgelig ingen realitetsendring, bare en presisering i lovteksten. Studentombudet er uavhengig og kan fungere som megler ved behov, men representerer verken studenten eller fagskolen. Studentombudets rolle er primært å veilede studentene.

Departementet har etter en ny vurdering besluttet å foreslå å ta inn en presisering om at studentombudet selv kan bestemme om det skal bistå en student i en sak, slik NOKUT og Styret for fagskulen Vestland framhevet i sine høringsinnspill. Dette ble gjort i universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft 1. august 2024. Det klare utgangspunktet er at studentombudet skal gi studenter råd og hjelp i saker som er knyttet til studiesituasjonen. Dette følger av studentombudets mandat. Det kan være ulike årsaker til at studentombudet gir begrenset eller ingen bistand i en sak. Studentombudet kan for eksempel velge å gi begrenset eller ingen bistand i en sak, dersom saken faller utenfor studentombudets mandat.

Departementet har vurdert om det er behov for å presisere mer av mandatet til det nasjonale studentombudet i fagskoleloven, men har konkludert med at det ikke er hensiktsmessig. En for detaljert lovregulering av studentombudets mandat risikerer å begrense studentombudets effektivitet og fleksibilitet. Studentombudets hovedoppgave følger av fagskoleloven. Den er å gi enkeltstudenter råd og hjelp i saker knyttet til deres studiesituasjon. Det innebærer imidlertid ikke at studentombudet er strengt begrenset til å bare gjøre dette. En rekke studentombud innenfor universitets- og høyskolesektoren har i de lokale mandatene i oppgave å utarbeide halvårs- eller årsrapporter til institusjonens læringsmiljøutvalg, rektor eller styre. I tillegg har flere studentombud mandat til å fremme saker på eget initiativ direkte til institusjonens styre, og kan orientere rektor fortløpende om spesielt alvorlige saker eller saker av prinsipiell betydning. På samme måte kan det nasjonale studentombudet for fagskolestudentene gjennomføre noe annet arbeid, så lenge det ikke kommer i strid med studentombudets rolle eller går på bekostning av hovedoppgaven, som er å bistå enkeltstudenter.

Departementet foreslår å presisere at studentombudet skal bidra til å ivareta studentenes rettssikkerhet overfor fagskolen, at studentombudet ikke selv har myndighet til å avgjøre saker og at studentombudet selv kan bestemme om det skal bistå en student i en sak.

Departementet viser til forslag til fagskoleloven ny § 28 b andre og tredje ledd.

3.5.2 Plikt til å informere om studentombudet

En av utfordringene som trekkes fram i kartleggingen av ordningen med studentombud for fagskolestudenter fra 2022, er at mange studentombud får få henvendelser fra fagskolestudenter. En mulig årsak til dette er at ordningen kan være lite kjent blant fagskolestudentene. Departementet mener at det er viktig at det nasjonale studentombudet blir godt kjent og oppleves tilgjengelig for fagskolestudentene.

Endringen av studentombudsordningen for fagskolestudentene fra lokale studentombud til et nasjonalt studentombud i 2025 vil medføre at styret ved fagskolene ikke lenger har ansvar for å sikre at studentene har tilgang til et studentombud. Fagskolene står imidlertid nærmest studentene. For at den nye ordningen skal fungere etter hensikten mener departementet at fagskolene må sørge for at studentombudsordningen er kjent blant studentene.

Etter fagskoleloven § 9 tredje ledd bokstav d har styret ved fagskolene ansvar for å sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon og veiledning til studenter ved fagskolen. Departementet mener at dette ansvaret omfatter en plikt til å informere om det nasjonale studentombudet. Fagskolene kan for eksempel informere om det nasjonale studentombudet ved å ha informasjon om studentombudet lett tilgjengelig på nettsidene sine og i andre passende kanaler. Departementet er enig med Studentombudene i Midt-Nord-samarbeidet og Sør-Øst-samarbeidet i at fagskolene aktivt bør informere om studentombudet ved studiestart.

NFFL viste i sitt høringssvar til at ansvaret for å informere om studentombudsordningen er så viktig at det burde presiseres i fagskoleloven. Fordi styret ved fagskolene har en plikt til å informere om det nasjonale studentombudet etter fagskoleloven § 9 tredje ledd bokstav d, mener departementet at det ikke er nødvendig å presisere dette ytterligere i fagskoleloven.

3.5.3 Ansettelse på åremål

Ved lovfestingen av studentombudsordningen i 2019 ble det tatt inn i fagskoleloven § 14 a tredje ledd en regel om at fagskolene kan velge å ansette studentombud på åremål. Begrunnelsen var at åremålsansettelse kunne bidra til å forhindre at studentombudet og institusjonen fikk en tilknytning som var til hinder for ombudets uavhengighet, jf. Prop. 89 L (2018–2019) punkt 3.5.7. Departementet la også vekt på at studentombudet er en stilling der det er behov for faglig og administrativ nyorientering. Departementet presiserte i forarbeidene at adgangen til å ansette på åremål bare skulle benyttes når studentombudet var ansatt ved en fagskole.

Gjennom etableringen av et nasjonalt studentombud vil ikke studentombudet lenger være tilknyttet den enkelte fagskole. Når ansvaret for studentombudsordningen flyttes fra fagskolene til departementet, reduseres risikoen for at studentombudet blir for tett knyttet til fagskolene. Behovet for åremålsansettelse for å forhindre dette blir følgelig mindre. Samtidig kan det oppstå nye utfordringer knyttet til uavhengighet når studentombudsordningen blir nasjonal. Ansettelse på åremål vil kunne bidra til å forhindre at studentombudet får en tilknytning til statsforvaltningen som er til hinder for ombudets uavhengighet. Dette tilsier at adgangen til åremålsansettelse bør videreføres.

Departementet mener at en ved å beholde adgangen til åremålsansettelse vil kunne legge til rette for faglig og administrativ fornyelse av det nasjonale studentombudet. På den andre siden kan ansettelse på åremål være et hinder for at studentombudet opparbeider seg kompetanse og erfaringer over tid, som er viktig for studentombudstjenesten. Departementet mener likevel at man ved å videreføre adgangen til åremålsansettelse på mellom fire og seks år, der et studentombud ikke kan være ansatt i mer enn tolv år sammenhengende, på en god måte balanserer hensynet til å sikre at studentombudet får bygget kompetanse og erfaringer i stillingen og hensynet til faglig og administrativ fornyelse. Departementet foreslår på bakgrunn av dette å videreføre adgangen til å ansette studentombud for en åremålsperiode på fire til seks år.

NOKUT foreslo i sitt høringssvar at det skal være et krav at det nasjonale studentombudet ansettes på åremål, til forskjell fra en adgang til åremålsansettelse. Departementet vurderer at behovet for å kunne gjøre tilpasninger av studentombudets organisering over tid tilsier at det bør være en adgang til åremålsansettelse, ikke en plikt.

Da studentombudsordningen ble lovfestet i 2019, presiserte departementet i forarbeidene at dersom en institusjon hadde ett studentombud som ledet et studentombudkontor med flere ansatte, skulle det bare være det studentombudet som ledet kontoret som kunne ansettes på åremål. Departementet mener at dette bør gjelde tilsvarende for det nasjonale studentombudet. Det vil si at dersom flere personer er ansatt for å fylle funksjonen til det nasjonale studentombudet, gjelder adgangen til åremålsansettelse bare for lederen av ombudet. Åremålsansettelse kan bare benyttes for én stilling ved det nasjonale studentombudet om gangen.

Departementet foreslår at adgangen til å ansette studentombud på åremål videreføres. Departementet viser til forslag til fagskoleloven ny § 28 b fjerde ledd.

3.5.4 Taushetsplikt

I Prop. 89 L (2018–2019) punkt 3.5.5 vurderte departementet om det skulle innføres en utvidet taushetsplikt for studentombudene ved universiteter, høyskoler og fagskoler. Departementet fant at reglene om taushetsplikt i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) i tilstrekkelig grad ville ivareta studentombudets og studentenes behov. Dette gjentok departementet i Prop. 126 L (2022–2023) punkt 14.8.4 for studentombudene ved universiteter og høyskoler. Departementet mener det samme gjelder for det nasjonale studentombudet for fagskolestudenter. Svært få opplysninger i ombudets virke vil falle utenfor det som kan betegnes som studentenes «personlige forhold» i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Departementet mener derfor at taushetsplikten i forvaltningsloven vil ivareta studentenes behov for at opplysninger gitt i forbindelse med studentombudstjenesten behandles konfidensielt.

Styret for Fagskulen Vestland skrev i sitt høringssvar at taushetsplikten bør framgå av fagskoleloven og viste blant annet til universitets- og høyskoleloven § 10-8. Departementet mener at man som hovedregel bør unngå dobbeltregulering. For studentombudene i universitets- og høyskolesektoren kan det på grunn av ombudenes uavhengige rolle og ulikheter i organisering muligens oppstå tvil om de «utfører tjeneste eller arbeid» for universitetet eller høyskolen etter forvaltningsloven § 13, og dermed om forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder. For å tydeliggjøre for studentene at ombudene har taushetsplikt ble særregelen videreført i universitets- og høyskoleloven om at forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for studentombudene.

HK-dir har fått delegert oppgaven med å etablere og drifte det nasjonale studentombudet. HK-dir er et forvaltningsorgan etter forvaltningsloven. De som arbeider i det nasjonale studentombudet, vil følgelig være ansatt i et forvaltningsorgan og dermed være omfattet av reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Det vil derfor ikke kunne oppstå tvil om hvorvidt det nasjonale studentombudet er omfattet av reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven, slik tilfellet er for studentombudene i universitets- og høyskolesektoren. Departementet mener derfor at det ikke er nødvendig å videreføre dobbeltreguleringen av taushetsplikt for studentombudet i fagskoleloven, og foreslår å oppheve regelen i fagskoleloven om at studentombudet har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven. Forslaget innebærer ikke en endring i reglene om taushetsplikt.

Departementet foreslår å oppheve dobbeltreguleringen av studentombudets taushetsplikt. Departementet viser til forslaget om å oppheve fagskoleloven § 14 a og å ikke videreføre § 14 a andre ledd tredje punktum i forslaget til ny § 28 b.

3.5.5 Faglig uavhengighet

Departementet mener det er en grunnleggende forutsetning for ombudsordningen at det nasjonale studentombudet er faglig uavhengig og dermed ikke skal kunne instrueres i sitt virke. Det europeiske nettverket for ombud i høyere utdanning framhever også dette. Studentene skal føle seg trygge på at studentombudet gir objektive råd og hjelp i saker tilknyttet deres studiesituasjon og at studentombudet opptrer nøytralt og upartisk. Den faglige uavhengigheten til det nasjonale studentombudet begrenser ikke departementets administrative ansvar, og departementet gir rammer for studentombudet i budsjett og mandat. Departementet foreslår at presiseringen om at studentombudet ikke kan instrueres i sitt virke videreføres. Departementet viser til forslag til fagskoleloven ny § 28 b andre ledd andre punktum.

3.5.6 Krav til kompetanse

Departementet har tidligere vurdert å lovfeste kompetansekrav til studentombudene for fagskoler, universiteter og høyskoler, se Prop. 89 L (2018–2019) punkt 3.5.6 og Prop. 126 L (2022–2023) punkt 14.8.4. Høringen inneholdt ikke forslag om krav til kompetanse til det nasjonale studentombudet. NOKUT foreslo imidlertid i sitt høringsinnspill å lovfeste et krav om juridisk kompetanse. Studentombudene i Midt-Nord-samarbeidet og Sør-Øst-samarbeidet framhevet også behovet for juridisk kompetanse. Departementet er enig i at det er en fordel at det nasjonale studentombudet har juridisk kompetanse. Etter departementets vurdering er det likevel ikke hensiktsmessig å lovfeste et krav om mastergrad i rettsvitenskap for å bli ansatt som studentombud. Flere argumenter taler mot en slik lovfesting. Et krav om mastergrad i rettsvitenskap vil snevre inn hvem som kan ansettes i en stilling som studentombud, og studentombudet har flere oppgaver knyttet til veiledning og informasjonsarbeid hvor det også er viktig med andre typer kompetanse. Departementet mener at HK-dir er nærmest til å vurdere hvilke kompetansekrav som bør stilles for de aktuelle stillingene, og at det ikke bør lovfestes et krav om at det nasjonale studentombudet må ha juridisk kompetanse.

3.5.7 Paragrafens plassering i loven

Paragrafen om studentombud er i dag plassert i kapittel 3 i fagskoleloven, som omhandler organiseringen av fagskoler. Siden departementet får ansvaret for å tilby et nasjonalt studentombud fra 1. august 2025, mener departementet at paragrafen om studentombud tematisk passer bedre i kapitlet om studentenes rettigheter og plikter. Departementet foreslår derfor å flytte paragrafen om studentombud til ny § 28 b i kapittel 5 om studentenes rettigheter og plikter.