11 Bo- og læringsmiljøet

11.1 Gjeldende rett

11.1.1 Folkehøyskoleloven

Krav til det fysiske læringsmiljøet er i dag regulert i folkehøyskoleloven § 5a. Det fremgår av bestemmelsen at:

Styret har det overordnede ansvar for elevenes læringsmiljø. Skolen skal, i samarbeid med elevrådet, legge forholdene til rette for et godt læringsmiljø og arbeide for å bedre velferden på lærestedet. Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov.

Styret har ansvar for at læringsmiljøet på skolen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for

• a. at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives;

• b. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet;

• c. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige;

• d. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for elevene unngås;

• e. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges;

• f. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at elevene er vernet mot skader på liv og helse;

• g. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved skolen;

• h. at læringsmiljøet er innrettet for elever av begge kjønn;

• i. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer.

Det fremgår av Ot.prp. nr. 85 (2003–2004) Om lov om endringer i lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler s. 5 at ordlyden «så langt det er mulig og rimelig» i lovteksten gjør at folkehøgskolene kan følge bestemmelsene innenfor de begrensningene som den eksisterende bygningsmassen setter. Dagens krav til lokaler etter folkehøyskoleloven er dermed ikke absolutte.

11.1.2 Opplæringsloven og privatskoleloven

I opplæringsloven § 12-7 er det krav til det fysiske miljøet. Det fremgår av bestemmelsen at

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det leggjast til rette for dei elevane ved skolen som har nedsett funksjonsevne.

Departementet gir forskrift om saksbehandlinga av saker som gjeld det fysiske skolemiljøet etter §§ 12-2 og 12-7. I slike saker gjeld ikkje § 29-1

Privatskoleloven følger kravene til det fysiske miljøet i opplæringsloven.

11.1.3 Universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven

Universitets- og høyskoleloven har regler om læringsmiljøet ved institusjonene. Det fremgår av § 10-1 at

Universiteter og høyskoler skal sørge for at læringsmiljøet på institusjonen er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.

Læringsmiljøet er de forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I læringsmiljøet inngår fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold.

Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå i institusjonens interne system for kvalitetssikring etter § 3-5.

Institusjonen skal samarbeide med studentsamskipnaden om å legge til rette for et godt læringsmiljø og god studentvelferd.

Departementet kan gi forskrift om krav til læringsmiljøet.

Universitets- og høyskoleloven har videre regler om blant annet universell utforming i § 10-2, regler om trakassering og seksuell trakassering i § 10-3, og regler om individuell tilrettelegging for studenter i § 10-5.

Fagskoleloven § 15 har regler om læringsmiljøet ved institusjonen. Bestemmelsen regulerer blant annet styrets ansvar for læringsmiljøet og å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, styrets ansvar for det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet, og rett til individuell tilrettelegging.

11.1.4 Likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven har en rekke regler med formål om å fremme likestilling. I likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 3 er det regler om universell utforming og individuell tilrettelegging. Etter § 17 er det en plikt for offentlige og private virksomheter til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Plikten gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 17 tredje ledd. Lovens § 18 gjelder universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Likestillings- og diskrimineringsloven § 21 gir rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner. Retten gjelder såfremt den ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for skole- eller utdanningsinstitusjonen. Bestemmelsen omfatter også elever ved folkehøgskole. Det følger av merknaden til bestemmelsen at formålet med tilretteleggingen er å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter (Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)).

11.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo en ny bestemmelse om bo- og læringsmiljøet som erstatter dagens regler om læringsmiljøet.

Med dette høringsforslaget fulgte departementet delvis opp forslaget fra folkehøgskoleutvalget, se nærmere omtale i NOU 2022: 16 kapittel 11. Utvalget foreslo flere krav til bo- og læringsmiljøet, blant annet krav om at nye skoler skal være universelt utformet i tråd med plan- og bygningslovens byggtekniske forskrift (TEK17).

11.3 Høringsinstansenes syn

I overkant av 40 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om en ny bestemmelse om bo- og læringsmiljøet ved folkehøgskoler. Forslaget støttes av et klart flertall av høringsinstansene, blant andre Akershus fylkeskommune, Fauske kommune, Folkehøgskolerådet, NKFs lokallag ved Bakketun folkehøgskole,Lokallag Skolenes landsforbund ved Danvik folkehøgskole, Molde folkehøgskole, Nordvestlandet folkehøgskole, Nordhordland folkehøgskole, Sandefjord folkehøyskole, Skjeberg folkehøyskole, Sjøholt folkehøgskole AS og Stiftelsen Grenland folkehøgskole.

Folkehøgskolerådet støtter at den nye loven tydeliggjør at internatet er en del av læringsmiljøet ved folkehøgskolen, og at mange av de detaljerte kravene tas ut. Folkehøgskolerådet uttaler samtidig at dagens formulering om at kravene til det fysiske miljøet gjelder så langt det er mulig og rimelig, fortsatt bør gjelde, mens det bør stilles krav om universell utforming av bygg for godkjenning av nye skoler. En rekke høringsinstanser slutter seg til Folkehøgskolerådets uttalelse.

NLA Høgskolen mener departementet legger frem et videre syn på læringsmiljø enn det som fremkommer av lovteksten, og mener det er viktig at pedagogiske og organisatoriske forhold kommer tydeligere frem av lovteksten. Denne skolen viser også til at det pedagogiske og organisatoriske skapes gjennom pedagogikk med sterk elevmedvirkning og dialog.

Norges handikapforbund støtter ikke forslaget, og mener det er behov for en mer offensiv holdning for å få folkehøgskoler til å inkludere alle. Norges handikapforbund mener videre at likestillings- og diskrimineringsloven er utilstrekkelig som diskrimineringsvern. Denne organisasjonen mener også at dagens regulering om at skolen, så langt det er mulig og rimelig, skal legge læringsmiljøet til rette for elever med tilretteleggingsbehov, bør videreføres i folkehøgskoleloven.

11.4 Departementets vurderinger

Departementet foreslår å innføre en ny bestemmelse om bo- og læringsmiljøet ved folkehøgskoler, se forslaget til § 15. Forslaget er i hovedsak i tråd med høringsforslaget, med enkelte justeringer. Forslaget til ny bestemmelse erstatter dagens folkehøyskolelov § 5a.

Departementet foreslår at folkehøgskolene fortsatt skal ha en plikt til å sørge for at læringsmiljøet er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd, se forslaget til § 15 første punktum.

Departementet vil videre vise til at internatet ved folkehøgskolene er en integrert del av læringsprogrammet, og at elevene som hovedregel bor på internat. Departementet foreslår derfor å presisere i bestemmelsen at kravene gjelder bo- og læringsmiljøet.

Etter departementets syn er bo- og læringsmiljøet de forholdene som virker inn på elevenes fysiske og psykososiale helse, og omfatter både fysisk, psykososialt, organisatorisk og pedagogisk miljø. Departementet mener det ikke er nødvendig, som NLA Høgskolen peker på, at disse elementene fremgår av lovteksten. Departementet viser til at disse elementene er omtalt i merknaden til bestemmelsen. Hva som er et forsvarlig bo- og læringsmiljø må vurderes ved den enkelte skolen og vil kunne endre seg over tid.

Departementet foreslår at skolen fortsatt skal samarbeide med elevrådet om bo- og læringsmiljøet, se forslaget til § 15 andre punktum. På den måten sikres elevenes medvirkning i bo- og læringsmiljøet ved skolen.

I lys av at bo- og læringsmiljøet omfatter mer enn bare det fysiske miljøet, foreslår departementet å ta ut dagens opplisting av kravene til det fysiske arbeidsmiljøet i § 5a andre ledd bokstav a til i. Det fysiske læringsmiljøet skal fortsatt være en del av bo- og læringsmiljøet, og endringen skal for øvrig ikke innebære noen svekkelse av kravene til det fysiske læringsmiljøet. Tilsvarende systematikk er lagt til grunn i bestemmelsen om læringsmiljøet i universitets- og høyskoleloven § 10-1. Flere av kravene til det fysiske miljøet fremgår også av annet regelverk, blant annet likestillings- og diskrimineringsloven, plan- og bygningsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Departementet vil blant annet bemerke at likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav til virksomheter om universell utforming, og at disse også gjelder for folkehøgskoler. Samlet sett mener departementet at kravene som i dag fremgår av folkehøyskoleloven § 5a andre ledd vil være ivaretatt med forslaget til ny bestemmelse om bo- og læringsmiljøet.

Departementet foreslår også å videreføre dagens regel om at Arbeidstilsynet fører tilsyn med læringsmiljøet, se omtale i proposisjonen punkt 16.4.2 og forslag til § 15 andre ledd.

Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å videreføre dagens regulering om at skolen så langt det er mulig og rimelig skal legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov. Departementet viser til at likestillings- og diskrimineringsloven har regler om rett til individuell tilrettelegging for elever med nedsatt funksjonsevne, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 21. Etter denne bestemmelsen gjelder retten tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for skolen. Dagens ordlyd i folkehøyskoleloven § 5a innebærer at folkehøgskolene kun har en tilretteleggingsplikt «så langt det er mulig og rimelig». Departementet mener det ikke bør stilles andre krav til folkehøgskolene enn det som følger av det generelle regelverket.

Departementet viser for øvrig til at det ved vurderingen av om en ny skole skal godkjennes for tilskudd, blant annet skal legges vekt på i hvilken grad skoleprosjektet er tilrettelagt for et mangfold av elever med hensyn til funksjonsnedsettelser, økonomisk og sosial bakgrunn mv. Skoleprosjektet må også legge frem en realistisk og konkret plan for å erverve eller leie lokaler som tilfredsstiller kravene i lovverket. Se nærmere om forslagene til kriterier i den skjønnsmessige vurderingen av om en skole skal godkjennes for tilskudd i proposisjonen punkt 4.4.4.