1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Kunnskapsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til en ny folkehøgskolelov. Den nye loven vil erstatte lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven).

Lovforslaget bygger på folkehøgskoleutvalgets utredning i NOU 2022: 16 En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene. På bakgrunn av folkehøgskoleutvalgets utredning og høringsinnspillene til utredningen, sendte departementet 24. juni 2024 på høring et forslag til endringer i folkehøyskoleloven. Formålet med den nye loven er å få en oppdatert folkehøgskolelov som er bedre tilpasset samfunnet i dag, og som kan ruste folkehøgskolene for fremtiden, gjennom rammebetingelser som legger til rette for økt kvalitet og mangfold.

Departementets forslag innebærer at loven blir utvidet med flere bestemmelser sammenlignet med dagens lov. Departementet foreslår at den nye loven får en ny struktur med en kapittelvis inndeling. I tillegg til forslagene som ble sendt på høring, foreslår departementet i proposisjonen å videreføre flere av dagens bestemmelser uten innholdsmessige endringer. Flere av de bestemmelsene som videreføres får en ny plassering i loven, og justeres språklig.

Departementet foreslår i proposisjonen å stille tydeligere kriterier for godkjenning av nye folkehøgskoler (punkt 4). Dagens godkjenningsordning har ligget uendret i lang tid. Kriteriene det skal legges vekt på ved godkjenning av nye skoler skal særlig gi bedre forutsigbarhet for søkerne, sørge for lokal forankring, tilknytning til lokalt nærings-, arbeids- og kulturliv, og bidra til økt kvalitet og mangfold i sektoren.

Det er et mål for departementet å sikre god kvalitet på folkehøgskolenes virksomhet, og at folkehøgskolene driver profesjonelt innenfor forutsigbare rammer. Folkehøgskolene mottar betydelig offentlig tilskudd som skal komme elevene til gode. Det er derfor sentralt at folkehøgskolene driver godt med klare ansvarsforhold og åpenhet om driften. Departementet foreslår derfor nye krav til skolenes virksomhet, blant annet krav om at folkehøgskoler skal være registrert i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer (punkt 6), utvidede krav til styret ved skolene (punkt 7) og at nye skoler som godkjennes etter loven skal være organisert som aksjeselskap eller stiftelse (punkt 6).

Departementet har som mål at folkehøgskolene skal være et attraktivt og tilgjengelig tilbud for alle som ønsker det, primært rettet mot unge voksne. Departementet ønsker en folkehøgskolesektor som er åpen for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelser, familieøkonomi og skolebakgrunn. Departementet foreslår derfor at en del av formålet med folkehøgskolen skal være å bidra til mangfold og at folkehøgskolen skal være åpen for alle (punkt 3). Departementet foreslår også nye regler som skal sikre at studiereiser som gjennomføres har et pedagogisk formål (punkt 10).

Det er en ambisjon at folkehøgskolene i større grad kan motivere og bidra til at unge fullfører videregående opplæring. Departementet foreslår å presisere i loven at kravet til eksamensfrihet ikke er til hinder for at skoler som ønsker det, kan legge til rette for at folkehøgskoleelever tar videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget (punkt 10).

Dagens lov har få regler som skal ivareta elevenes rettsstilling. Departementet mener det er behov for tydeligere krav til skolene om å utarbeide opptaksregler med kriterier for opptak ved prioritering av søkere i situasjoner hvor det er flere søkere enn det skolen har kapasitet til, samt krav om at skolene har skoleregler som inneholder elevenes rettigheter og plikter (punkt 12 og 13). Departementet foreslår også tydeligere regler om i hvilke tilfeller skolene kan benytte reaksjoner som bortvisning og utvisning (punkt 14).

På bakgrunn av innspill i høringen har departementet etter nærmere vurderinger konkludert med at høringsforslaget om å innføre en hjemmel til å gi forskrift om maksimal elevbetaling, ikke følges opp i proposisjonen.