9 Trusselbildet 144

9.1 Nasjonal sikkerhet: Nåsituasjon og fremtidig utvikling

Norge står overfor et komplekst trusselbilde som påvirker nasjonal sikkerhet, motstandsdyktighet i kritisk infrastruktur og samfunnets grunnleggende sikkerhet. Trussel- og risikovurderingene for 2025 fra EOS-tjenestene (Fokus 25, NTV 25 og Risiko 25), Langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 87 S (2023–2024), jf. Forsvarskommisjonens rapport (NOU 2023: 14)) og Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Totalberedskapskommisjonens rapport (NOU 2023: 17)) er sentrale dokumenter som gir omfattende innsikt i både nåværende og fremtidige sikkerhetsutfordringer som vi står ovenfor. Den senere tids turbulente utvikling påvirker trusselbildet ytterligere. Disse vurderingene viser viktigheten av et robust forsvar, et effektivt beredskapssystem og robuste forebyggende sikkerhetstiltak som er tilpasset de ulike truslene mot nasjonens sikkerhet. Tjenestene trekker særlig frem i rapportene for 2025 økte utfordringer med sammensatte trusler og den teknologiske utviklingen som del av strategisk konkurranse mellom stormaktene.

9.2 Russlands destabiliserende kampanje

Russland er den viktigste og mest direkte trusselen mot norsk sikkerhet. Russland anser seg selv i direkte konflikt med Vesten. Dette vil vedvare uavhengig av utfallet av krigen i Ukraina, og bidrar til høy spenning i forholdet til Vesten også i og utover 2025.

Russlands brede virkemiddelbruk, som blant annet omfatter desinformasjon, cyberangrep, sabotasje og økonomiske pressmidler, utgjør en strategisk trussel mot statssikkerheten og norske interesser. Russland bruker også store ressurser på påvirkningsoperasjoner. I Norge inkluderer dette å fremme narrativer som undergraver tillit til institusjoner. Ifølge Etterretningstjenesten søker Russland å destabilisere vestlige demokratiske samfunn gjennom slike operasjoner. Sammensatte trusler benyttes som en strategi for å ramme nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom å svekke allianse-samhold, internasjonal rett, norske institusjoner og undergrave tilliten til myndighetene, i tillegg til å svekke forsvarsvilje og operativ evne. Dette krever styrket beredskap og koordinerte mottiltak fra både forsvarssektoren og sivile institusjoner. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 viser evne og vilje til å bruke militær makt for å nå sine strategiske mål. Det må antas en tilsvarende høy vilje til å benytte virkemiddel som ligger under terskelen for væpnet angrep. Etterretningstjenesten peker på at russiske trusselaktører i 2025 vil gjennomføre nettverksbaserte innhentingsoperasjoner mot norske beslutningsorganer, utenriksstasjoner, Forsvaret, kritisk infrastruktur, akademia og teknologibedrifter. Innhenting mot kritisk infrastruktur kan også ha som formål å klargjøre for fremtidig digital sabotasje. Videre vil utvisningen av russisk etterretningspersonell fra europeiske land medføre at Russland i økende grad utfører fordekte operasjoner i Europa via stedfortredere, såkalte proxyer. Slike stedfortredere utfører påvirkningsoperasjoner, politisk undergraving, sabotasje og informasjonsinnhenting på vegne av russiske statlige aktører. NSM påpeker også at Russlands aktiviteter inkluderer forsøk på å infiltrere norske virksomheter som har betydning for nasjonale sikkerhetsutfordringer, der enkelte særskilte sektorer som utenriks, forsvar, energi og ekom er særlig utsatt.

I følge Etterretningstjenesten er Russland blant landene som benytter en rekke metoder for å anskaffe og utnytte sivil, vestlig teknologi til militære formål. Kompliserte anskaffelsesnettverk tilslører sluttbrukeren for både leverandøren og statlige eksportkontrollmekanismer. Norskprodusert maritim teknologi og kommunikasjons- og navigasjonsteknologi, samt norsk forskning og utvikling innen halvleder- og sensorteknologi, materialteknologi, kryptologi, IKT-sikkerhet, bioteknologi og kunstig intelligens, er attraktive objekter for fordekte anskaffelser fra aktører underlagt sanksjoner og eksportkontrollregimer. Dette krever forbedret forebyggende sikkerhet i offentlige og private virksomheter på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

For å håndtere de omfattende utfordringene fra Russland, understreker langtidsplanen for forsvarssektoren viktigheten av å investere i moderne forsvarsteknologi, inkludert oppgraderte våpensystemer og styrket evne til militær mobilisering. Dette krever både nasjonale tiltak og tett samarbeid med NATO-allierte for å sikre en samlet og effektiv respons på den russiske trusselen. Det krever en robust sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren og forebyggende sikkerhetstiltak i hele levetidsløpet til systemene.

9.3 Kinas økonomiske og teknologiske påvirkning

Kina representerer en økende sikkerhetsutfordring for Norge, særlig som etterretningstrussel, men også gjennom sin strategiske bruk av økonomisk makt og teknologisk innflytelse. Dette inkluderer investeringer i teknologi som kan brukes til overvåkning og kontroll, noe som øker risikoen for økonomisk og politisk avhengighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet påpeker at Kina investerer i kritisk infrastruktur og teknologi for å oppnå global innflytelse. NSM understreker at slike investeringer kan føre til strategisk avhengighet som kan påvirke Norges suverenitet og svekke nasjonal sikkerhet.

Kinas interesser i Arktis er særlig bekymringsfulle, ettersom regionen har stor geopolitisk og økonomisk betydning for både Norge og andre stormakter. Forsvarskommisjonen påpeker at Kinas samarbeid med Russland i Arktis kan utfordre vestlige interesser i regionen og skape økt spenning. Kina benytter også teknologiske virkemidler for å samle inn etterretningsinformasjon og påvirke norske beslutningstagere, noe som ytterligere svekker Norges strategiske posisjon.

Etterretningstjenesten viser til at kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester (KEST) driver fysiske og digitale operasjoner mot et bredt spekter av mål i Europa, herunder politiske beslutningstakere, sivilsamfunnsaktører, næringslivet og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Formålet med operasjonene er både tradisjonell etterretningsinnhenting av sensitiv informasjon, politisk påvirkning og industrispionasje. I tillegg til sitt eget etterretningspersonell, har KEST lovhjemmel og ressursgrunnlag til å utnytte alle kinesiske virksomheter og enkeltpersoner til etterretning, påvirkning og andre statlige formål.

I tillegg til økonomiske og teknologiske investeringer benytter Kina også kulturelle og akademiske forbindelser som virkemidler for å utøve påvirkning. Dette kan inkludere samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitusjoner og kulturelle utvekslingsprogrammer som har som mål å fremme kinesiske interesser og samle inn informasjon. NSM understreker at slike initiativer kan svekke Norges akademiske uavhengighet og kompromittere forskningssikkerheten.

Kina har en langsiktig strategi for å sikre tilgang til kritiske mineralressurser, og dette skaper utfordringer for Norge når det gjelder å bevare sin suverenitet og kontroll over nasjonale ressurser.

9.4 Cybertrusler fra statlige aktører

Cybertrusler utgjør en vedvarende og betydelig risiko for Norge. Statlige aktører som Russland, Kina, Iran og Nord-Korea har gjennomført flere avanserte cyberoperasjoner rettet mot norske virksomheter og samfunnskritisk infrastruktur. Disse cyberangrepene har som mål å stjele informasjon, sabotere kritiske systemer og svekke Norges evne til å respondere på kriser. Nasjonal sikkerhetsmyndighet fremhever at slike angrep særlig retter seg mot viktige sektorer som energiforsyning, finans og offentlig administrasjon.

NSM understreker at Norge må styrke sitt cyberforsvar gjennom omfattende forebyggende sikkerhetstiltak. Dette inkluderer investeringer i teknologiske forsvarssystemer, forbedret overvåkning, og en økt evne til å oppdage og respondere på cyberangrep. Økt samarbeid mellom offentlige og private aktører er også nødvendig for å sikre en helhetlig tilnærming til cybersikkerhet. Det er også viktig at forebyggende cybersikkerhet inngår fra starten av ved utvikling av nye IT-systemer.

NSM påpeker også at Norge må forbedre sin evne til å håndtere cyberangrep gjennom styrking av det nasjonale cybersikkerhetssenteret og samarbeid med internasjonale partnere. Dette inkluderer bedre informasjonsutveksling og felles tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur.

For å møte den økende trusselen fra cyberangrep må det også legges vekt på å utdanne og trene spesialister innen cybersikkerhet. NSM peker på at mangel på kompetanse innen dette feltet er en betydelig utfordring for Norge. Ved å investere i opplæring og rekruttering kan Norge styrke sin kapasitet til å møte de fremtidige utfordringene i cyberspace.

Totalberedskapskommisjonen understreker også viktigheten av å øke bevisstheten om cybersikkerhet blant befolkningen. Det er nødvendig å iverksette informasjonskampanjer for å styrke befolkningens forståelse av digitale trusler og hvordan de kan beskytte seg selv og sine data. Økt samarbeid mellom offentlige myndigheter, privat sektor og akademia vil være avgjørende for å skape et robust cyberforsvar.

I en tid med økende cybertrusler er det viktig at ikke bare kommunikasjonsløsningene er robuste mot angrep, men også at vi evner å beskytte sensitiv og gradert informasjon som sendes mellom ulike lokasjoner. Sikker krypto sikrer at denne informasjonen ikke kan avlyttes eller manipuleres av uautoriserte parter, og det er avgjørende at vi evner å ivareta behovet for sikker krypto i fremtiden.

9.5 Sammensatte trusler og den teknologiske utviklingen

Tjenestene viser en økende bekymring for sammensatte trusler. Sammensatte trusler utfordrer nasjonal sikkerhet mer enn tidligere av flere grunner: Kompleksitet : Sammensatte trusler kombinerer ulike metoder som cyberangrep, desinformasjon og tradisjonell spionasje, og det er utfordrende å se dem i sammenheng, og få en helhetlig situasjonsforståelse over intensjonen til trusselaktøren og den overordnede strategiske trusselen. Fordekt natur : Disse truslene er ofte fordekte og kan operere under radaren til tradisjonelle sikkerhetstiltak, og vil kun oppdages dersom motstanderen gjør en feil. For eksempel kan desinformasjon spres gjennom sosiale medier uten å bli umiddelbart oppdaget. Sivile mål: Sammensatte trusler retter seg ofte mot sivile mål og kritisk infrastruktur, noe som kan skape kaos og undergrave tilliten til myndighetene. Uklarhet: sammensatte trusler rettes bevisst mot områder som er preget av gråsoner i roller, ansvar, myndighet, jus etc. nettopp for å skape utfordringer for situasjonsforståelse og forsinke beslutningsprosesser. Rask utvikling : Teknologisk utvikling gjør det enklere for trusselaktører å tilpasse og forbedre sine metoder, noe som krever kontinuerlig oppdatering av forsvarsmekanismer. Dette medfører at forsvareren alltid ligger et skritt bak.

Den teknologiske utviklingen utfordrer nasjonal sikkerhet av flere grunner. Utviklingen av avansert teknologi som kunstig intelligens, droner og kvantedatamaskiner kan brukes både til sivile og militære formål. Dette skaper nye muligheter, men også nye sårbarheter. I tillegg medfører økt digitalisering av samfunn og infrastruktur at flere viktige funksjoner blir avhengige av teknologi, noe som øker risikoen for cyberangrep. Moderne teknologi som 5G-nettverk og IoT-enheter kan ha sikkerhetshull som kan utnyttes av trusselaktører. Økt avhengighet av teknologi gjør derfor samfunnet mer sårbart for teknologiske feil og angrep, noe som kan føre til store forstyrrelser i og cyberangrep kan lamme kritisk infrastruktur som strømnett, vannforsyning og kommunikasjonssystemer. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for nasjonal sikkerhet.

9.6 Desinformasjon og påvirkningsoperasjoner

Fremmede staters bruk av desinformasjon for å påvirke norsk offentlig debatt og svekke tilliten til myndighetene er en vedvarende trussel. Politiets sikkerhetstjeneste understreker at Russland og Kina aktivt driver desinformasjonskampanjer som tar sikte på å undergrave demokratiet og skape splittelse i det norske samfunnet, og samarbeidet mellom de to landene øker, også på dette området. NSM påpeker at desinformasjon ofte rettes mot politiske prosesser og valg, for å påvirke offentlige beslutninger. Den teknologiske utviklingen gjør det enklere å spre desinformasjon og påvirke opinionen, noe som kan destabilisere samfunn og undergrave tilliten til institusjoner.

Desinformasjon benyttes også til å skape mistillit mellom allierte land og forstyrre Norges utenrikspolitiske mål. Totalberedskapskommisjonen påpeker at det er viktig å utvikle en helhetlig nasjonal strategi som inkluderer både forebygging og respons på desinformasjon, slik at Norge bedre kan forsvare seg mot fremmede staters påvirkningsforsøk. Regjeringens kommende strategi for motstandskraft mot desinformasjon skal møte noen av disse utfordringene. Dette inkluderer å sikre tilgang til pålitelig informasjon for innbyggerne, samt styrking av samarbeidet mellom offentlige myndigheter og medieaktører for å motvirke spredning av falsk informasjon.

9.7 Kritisk infrastruktur som mål

Norges kritiske infrastruktur er sårbar for angrep fra fremmede stater. Ifølge NSM har både Russland og Kina vist stor interesse for å utnytte norske infrastrukturer, enten gjennom økonomisk kontroll eller direkte sabotasje. NSM understreker at beskyttelse av kritisk infrastruktur krever økt oppmerksomhet på både fysisk og digital sikring, inkludert styrket sikkerhet for nøkkelpersonell og forbedret overvåkning av strategiske anlegg.

Totalberedskapskommisjonen understreker at Norges rolle som stor energileverandør til Europa gjør denne infrastrukturen ekstra utsatt. Det er viktig å styrke redundans i kritisk infrastruktur, slik at samfunnets funksjoner kan opprettholdes selv ved angrep eller alvorlige hendelser. Dette innebærer blant annet utvikling av alternative forsyningslinjer og forbedret robusthet i energisystemer og transportnettverk.

Forsvarskommisjonen påpeker viktigheten av å sikre norsk infrastruktur mot trusler. Dette krever økt overvåkning og beskyttelse av samfunnskritiske funksjoner, samt en mer omfattende beredskap for å håndtere mulige sabotasjeangrep. I langtidsplanen for forsvarssektoren fremheves behovet for samarbeid mellom militære og sivile aktører for å sikre at infrastrukturen er godt beskyttet og at beredskapen kan tilpasses de skiftende truslene.

Totalberedskapskommisjonen fremhever også betydningen av å bygge opp beredskapslager og sikre redundante forsyningslinjer som en måte å redusere sårbarheten på. For å oppnå dette må Norge utvikle omfattende strategier som omfatter alle aspekter av kritisk infrastruktur, inkludert energiforsyning, transport og digitale nettverk. Beredskapstiltak bør inkludere kontinuerlig testing og evaluering for å sikre at alle systemer fungerer under press.

9.8 Innsiderisikoen og personellsikkerhet

Innsidere har ofte tilgang til sensitiv informasjon og systemer som er kritiske for nasjonal sikkerhet. Dette kan være tilgang til både sikkerhetsgradert og annen sensitiv informasjon, eller fysiske tilganger til objekt, infrastruktur eller informasjonssystemer. Trusselaktører kan utnytte menneskelige sårbarheter som økonomiske problemer, personlige konflikter eller ideologiske overbevisninger for å rekruttere innsidere. Dette gjør det mulig for dem å få tilgang til informasjon og ressurser som ellers ville vært utilgjengelige. Innsidere kjenner til interne systemer og rutiner, noe som gjør det lettere for dem å omgå både digitale og fysiske sikkerhetsbarrierer. Dette kan føre til alvorlige sikkerhetsbrudd. Innsidere kan være en nøkkelkomponent i cyberoperasjoner mot en virksomhet, spesielt når teknologiske sikkerhetstiltak blir mer avanserte. Økt geopolitisk spenning og økonomisk usikkerhet kan øke risikoen for innsidevirksomhet, da flere aktører kan være villige til å utnytte innsiderisiko for å oppnå sine mål. For å motvirke innsiderisiko er det viktig med hensiktsmessige sikkerhetstiltak, som sikkerhetsklarering, autorisasjon, og kontinuerlig sikkerhetsoppfølging av ansatte.

9.9 Oppsummering

Norge befinner seg i en farligere og mer uforutsigbar verden. Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og en tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter som USA og Kina om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt, preger vår tid. Digitaliseringen av samfunnet, bruk av sosiale medier, og utviklingen av ny teknologi, som kunstig intelligens og droner, utfordrer sikkerhet og beredskap på måter vi ennå ikke fullt ut overskuer. Klimaendringene både øker risikoen for naturfare her hjemme, og kan forsterke migrasjon og konflikter globalt. I møte med denne samfunnsutviklingen må Norge styrke sin samlede forsvarsevne. I det forebyggende sikkerhetsarbeidet er det viktig at vi sikrer motstandsdyktige militære og sivile systemer og at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig, at evnen til å understøtte militær innsats videreutvikles og at samfunnet evner å motstå sammensatte trusler.

Norge står overfor en rekke komplekse og dynamiske trusler som utfordrer nasjonal sikkerhet og stabilitet. Det omfattende trusselbildet, beskrevet i vurderingene fra EOS-tjenestene, Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, viser nødvendigheten av en helhetlig og koordinert innsats.

Sabotasje, desinformasjon, påvirkningsoperasjoner, instrumentalisert migrasjon fordekte investeringer i strategisk næringsvirksomhet, forstyrrelser i forsyningskjeder, innsidere i kommersielle eller offentlige virksomheter, samt hyppigere digitale angrep, er eksempler på virkemidler som trusselaktørene benytter seg av.

Det er avgjørende at Norge kontinuerlig tilpasser sin forsvars- og sikkerhetspolitikk for å kunne møte både dagens og morgendagens trusler.