3 Videre innsats


Campus Kronstad , Bergen. Byggherre: Statsbygg. Arkitekt/landskapsarkitekt: L2 Arkitekter AS/Asplan Viak AS. Foto: Stine Østby

Staten har viktige roller for å bidra til kvalitet i de bygde omgivelsene, både som premissgiver gjennom fastsettelse og forvaltning av overordnet politikk og regelverk, og som byggherre, eiendomsforvalter og bestiller av inventar og tjenester. Staten er også en støttespiller for kommunenes arbeid gjennom utvikling av kunnskap, veiledning, verktøy, pilotering og tilskuddsordninger.

Regjeringen vil følge opp denne strategien med fem hovedgrep som skal gi rom for kvalitet:

1. Styrket samordning av statlige sektorer og virkemidler
2. Bidra til plan- og byggesaksprosesser som gir kvalitet
3. Kompetanse og verktøy for arkitektonisk kvalitet
4. Løfte forbilder og stimulere til nytenkning
5. Forsterket arealplanlegging

Aktivitetsparken , Voss. Byggherre: Voss Herad. Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS. Foto: Gunnar Bergo

Hasle Tre , Oslo. Byggherre: Höegh Eiendom AS. Arkitekt/landskapsarkitekt/interiørarkitekt: Oslo Tre AS/Grindaker AS/Interiørarkitektur og design AS/Romlaboratoriet. Foto: Einar Aslaksen

1 Styrket samordning av statlige sektorer og virkemidler

Offentlig sektor stilles i økende grad overfor komplekse samfunnsutfordringer, som krever innovasjon i løsninger, arbeidsformer og metoder. By- og stedsutvikling og arkitektur er eksempler på fag- og politikkområder som ikke er én sektors hovedoppgave alene, men som krever samarbeid på tvers av sektorer. Mange departementer med underliggende virksomheter har ansvarsområder som direkte eller indirekte påvirker kvaliteten på de bygde omgivelsene. Det er et stort potensial for økt samarbeid og samordning av virkemidler på tvers av sektorene for å sikre en effektiv, samlet ressursnyttelse og økt samfunnsnytte.

Regjeringen vil etablere en faglig koordineringsgruppe for stedsutvikling og arkitektur i departementene, ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet med deltakere fra berørte departementer. Hensikten er å løfte betydningen av god arkitektur for samfunnsutviklingen og styrke det statlige arkitekturansvaret gjennom helhetstenkning, samordning, samarbeid og effektiv ressursutnyttelse. Gruppas bidrag vil særlig knyttes til koordinering av departementenes budsjetter og tildelings- og tilskuddsbrev til underliggende virksomheter.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil også revitalisere Forum for stedsutvikling – en tverrfaglig samarbeidsarena for departementer og statlige etater som ble opprettet i 2006 med hovedformål å styrke kommunenes kompetanse innen stedsutvikling. Forumet samarbeider med et fagnettverk med stedsutviklingskontakter i alle fylkeskommuner. De siste årene har deltakelse fra departementer og direktorater variert, og det har vært liten aktivitet. En del av den nye koordineringsgruppas arbeid vil være å legge rammene for at Forum for stedsutvikling revitaliseres og utvides med relevante representanter fra det statlige virkemiddelapparatet. Forumet skal videreføre arbeidet med å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet, og fremme den samfunnsmessige betydningen av stedsutvikling og gode fysiske omgivelser. Samordning og samarbeid skal stå sentralt, slik at statlige og regionale aktører bruker de samlede ressursene mest mulig treffsikkert og effektivt. Fylkeskommunene har ansvar for planfaglig veiledning av kommunene etter plan- og bygningsloven, og vil fortsatt være en særlig viktig samarbeidspartner for forumet.

Kommunal- og distriktsdepartementet har det statlige oppfølgingsansvaret for stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA), og bidrar til utvikling av DOGA som nasjonalt kompetansemiljø for arkitektur og pådriver for økt kvalitet i de bygde omgivelsene. DOGA skal videreutvikles som brobygger og møteplass på tvers av forvaltningsnivå, sektorer og fag, blant annet i oppfølgingen av samarbeidet i Forum for stedsutvikling og med fylkeskommunene.

Husbanken bidrar til kvalitet i det bygde miljø gjennom virkemidler som fremmer sosial bærekraft, boligfaglig nøkternhet og arkitektoniske kvaliteter som trygghet, fellesskap og livskvalitet. Flere av de økonomiske virkemidlene, for eksempel lån til boligkvalitet og investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, stiller krav til funksjonalitet og egnethet, og Husbanken legger vekt på kvaliteter som går utover tekniske minimumskrav. I tett dialog med kommunene, vektlegger Husbanken arkitektur med gode planløsninger og interiør, sosial infrastruktur, samt økonomisk bærekraft for beboerne.

Regjeringen har gitt Husbanken et utvidet og fornyet samfunnsoppdrag. Husbanken har fått nye oppgaver for å støtte kommunene i deres boligpolitiske arbeid og en forsterket fagrolle. Gjennom en kombinasjon av faglig veiledning og økonomiske virkemidler er Husbanken en sentral aktør for boligkvalitet og sosial bærekraft.


2 Bidra til plan- og byggesaksprosesser som gir kvalitet

Arkitekturen blir til gjennom en rekke beslutninger og tverrfaglige prosesser, i samspill mellom myndigheter og ulike aktører. Utvikling skjer gjennom ulike faser, fra et behov eller idé oppstår, gjennom planlegging og detaljering, til en fysisk løsning som bygges, kan brukes og oppleves. Avveining og balansering av de ulike kvalitetshensynene gjøres gjennom hele prosessen, og det tas en rekke valg underveis som påvirker resultatet til slutt.

Kompleksiteten i arealplanleggingen øker når mesteparten av ny utbygging skjer som fortetting og transformasjon. Utbygging i byer og tettsteder berører mange – både private og offentlige interessenter. Planleggingen blir stadig mer kunnskapsbasert, og kravene til dokumentasjon og detaljeringsgrad på planer har økt.

Aktørene som er involvert i plan- og byggesaksprosesser har ulike roller, og de kan ha ulike interesser. Kommunene er planmyndighet, med ansvar for å ivareta en helhetlig samfunnsutvikling i sitt lokalsamfunn, inkludert kvaliteten på det bygde miljø. Grunneiere og utbyggere kan foreslå reguleringsplaner og tiltak på egne eiendommer – innenfor de kommunale, regionale og statlige rammene som er gitt. Statlige og regionale myndigheter setter rammer for planlegging og arkitektur, og kan fremme innsigelser til reguleringsplaner dersom nasjonale og vesentlig regionale interesser ikke blir ivaretatt. Naboer og sivilsamfunn besitter ressurser og kunnskap om stedet og hensyn som bør ivaretas.

Regjeringen har høye ambisjoner om å få fart på boligbyggingen. Det er ingen motsetning å være opptatt av å sikre kvalitet, samtidig som byggekostnader og tidsbruk i plan- og byggeprosessene skal holdes nede. Regjeringen mener disse hensynene må ses i sammenheng. Det fordrer nytenkning, samarbeid og bred innsats, og regjeringen jobber med flere grep for å nå målsetningene.

Regjeringen har satt i gang flere forenklingstiltak som skal gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Direktoratet for byggkvalitet har blitt styrket for å få fart på arbeidet med digitalisering av plan- og byggesaksprosessen. Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt på høring lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler, og mer forutsigbar tidsfristberegning. Departementet har fått råd fra en arbeidsgruppe med næringen og kommunene om mulige forenklingstiltak for raskere boligbygging. Arbeidsgruppen leverte sin rapport med forslag til tiltak i starten av juni til vurdering av departementet.

Regjeringen bidrar også til å holde hjulene i gang når boligbyggingen er lav og gjennomfører flere tiltak for å gjøre kommunene bedre rustet til å ta sitt boligpolitiske ansvar, som å styrke Husbankens låneramme og samfunnsoppdrag. Det er også igangsatt tiltak for å sikre at vi bygger med et hundreårsperspektiv, i tråd med ambisjonene i denne strategien. For å bidra til varighet på bygninger, uterom og anlegg jobber regjeringen blant annet med å sikre at regelverket er tilpasset framtidige klimaendringer og videreutvikle Husbankens lån til boligkvalitet.

Nykronborg skole , Bergen. Byggherre: Bergen kommune. Arkitekt/landskapsarkitekt: Arkitektgruppen CUBUS AS. Foto: Stine Østby

3 Kompetanse og verktøy for arkitektonisk kvalitet

Mange kommuner har utfordringer med å sikre kompetanse og kapasitet til å gjennomføre sine lovpålagte oppgaver som planmyndighet. Flere kommuner har verken arkitektonisk kompetanse eller gode verktøy for å utvikle og styre lokale ambisjoner for forvaltning av eksisterende og utvikling av ny arkitektur, og uttrykker ønske om økt faglig bistand fra staten.

For å møte kompetanseutfordringene innenfor by- og stedsutvikling og kvalitet i de bygde omgivelsene, styrker regjeringen det faglige støtteapparatet rundt kommunene. Bedre samordning av det statlige virkemiddelapparatet, revitalisering av Forum for stedsutvikling, utvikling av Design og Arkitektur Norge (DOGA) som nasjonalt kompetansemiljø for arkitektur og Husbankens rolle som boligpolitisk aktør er viktige tiltak for å lykkes.

Kommunal- og distriktsdepartementet har bedt DOGA om å utvikle verktøy som kommunene kan bruke til å utarbeide egne lokale arkitektur- og byformingstrategier som en del av sitt planarbeid. Arbeidet skal baseres på innsikt om kommunenes behov for støtte i utvikling og bruk av ressurser som skal bidra til økt kvalitet på de bygde omgivelsene gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Resultatet vil utvikles i dialog med kommunesektoren, byggebransjen og relevante fagetater og organisasjoner. Målet er at verktøyene kan bidra til å gjøre det enklere for kommunene å jobbe aktivt med kvalitet i de bygde omgivelsene, og legge til rette for bedre dialog og økt forutsigbarhet i planprosessene.

Klima- og miljødepartementet utvikler en egen bevaringsstrategi for bygder og byers kulturmiljø, som etter planen skal tre i kraft i 2026. Strategien skal tilrettelegge for at kulturminner, kulturmiljøer og landskap blir bevart og brukt som en ressurs i samfunnsutviklingen. Strategien skal være et verktøy for en samlet innsats og et felles engasjement, og synligjøre kulturmiljøenes betydning for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Styrket kunnskap og kompetanse om verdiene som kulturmiljø representerer, vil kunne bidra til at de i større grad ivaretas og inkluderes som en verdifull ressurs i arealplanleggingen. Ved iverksetting av bevaringsstrategien skal arbeidet bidra til å forbedre rådgivning, styrke samarbeid og fremme deling og bruk av kunnskap om kulturmiljø.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et fagdirektorat og har kunnskap om byggkvalitet, gir departementet faglige råd og utarbeider beslutningsgrunnlag for politikkutvikling. DiBK bidrar til økt kompetanse gjennom å veilede kommuner, privatpersoner og næringen om byggeregler og byggesaksprosesser, blant annet om visuelle kvaliteter.

4 Løfte forbilder og stimulere til nytenkning

Planlegging, arkitektur og kreativitet er viktige bidrag i møte med nye samfunnsutfordringer. Endret befolkningssammensetning gir behov for nye løsninger i boliger og byrom, behov for å redusere utslipp og stanse tapet av natur utfordrer arkitekturen, og materielle og økonomiske ressurser må brukes mer effektivt. Regjeringen vil stimulere til innovasjon og løfte fram de som går foran – med nye fysiske løsninger og gode prosesser.

Regjeringen opprettet våren 2025 Statens arkitekturpris, som skal deles ut årlig av kommunal- og distriktsministeren. Hensikten er å hedre prosjekter som bidrar til gode, inkluderende og bærekraftige by- og bomiljøer, og som kan være til inspirasjon i utviklingen av norske byer og tettsteder.

Husbanken har en viktig rolle i å stimulere til kunnskapsutvikling, nytekning og innovasjon. I 2025 ga Husbanken for første gang ut Boligprisen. Hensikten med prisen er å berømme noen som har gjort seg særlig bemerket innenfor boligfeltet det siste året og som har bidratt med nytenking og boligløsninger som understøtter aktuelle boligpolitiske mål.

Regjeringen vil bidra til utvikling av innovasjonsprogrammet FutureBuilt, som gjennom forbildeprosjekter i ti storbykommuner viser at det er mulig å utvikle den bærekraftige og attraktive nullutslippsbyen. FutureBuilt stimulerer til nyskaping og endret praksis, og er en læringsarena og en åpen innovasjonsplattform for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere.

Regjeringen støtter opp om kommunene Oslo, Stavanger og Trondheim sitt mål om å være tilnærmet klimanøytrale innen 2030. Dette er en ambisjon kommunene jobber for sammen med over 100 andre europeiske byer under EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa. Regjeringen følger også opp EU-kommisjonens initiativ New European Bauhaus (NEB), som skal finansiere prosjekter med mål om å skape vakre, bærekraftige og inkluderende bomiljø. Programmene følges opp av Forskningsrådet i samarbeid med Innovasjon Norge og relevante departementer, med mål om å tilrettelegge for at utfordringene som prosjektene skal adressere og utlysningene som kommer fra EU gjøres relevante for norske søkere.

5 Forsterket arealplanlegging

Denne arkitekturstrategien er et første steg i å adressere hvorfor og hvordan vi kan jobbe strategisk med arkitektur som verktøy for attraktive, bærekraftige og inkluderende byer og lokalsamfunn. Samtidig som vi reduserer klimautslipp og nedbygging av natur gjennom fortetting og transformasjon, skal vi bygge med varige kvaliteter og ta vare på stedenes særpreg. Arealavveininger vil kreve stadig mer av oss.

Regjeringen ønsker å følge opp denne arkitekturstrategien med å igangsette arbeidet med en stortingsmelding om arealplanlegging og arkitektur. Arealbruk og det bygde miljø er virkemidler og ressurser som kan bidra til å gi framtidige svar på hvordan vi begrenser utslipp av klimagasser og tap av naturmangfold, møter endringer i demografi og nye sikkerhets- og beredskapsbehov, og omstiller økonomien. Arbeidet med en stortingsmelding vil inkludere en bred medvirknings- og innspillsprosess.

Mølledalsveien 64 , Bergen. Utbygger: Nordr AS. Arkitekt: Mad arkitekter AS. Foto: Kyrre Sundal/Mad arkitekter AS

Nansenløkka , Fornebu, Bærum. Utbygger: OBOS Nye Hjem AS/Nansenløkka Utvikling AS. Arkitekt/landskapsarkitekt: Add arkitekter AS/Transborder Studio AS/SLA Norge AS. Foto: FutureBuilt

Vertikal Nydalen , Oslo. Utbygger: Avantor AS. Arkitekt/landskapsarkitekt: Snøhetta AS/Lala Tøyen AS. Foto: Lars Petter Pettersen/Snøhetta

Molde torg og sjøfront , Molde. Byggherre: Molde kommune. Landskapsarkitekt: Molde kommune/Norconsult AS. Tittel kunstverk: Togetherness. Kunstner: Jacob Dahlgren. Foto: Arne Strømme