1 Innledning
Ola Frosts veg 5 , Trondheim. Utbygger: Frost Eiendom AS. Arkitekt: Arc arkitekter AS. Foto: Stine Østby
Skakkeringen aktivitetsanlegg , Etnesjøen. Byggherre: Etne kommune. Arkitekt/landskapsarkitekt: Local AS/PIR2 AS. Foto: Arkitekturfoto ved Artishot
Hvorfor en arkitekturstrategi?
Arkitektur er rammen rundt folks hverdagsliv. Bygging av boliger og forming av lokalsamfunn handler grunnleggende sett om å bidra til utvikling av byer og tettsteder der folk skal bo, jobbe og leve gode liv.
Arkitektur omfatter i vid forstand alle menneskeskapte omgivelser, både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, og om helheten i byer, tettsteder og landskap.
Det er behov for økt boligbygging og flesteparten av boligene skal bygges gjennom fortetting og transformasjon. Med boligbygging følger behov for teknisk, sosial og blågrønn infrastruktur. By- og stedsutvikling, planlegging og arkitektur må ses i sammenheng.
Fortetting har vært et sentralt arealpolitisk mål i over tretti år, og er det fortsatt. Effektiv arealbruk, mer transformasjon og ombruk er viktig for å redusere forbruk, klimagassutslipp og tap av natur og kulturmiljø. Planlegging og arkitektur er sentrale verktøy i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
Det er også motstand mot fortetting, og i den senere tid har kritikken økt både fra forskere og folkelige bevegelser. De siste årenes debatt om arkitektur og kvalitet i nybygde nabolag har løftet fram noen svakheter ved siste tiårs fortetting i og rundt byer og tettsteder. Flere steder har fortettingen bidratt til nedbygging av naturområder, vært lite stedstilpasset og av mange opplevdes som å forringe eksisterende by- eller bomiljø.
Forming av omgivelsene er et viktig virkemiddel for å oppnå ønskede endringer. Regjeringen vil med denne strategien ikke definere hva god arkitektur er , men rette oppmerksomhet mot hva arkitekturen kan gjøre . Arkitekturen kan bidra til å løse samfunnsoppdrag i mange sektorer og på alle forvaltningsnivåer.
Menneskers livskvalitet bør alltid være i fokus . Arkitektur gir svar på våre fysiske og sosiale behov – som for eksempel å bo, bevege seg eller samles. På sitt beste kan god arkitektur bidra til mer mangfold, tilgjengelighet og inkludering i bygninger og byrom.
Kvalitet trenger ikke være fordyrende . Kvalitet kan oppleves å være motstridende med behovet for å holde kostnadene nede og byggetempoet oppe. Målet er at varige kvaliteter i de fysiske omgivelsene i byer og tettsteder ikke skal forsinke eller fordyre byggeprosessene. Tydelige ambisjoner fra start i et byggeprosjekt kan øke kvaliteten og redusere kostnadene.
Regjeringens ambisjon er at strategien skal bidra til arkitektur med varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter. For å følge opp ambisjonen har regjeringen fem hovedgrep som skal gi rom for kvalitet:
- Styrket samordning av statlige sektorer og virkemidler
- Bidra til plan- og byggesaksprosesser som gir kvalitet
- Kompetanse og verktøy for arkitektonisk kvalitet
- Løfte forbilder og stimulere til nytenkning
- Forsterket arealplanlegging
Vervet, Verftsparken og Slipptorget , Tromsø. Utbygger: Vervet AS. Arkitekt/landskapsarkitekt: LPO arkitekter AS/Lo:Le landskap AS. Foto: Michály Stefanovicz
Roller og ansvar
De bygde omgivelsene utvikles i samspill mellom lokalt selvstyre, statlige rammer, private initiativ og investeringer og innbyggermedvirkning. Det er i all hovedsak kommuner og private aktører som står for forvaltning, planlegging og bygging i byer og tettsteder.
Staten har ulike roller og ansvar for å bidra til kvalitet i de bygde omgivelsene. Statlige sektorer legger rammebetingelser for arkitekturen gjennom regelverk, normer og standarder. Staten er overordnet plan- og bygningsmyndighet. Statlige aktører er byggherrer og eiendomsforvaltere for statlige bygninger og infrastruktur. Staten legger til rette for kunnskap, forskning og innovasjon, og har en viktig rolle som pådriver og veileder for andre.
Flere departement har ansvar for arkitektur innenfor sine sektoransvar. De bygde omgivelsene angår oss på tvers av samfunnsområder. Kommunal- og distriktsdepartementet har i tillegg koordineringsansvar for politikkområdet.
Med denne strategien oppfordrer regjeringen til engasjement og handling hos alle involverte. Strategien er relevant for aktører og fagområder som bidrar til hvordan vi i fellesskap forvalter og former våre fysiske omgivelser, og den er ikke avgrenset til arkitekturfagene alene.
Strategien er et startpunkt for videre innsats. By- og stedsutvikling og arkitektur trenger økt oppmerksomhet. Vi håper strategien vil bidra til inspirasjon og gi et løft for alle som jobber med å utvikle kvalitet i de bygde omgivelser.
Innholdet i strategien bygger på innsikt fra møter og samtaler med kommuner, arkitektbransjen, bygge- og eiendomsaktører og organisasjoner. Samt utredninger, skriftlige innspill kommunal- og distriktsdepartementet har mottatt til strategiarbeidet, «Arkitekturløftet» fra innspillsforumet for arkitektur, bokvalitet og nabolag og arbeidet til en interdepartemental arbeidsgruppe for arkitektur.
Bentsebrua skole , Oslo. Byggherre: Oslobygg. Arkitekt/landskapsarkitekt: Holar Ola Roald AS/Gullik Gulliksen AS. Foto: Benjamin A. Velure
Wesselkvartalet , Asker. Utbygger: Wesselkvartalet AS. Arkitekt/landskapsarkitekt: Vigsnes + Kosberg++ arkitekter AS/Gullik Gulliksen AS. Fotograf: Nils Petter Dale
Hasle Tre , Oslo. Byggherre: Höegh Eiendom AS. Arkitekt/landskapsarkitekt/interiørarkitekt: Oslo Tre AS/Grindaker AS/Interiørarkitektur og design AS/Romlaboratoriet. Foto: Einar Aslaksen
Kristian August gate 13 , Oslo. Utbygger: Entra ASA. Arkitekt/landskapsarkitekt: Mad AS/Asplan Viak AS. Foto: Kyrre Sundal/Mad arkitekter AS