4 Mediehenvendelser

4.1 Mediehenvendelser i rettssaker

Sivile rettssaker går som hovedregel for åpne dører, og det er ofte oppmerksomhet fra media om viktige saker. Mange av de som saksøker staten er aktive i offentligheten, og domstolene er også i økende grad opptatt av åpenhet. Partenes sluttinnlegg er normalt offentlige, og domstolene strømmer i økende grad viktige rettssaker.

Forvaltningsorganet og Regjeringsadvokaten skal løpende holde hverandre orientert om alle henvendelser fra media, og det bør tidlig etableres dialog mellom kommunikasjonsavdelingen i organet og kommunikasjonsansvarlig hos Regjeringsadvokaten.

I noen sammenhenger kan det være ønskelig å få frem statens syn på saken for offentligheten, og kunne forklare grunnene til at man står i retten, få frem faktum og sikre legitimitet.

I saker der det forventes medietrykk, bør det legges en plan for håndtering av henvendelser før og under hovedforhandling, og i forbindelse med domsavsigelsen.

Forvaltningsorganet er ansvarlig for saken, også etter at den har havnet i domstolene. Dette omfatter i utgangspunktet også håndtering av mediehenvendelser. I noen saker er det imidlertid naturlig at advokaten gir uttalelser til media. Den praktiske mediehåndteringen bør derfor avtales nærmere i den enkelte sak.

For Regjeringsadvokatens interne rådgivning til forvaltningsorganet underveis i rettssaken, f.eks. knyttet til spørsmål om anke eller forlik, gjelder samme prinsipper for offentlighet og omtale utad som ved annen rådgivning.

4.2 Mediehenvendelser i rådgivningssaker

Regjeringsadvokaten er undergitt alminnelig taushetsplikt for advokater, og vil verken bekrefte eller avkrefte at en sak er forelagt dem. Det er fast og langvarig praksis for at Regjeringsadvokatens råd heller ikke omtales av forvaltningsorganet.