2 Rådgivningssaker

2.1 Rettslig rådgivning i staten

Ethvert statlig forvaltningsorgan har som hovedregel selv ansvar for å inneha den nødvendige juridiske kompetanse og kapasitet til å utføre alle oppgaver på sitt fagområde.

Dersom et departement har behov for ekstern juridisk bistand, er det flere kompetansemiljøer i forvaltninger man kan henvende seg til for å få råd. Det omfatter Regjeringsadvokaten, Lovavdelingen i JD, og juridiske miljøer i fagdepartementene, slik som Rettsavdelingen i UD (folkerett), Konkurransepolitisk avdeling i NFD (statsstøtte m.m.) eller Arbeidsgiverpolitisk avdeling i DFD.

Det enkelte organ har selv ansvar for saksbehandling og konklusjon, også der det innhentes rettslige råd fra Regjeringsadvokaten eller andre fagmiljøer.

2.2 Regjeringsadvokatens rådgivningsrolle

Regjeringsadvokatens rådgivningsrolle kommer i tillegg til oppdraget som prosessfullmektig, og utøves så langt det er kapasitet og kompetanse til det.

Regjeringsadvokaten gir rettslige råd på de fleste rettsområder. Hvor omfattende råd det er snakk om, beror på sakstypen og tiden som står til rådighet. I noen tilfeller vil korte råd være tilstrekkelig – muntlig eller på e-post. I andre situasjoner kan det være behov for skriftlig utredning.

I større saker, der det forventes å være behov for mer omfattende bistand, må Regjeringsadvokaten kobles på tidlig nok til at det er tilstrekkelig tid til å foreta en forsvarlig vurdering.

Regjeringsadvokatens rettslige rådgivning er intern og fortrolig. Regjeringsadvokaten vil aldri omtale den utad, og det skal heller ikke vises til den utad av det organet som har innhentet råd, med mindre dette er særskilt vurdert og avklart.

Før Regjeringsadvokaten kontaktes, bør forvaltningsorganet vurdere nødvendigheten av å forelegge saken for Regjeringsadvokaten fremfor å håndtere saken selv. Regjeringsadvokaten kan ikke anmodes om å overta forvaltningsorganets saksbehandling.

Regjeringsadvokaten er hele statsforvaltningens advokat og skal ivareta fellesskapets interesser. Regjeringsadvokaten kan ikke opptre som rettslig rådgiver for ett forvaltningsorgan for å løse uenigheter med et annet statlig forvaltningsorgan. Dersom det er ulike standpunkter i forvaltningen, skal Regjeringsadvokaten alltid informeres om dette, og dersom to organer er uenige, bør anmodningen til Regjeringsadvokaten som hovedregel fremmes i fellesskap.

2.3 Anmodning om råd

Det er kun regjeringen og departementene som direkte kan be Regjeringsadvokaten om råd. Anmodninger fra underordnede organer skal gå gjennom fagdepartementet. Dette er også viktig for å oppfylle kravene til fortrolighet rundt rådgivningen.

Anmodninger om korte juridiske råd kan fremsettes per telefon eller e-post, og kan da rettes enten til fagansvarlig advokat på det enkelte rettsområdet, til en av de ledende advokatene, eller – i særlig viktige saker – til regjeringsadvokaten selv.

Anmodninger om mer omfattende bistand skal som hovedregel være skriftlig, og bør da inneholde:

1. En beskrivelse av sakens faktiske bakgrunn med henvisning til relevante saksdokumenter, herunder en beskrivelse av eventuell uklarhet rundt eller uenighet om faktiske forhold.
2. En redegjørelse for det rettslige rammeverket.
3. Hvilket eller hvilke spørsmål det er ønskelig at Regjeringsadvokaten vurderer. Det er ikke tilstrekkelig at saken oversendes med anmodning om «uttalelse om de spørsmålene saken reiser».
4. Organets foreløpige vurdering av de rettsspørsmål saken reiser, og begrunnelsen for det. Er det ikke tatt standpunkt, bør departementet forklare hvorfor det er tvil om løsningen.
5. Om det foreligger uenighet med andre statlige forvaltningsorganer, herunder om anmodningen er koordinert med vedkommende organ.
6. I hvilken grad saken haster, og om det løper saksbehandlingsfrister, foreldelsesfrister mv.
7. Hvem som er kontaktperson hos forvaltningsorganet.

Saksdokumenter som det vises til i anmodningen og andre saksdokumenter av betydning for oppdraget oversendes sammen med anmodningen.

Inneholder saken børssensitiv, forretningssensitiv eller gradert informasjon bør det gjøres særskilt oppmerksom på dette allerede ved oversendelsen.

Skriftlige anmodninger om råd sendes på e-post til postmottak@regjeringsadvokaten.no eller på en av måtene angitt i punkt 1.5.2.

2.4 Regjeringsadvokaten, Lovavdelingen eller andre departementer?

Når et departement har behov for ekstern juridisk bistand, må det vurdere hvor denne bistanden bør innhentes fra.

Regjeringsadvokatens rådgivning er først og fremst knyttet til oppdraget som statens prosessfullmektig. Dersom det er sannsynlig at det vil kunne oppstå rettslig tvist om en sak, bør derfor Regjeringsadvokaten kobles inn, for å kunne vurdere prosessrisiko og rettslig handlingsrom. Det samme gjelder generelle og prinsipielle rettsspørsmål som kan ha betydning for statens rettslige posisjon i andre saker eller på andre områder, med mindre det er mer naturlig å koble inn Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet eller andre.

Oppgavefordelingen mellom Regjeringsadvokaten og Lovavdelingen er ikke alltid skarp, og er avhengig av sakens karakter. Generelle tolkningsspørsmål som oppstår uavhengig av rettssaker, bør fortrinnsvis forelegges Lovavdelingen. Det samme gjelder dersom forvaltningsorganet ønsker rettslige råd som skal kunne offentliggjøres, eller vises til utad. Ved tvil kan man forhøre seg med Regjeringsadvokaten og Lovavdelingen om hvem som mest hensiktsmessig kan bistå.

Dersom det er rettsspørsmål som faller inn under andre departementers særlige fagansvar, bør rettslig bistand innhentes der. Det kan f.eks. gjelde bistand fra Rettsavdelingen i UD i folkerettslige spørsmål, eller fra NFD i statsstøttesaker.

2.5 Bruk av private advokatfirmaer

Dersom det er nødvendig for å ivareta offentlige interesser, og det ikke er mulig å få tilstrekkelig bistand internt i det offentlige, kan det ved særlig behov også innhentes råd fra private advokatfirmaer. I slike saker må organet være bevisst på hvilke oppgaver som eventuelt bør settes ut. Slik bistand bør primært begrenses til rettsområder der private vil ha særlige forutsetninger, som f.eks. selskapsrett og visse typer privatrett.

Dersom det er tale om prinsipielle offentligrettslige spørsmål, bør alltid Regjeringsadvokaten, Lovavdelingen eller andre offentlige rettslige miljøer kobles inn. Slik involvering bør fortrinnsvis skje før oppdraget settes ut, men uansett når den eksterne uttalelsen foreligger, for å sikre at de vurderingene som er gjort også tar hensyn til statens samlede interesser i saken. Det må settes av tilstrekkelig tid til slike konsultasjoner.

Når det gjelder utredning av behov for lovendringer, skal dette normalt skje i departementet i form av utarbeidelse av et høringsnotat, ved nedsetting av et lovutvalg eller gjennom et utredningsoppdrag. Det skal utvises forsiktighet med bruk av private advokatfirmaer til slike oppgaver. Dersom det likevel vurderes, bør Lovavdelingen konsulteres i forkant.

Departementene bør ikke inngå generelle rammeavtaler med private firmaer om bistand til rettslige spørsmål som et forvaltningsorgan må forutsettes å kunne håndtere selv, eventuelt med bistand fra andre offentlige rettslige miljøer. I den grad det likevel anses aktuelt å inngå denne type rammeavtaler, bør Regjeringsadvokaten konsulteres.