Om frihandelsavtaler

Norge og EFTA
Norge er medlem av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), sammen med Island, Liechtenstein og Sveits. De fleste av Norges frihandelsavtaler er forhandlet sammen med de andre EFTA-statene. Hovedårsaken til at Norge har valgt å forhandle gjennom EFTA-samarbeidet er at EFTA samlet sett fremstår som et større marked og som en mer interessant handelspartner. Les mer om EFTA her

Hvorfor frihandelsavtaler?
Stadig flere land inngår regionale eller bilaterale frihandelsavtaler. Denne utviklingen kan føre til at norske eksportører møter mindre gunstige betingelser enn deres konkurrenter fra andre land. For Norge har det vært særlig viktig å oppnå like gode vilkår som det EU har oppnådd i sine frihandelsavtaler, for å sikre konkurransedyktige vilkår for norske eksportører i forhold til EUs eksportbedrifter. I de senere år har Norge i økende grad lagt vekt på å etablere handelsavtaler med land av økonomisk betydning, uavhengig av EUs prioriteringer. Derfor prioriteres forhandlinger om handelsavtaler med land som antas å kunne gi det største bidraget til økt handel og verdiskaping.

Handelsavtalene er ment å redusere handelsbarrierene i de landene vi forhandler med, for å øke norsk eksport av varer og tjenester. I arbeidet med EFTAs handelsavtaler prioriterer Norge økt markedsadgang for industrivarer, fisk og tjenester.

Fra norsk side vektlegges også temaer som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning.

Spørreundersøkelse blant norske eksportbedrifter og speditører
Undersøkelser utført av Nærings- og fiskeridepartementet og Tolletaten i samarbeid med EFTA viser at norske eksportbedrifter ikke fullt ut utnytter toll-preferansene som ligger i handelsavtalene. For å få en bedre forståelse av hvorfor det er slik og hva som kan gjøres med dette, utførte Kantar Public i 2023 en spørreundersøkelse blant eksportbedrifter og speditører i Norge på oppdrag fra NFD. Spørreskjemaene ble utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Tolletaten og Innovasjon Norge. Lenke til undersøkelsen

EFTA monitor om bruken av toll-preferanser for varer i handelsavtaler
Monitor om bruk av tollpreferansene i handelsavtaler er basert på handelsstatistikk for 3 år tilbake i tid som er utvekslet med våre frihandelspartnere. Monitor gir informasjon om handel som finner sted under ordinær tollsats (MFN) og under frihandelstollsats (FTA). Formålet med Monitor er å kartlegge den faktiske bruken av handelsavtalene for å gi myndighetene oversikt over hvordan avtalene «fungerer i praksis» i form av konkrete tall. Den viser hvilke besparelser på toll som eksportører og importører har oppnådd, og hvilke besparelser som kan oppnås gjennom avtalene.

Individuelle Monitor rapporter for Island, Norge og Sveits/Liechtenstein gir detaljert oversikt om utnyttelsen av toll-preferansene under handelsavtalene mellom EFTA-landene, både samlet og individuelt, og henholdsvis EU, Storbritannia, EFTAs partnerland utenfor EU og mellom EFTA-landene. Lenke til Monitor

EFTAs handelsavtaler og WTO
Verdens handelsorganisasjon (WTO) er Norges handelspolitiske hovedprioritet. Norges arbeid gjennom EFTA for å forhandle frem handelsavtaler er et supplement til Norges arbeid i WTO. EFTA-avtalene står derfor ikke i motsetning til WTO, men utfyller norske WTO-forpliktelser.

Frihandelsavtalene bygger på det multilaterale WTO-regelverket og går lengre enn WTO-regelverket på enkelte områder.

Hva er omfattet av en handelsavtale?
Handelsavtaler regulerer forhold som er relevante for handelen mellom partnerlandene. Det har vært en stor utvikling i innholdet i EFTAs frihandelsavtaler. Fra primært å dekke handel med varer vil dagens frihandelsavtaler vanligvis også inneholde bestemmelser om handel med tjenester, investeringer, tvisteløsning, offentlige anskaffelser, immaterialrett, konkurranse samt handel og bærekraftig utvikling.

Handel og bærekraftig utvikling
EFTA-statene ble i 2010 enige om et kapittel om handel og bærekraftig utvikling som skal fremlegges i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. Kapitlet omfatter temaene miljø og arbeidstakerrettigheter og er ment å skape en arena for å ta opp problemstillinger knyttet til handel og bærekraftig utvikling mellom partene. Kapitlet fastslår at partene skal etterleve grunnleggende prinsipper i henhold til sine internasjonale forpliktelser på dette området. Les mer om handel og bærekraftig utvikling her.