2 Innledning
Sahel-regionen har de siste årene gjennomgått dramatiske endringer som skaper mer utfordrende rammevilkår for norsk engasjement. Terrortrusselen er blitt mer kompleks, det har funnet sted en serie militærkupp, FN-operasjonen MINUSMA er avviklet, regionale samarbeidsordninger er under press, og fredsavtalen for Mali (Alger-avtalen) er sagt opp. Sahel har de siste årene også fått økt geopolitisk betydning og det vektlegges stadig tyngre at regionen er på NATO-alliansens sørlige flanke. Dette har implikasjoner for vår innsats i regionen og det er derfor behov for en ny Sahel-strategi.
Dagens utfordringer i regionen omfatter blant annet voldelig ekstremisme, kupp, styresettproblemer, økt geopolitisk rivalisering og polarisering, anti-vestlig retorikk, samt undergravende russisk innblanding og militært engasjement. Underliggende faktorer som vedvarende fattigdom, matusikkerhet, mangel på utvikling og virkninger av klimaendringene gjør situasjonen enda vanskeligere. Disse utfordringene bidrar til konflikter, forverring av humanitære lidelser og økt risiko for irregulær migrasjon. Situasjonen vil bli ytterligere forverret dersom utfordringene brer seg til kyststatene. Dette berører norske interesser.
På kort sikt er hovedfokuset for vårt engasjement å få reversert den negative utviklingen, håndtere humanitære utfordringer, styrke matsikkerhet, bidra til stabilisering og styrke lokal evne til å bekjempe voldelig ekstremisme. Samtidig må det legges til rette for langsiktig bærekraftig utvikling samt bidra til å styrke rettstaten, demokratisk utvikling, menneskerettigheter og likestilling. Slik innsats er også viktig for å bidra til å forebygge irregulær migrasjon. Sikkerhetssituasjonen er krevende, og gjør innsatsen for personell på bakken utfordrende. Ikke-demokratiske styresmakter vanskeliggjør direkte bistandssamarbeid. Norsk innsats i Sahel vil derfor i større grad bli kanalisert gjennom sivilt samfunn og multilaterale institusjoner. Gjennom opprettelsen av en ambassade i Dakar, vil det norske Sahel-engasjementet få et bredere regionalt tilsnitt.
Norge har vært engasjert i Sahel i flere tiår, og har hatt omfattende humanitær innsats og utviklingsbistand i regionen. Engasjementet startet med innsats for matsikkerhet i deler av regionen på 1980-tallet. Norge besitter kompetanse som kan være etterspurt, herunder på lokalt klimatilpasset matproduksjon, utdanning og energi. Sahel er et av de mest sårbare områdene i verden for klimaendringer, med mer omfattende tørke, flom, og sand- og støvstormer. Norges innsats for å bevare skog i Afrika vil kunne ha innvirkning på nedbørsmengder, noe som er viktig for å sikre matproduksjon . Norsk engasjement i Sahel er blitt verdsatt av våre partnere.
Den politiske dimensjonen fikk økt aktualitet etter statskuppet i Mali i 2012 og terrorangrepet i In Amenas i Algerie våren 2013. I likhet med nære partnere, søkte Norge å utvikle en helhetlig tilnærming til utfordringene i Sahelregionen for å fange opp underliggende årsaker til fattigdom, ustabilitet og ekstremisme. I 2018 utarbeidet Utenriksdepartementet en egen Sahel-strategi, som ble fornyet i 2021 og var ment å ha en varighet på fem år (2021–2025). I denne strategien ble det lagt stor vekt på norsk innsats i FN-operasjonen MINUSMA i Mali og konsolidering av fredsavtalen for landet. Siden da er rammevilkårene drastisk endret. Som en konsekvens av dette, la Norge ned ambassaden i Bamako i Mali i desember 2023, og opprettet en ny ambassade i Dakar i Senegal i september 2024.
Siden utfordringene i økende grad er grenseoverskridende, legger strategien mer vekt på en regional tilnærming. Hovedfokus vil fortsatt være de fem landene som utgjorde en del av G5 Sahel (Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad), samtidig som det nå også åpnes for forebyggende innsats i kyststatene. Med kyststatene menes landene i Vest-Afrika som har grense til G5 Sahel-land.
Strategien er organisert rundt tre hovedinnsatsområder, med tilhørende leveranser. Strategien omtaler hvem vi sikter å arbeide med (partnerskap), og ser nærmere på risiko og dilemmaer i det videre engasjementet. Sahel-strategien gjelder for perioden 2024–2030.
Sahel-strategien bygger på føringene fra Afrika-strategien , og må ses som en del av den overordnede norske innsatsen i Afrika. Strategien legger også til grunn relevante styringsdokumenter, slik som matsikkerhetsstrategien «Kraftsamling mot svolt «, klimatilpasningsstrategien «Klima, sult og sårbarhet», handlingsplan for Kvinner, Fred og Sikkerhet (2023–2030) , handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling , strategisk rammeverk for norsk innsats i sårbare stater og regioner og den reviderte strategien for norsk humanitær politikk .