3 Forslag om godkjenning av endring av tidligere godkjente materiellinvesteringsprosjekter

3.1 Prosjekt 2559 Landbasert transportstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet anskaffes det nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal MAN Military Vehicles. Det er så langt mottatt og overført 109 vogner fra leverandøren til Forsvaret. Resterende vogner er under overføring til Forsvaret.

Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe 340 nye lastevogner i ulike versjoner. Om lag 500 av Scaniavognene i best tilstand skal levetidsforlenges. Dette arbeidet pågår, og gjøres i stor grad gjennom kjøp av reservedeler og komponenter som står i fare for å gå ut av produksjon.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 7 S (2024–2025) til Prop. 1 S (2024–2025) ble kostnadsrammen for prosjektet økt for å muliggjøre en anskaffelse av ytterligere ca. 100 lastevogner til Forsvaret.

Som følge av en donasjon av materiell til Ukraina er det behov for å gjenanskaffe lastevogner og containere. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme foreslås derfor økt med 16 mill. kroner til 3 388 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Prosjektets styringsramme settes til 3 261 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

3.2 Prosjekt 5447 Artillerisystem 155 mm

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet har anskaffet 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, materiell for utdanning og logistikk til Brigade Nord. Leveranser av artillerisystemene startet i 2019 og ble fullført i 2020. Det nye artillerisystemet erstattet M109-systemet som ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Det nye systemet har evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble det vedtatt å tilføre ytterligere skyts og ammunisjonskjøretøy til Hæren. Tilleggsanskaffelsen er iverksatt gjennom utløsing av en opsjon som ligger i den opprinnelige inngåtte kontrakten. Tilleggsanskaffelsen er planlagt levert innen 2026.

Gjennom behandlingen av gjeldende langtidsplan for Forsvaret ble det besluttet å opprette Finnmarksbrigaden. Brigaden skal etableres med bl.a. en artilleribataljon, og denne planlegges utrustet med 24 skyts av samme type som allerede er levert Brigade Nord. Også denne tilleggsanskaffelsen gjøres gjennom utløsing av en opsjon i den opprinnelige kontrakten.

Den planlagte anskaffelsen av artilleri til Finnmarksbrigaden vil bli finansiert innenfor den avsatte rammen i gjeldende langtidsplan. For tiden pågår en konseptvalgutredning for Finnmarksbrigaden. Arbeidet med denne har avdekket noe usikkerhet knyttet til driftskostnader, og Forsvaret har derfor anbefalt at det nå anskaffes 24 skyts til brigaden. En eventuell ytterligere anskaffelse av skyts og ammunisjonskjøretøy vil bli vurdert etter at konseptvalgutredningen for Finnmarksbrigaden er ferdigstilt.

Ved inngåelse av kontrakten måtte leverandøren forplikte seg til industrielt samarbeid med Norge. Forpliktelsen vil bli økt tilsvarende verdien på opsjonen som nå planlegges utløst.

Prosjektets kostnadsramme foreslås økt med 5 650 mill. kroner til 11 117 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift for anskaffelse av 24 skyts med tilhørende reservedelsbeholdning. Prosjektets styringsramme settes til 10 514 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

3.3 Prosjekt 6359 Fremtidig maritim minemottiltakskapabilitet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2023–2024) til Prop. 1 S (2023–2024). Prosjektet skal anskaffe en ny maritim minemottiltakskapasitet til Sjøforsvaret basert på autonome og ubemannede systemer.

Maritim minemottiltakskapabilitet gir Forsvaret evne til å oppdage og uskadeliggjøre miner og sprenglegemer i havet. En relevant minemottiltakskapabilitet er viktig for å kunne manøvrere egne maritime styrker, og ikke minst for mottak av allierte forsterkninger som fremføres med sjøtransport til Norge.

Gjennom arbeidene med ny langtidsplan for forsvarssektoren ble det vurdert at den godkjente minemottiltakskapabiliteten er for liten, sett i forhold til de operative behov som en ny sikkerhetspolitisk situasjon tilsier.

Det foreslås derfor å utvide omfanget av prosjektet med flere systemer og mer materiell for å sørge for at det er tilstrekkelige ressurser til å sikre bevegelsesfrihet i norske farvann også i en krise eller krig, og at det er mindre fare for stopp i en operasjon på grunn av utilsiktede feil med utstyret. Utvidelsen sørger for at det er nok materiell til både å stille styrker tilgjengelig for operasjoner utenlands, dersom dette blir nødvendig, og drive styrkeproduksjon samtidig.

Prosjektet har gjennomgått fornyet ekstern kvalitetssikring og kvalitetssikrer støtter endringen, og finner omfangsøkningen godt begrunnet og forankret i den strategiske opprustningen av Forsvaret. Øvrige risikofaktorer knyttet til tid og kost for gjennomføringen av prosjektet påpekt gjennom kvalitetssikringen følges opp av Forsvarsdepartementet i gjennomføringen av prosjektet.

Det gjennomføres i tillegg to tiltak innen eiendom, bygg og anlegg (EBA) på Haakonsvern og Ramsund. Disse gjennomføres innenfor Forsvarsdepartementets fullmakter. Planlagt samlet kostnadsramme for disse er 335 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

Prosjektets kostnadsramme foreslås økt med 3 970 mill. kroner til 8 737 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Prosjektets styringsramme settes til 7 492 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

3.4 Prosjekt 6380 Kystjegerkommandoen oppgradering

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Prosjektet skal anskaffe nødvendig materiell og eiendom, bygg og anlegg slik at Kystjegerkommandoen kan utvikle seg i samsvar med Stortingets vedtatte ambisjon.

Gjennom arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren ble det vurdert at en ytterligere styrking av Kystjegerkommandoen, som en del av helheten i langtidsplanen, bør prioriteres. Økningen vil gi økt evne til overvåkning og bidra til situasjonsforståelse og økt redundans. Økningen vil også gi enklere og mer kosteffektiv drift og vedlikehold av materiell gjennom investeringer i eiendom, bygg- og anlegg. Prosjektets kostnadsramme foreslås økt med 344 mill. kroner til 2 980 mill. kroner. Prosjektets styringsramme settes til 2 526 mill. kroner inkludert merverdiavgift.