4 Omfang og virkninger av konflikten

Parat/YS iverksatte streiken 19. februar med uttak av en redningsmann med base på Flesland. Den 3. mars ble det varslet opptrapping av streiken med uttak av ytterligere en redningsmann ved samme base med virkning fra 8. mars.

Departementet har hatt løpende kontakt med Energidepartementet, og har mottatt rapporter om streikens konsekvenser fra Havindustritilsynet. Departementet har også vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Torsdag 6. mars vurderte Havindustritilsynet at streikeuttaket ikke fikk umiddelbare konsekvenser for brønnaktiviteter og beredskap. På bakgrunn av Havindustritilsynets vurdering, konkluderte Energidepartementet med at «streiken p.t. ikke har alvorlige konsekvenser for petroleumsvirksomheten».

Natt til lørdag 8. mars opplyste Havindustritilsynet via Energidepartementet om at de hadde mottatt ny informasjon: Redningsmannen som var tatt ut i streik med virkning fra 8. mars stod oppført som ansvarlig redningsmann i driftstillatelsen Bristow har fra Luftfartstilsynet for å kunne operere SAR-helikoptre på norsk sokkel. Konsekvensene av streikeuttaket var derfor at Bristow ikke hadde gyldig tillatelse til å fly SAR-helikoptrene. Basert på Havindustritilsynets opplysninger, vurderte Energidepartementet at streiken ville få alvorlige konsekvenser for liv og helse fra midnatt 7. mars.

Av oppdatert rapport av 8. mars fremgår det at Havindustritilsynet vurderte situasjonen slik:

Bortfall av SAR-beredskap vil, avhengig av hvilke SAR-anordninger som er berørt, påvirke beredskapen til flere operatører. Etter det vi kjenner til er SAR-beredskapen på 5 av 6 områdeberedskapsområder satt ut av funksjon som følge av streiken. Det vil si alle utenom Halten-Nordland og at store deler av norsk sokkel vil være omfattet av streiken.

Under forutsetning av at operatørenes SAR helikoptertjenester ikke er tilgjengelig for store deler av sokkelen, så vil dette ramme operatørenes evne til å redde liv (jf. aktivitetsforskriften § 77 c)) dersom det oppstår fare- og ulykkeshendelser. SAR har en viktig funksjon for å redde liv dersom det oppstår storulykkescenarier og det er behov for syketransport av personell på innretningene til sykehus på land.

(…)

Tap av SAR-tjenesten vil i begrenset grad kunne erstattes av offentlige redningstjenester, f.eks. HRS/SAR Queen, og heller ikke gjenværende SAR-tjeneste på Halten-Nordland områdeberedskap. SAR-beredskapen er av avgjørende betydning for ivaretakelse av liv og helse på norsk sokkel.

Når det gjelder spørsmålet om driften bør stoppes, så vurderer vi at driften på de innretninger som er berørt nå ikke oppfyller regelverkskrav knyttet til beredskapsmessig håndtering av vesentlige fare- og ulykkessituasjoner.

Vi har dialog med flere aktører som er omfattet av situasjonen og forutsetter at aktørene fortløpende vurderer om videre drift er forsvarlig.

Vi har løpende bistand fra Statsforvalteren i Rogaland om konsekvensene for helsetjenester offshore, og har hatt kontakt med Luftfartstilsynet i denne saken. De har også uttalt at de ser alvorlig på situasjonen som har oppstått.

På spørsmål fra departementet, vurderte Havindustritilsynet muligheten for å avhjelpe risikoen ved å nedskalere eller stenge ned produksjonen. Havindustritilsynets vurdering var at:

Om aktiviteten reduseres eller produksjonen stenges ned vil risikoen for at det skal skje hendelser som trenger SAR beredskap reduseres noe, men det vil fortsatt kunne oppstå situasjoner der en har bruk for SAR beredskap. Det vil på tross av nedstengt produksjon kunne skje hendelser, ulykker eller sykdomstilfeller der raskest mulig redning er kritisk faktor for å redusere konsekvensene for liv og helse.

Videre ga Havindustritilsynet uttrykk for at avbemanning av plattformene ville være avhengig av været når SAR-beredskap ikke var tilgjengelig:

Forflytning av personell til og fra innretninger avhenger av værkriterier. Det vil f.eks. ikke være mulig å forflytte personell uten SAR beredskap ved signifikant bølgehøyde over 3,5m (grense for redning av personell i sjø vha MOB båt) eller 4,5m (grense for redning av personell i sjø vha beredskapsfartøy).

Hvis man ikke får flyttet personell til land i en situasjon der en har stengt ned, vil det fortsatt kunne være et høyt antall personer som oppholder seg på innretningene og det vil dermed fortsatt kunne oppstå situasjoner der en kan få behov for SAR tjenester.

Departementet var i dialog med Samferdselsdepartementet for å få undersøkt mulighetene for å avhjelpe situasjonen knyttet til bortfall av Bristows driftstillatelse. Via Samferdselsdepartementet ga Luftfartstilsynet uttrykk for at Bristow ikke kunne operere uten den navngitte personen tilgjengelig. Luftfartstilsynet vurderte at

[Bristow] ikke lengre er i samsvar med driftstillatelsen vi har gitt – igjen som vi har gitt basert på deres søknad og overordnede risikovurderinger. Dette er en vurdering som selskapet må gjøre på selvstendig grunnlag. Vi kan ikke dispensere eller endre uten en søknad fra selskapet.

Den 9. mars mottok departementet oppdatert situasjonsbeskrivelse fra Havindustritilsynet via Energidepartementet. Havindustritilsynet vurderte:

Situasjonen er fortsatt slik at opptrappingen av streiken har medført at SAR driftstillatelse for Bristow har falt bort, fordi redningsteknisk fagansvarlig for Bristow er tatt ut i streik. Konsekvensene av dette er at SAR-beredskapen på 5 av 6 områdeberedskapsområder er satt ut av funksjon. Det vil si alle områder utenom CHCs SAR tjeneste på Halten-Nordland. Dette betyr at ca. 80% av aktiviteten på norsk sokkel er uten SAR-beredskapstjeneste, noe som omfatter et stort antall personer.

Dette setter aktiviteten på sokkelen i en situasjon der det vil være betydelig redusert mulighet til å håndtere situasjoner med fare for liv helse. Man kan til en viss grad sammenlikne dette med bortfall av ambulansetjeneste på land.

Havindustritilsynet konkluderte slik:

For å bringe risikoen tilbake på et akseptabelt nivå og sikre at aktiviteten foregår i henhold til regelverket, må SAR beredskapen på plass igjen. Andre tiltak vil kunne redusere risikoen noe i en periode, men ikke fjerne den økte faren for liv og helse som fravær av SAR representerer – man vil uansett forbli i en avvikssituasjon inntil dette er på plass.

Departementet mottok også vurdering av konsekvensene av streiken for den nasjonale redningstjenesten (HRS) fra Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet ga uttrykk for at «dersom [Bristow] ikke kan understøtte ved akutte og livstruende hendelser vil det være svært alvorlig». Basert på informasjon Bristow hadde gitt til HRS, la de imidlertid til grunn at «selskapet ved akutte og livstruende hendelser vil sette arbeidskonflikten til side og foreta medisinske evakueringer fra installasjonene i Nordsjøen».

På bakgrunn av Energidepartementets/Havindustritilsynets og Justis- og beredskapsdepartementets vurderinger, innkalte Arbeids- og inkluderingsministeren partene til møte søndag 9. mars klokken 21.30.

På statsrådens forespørsel bekreftet partene at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet i tvisten. I lys av dette informerte statsråden partene om at Regjeringen ville gripe inn i konflikten med tvungen lønnsnemnd. På anmodning fra statsråden sa Parat/YS seg villig til å avslutte streiken umiddelbart og gjenoppta arbeidet så snart som mulig.