1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår med dette endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven og i enkelte andre helselover. Proposisjonen følger opp forslag fra regjeringens ekspertutvalg som evaluerte vilkåret om manglende samtykkekompetanse ved bruk av tvang i psykisk helsevern (Samtykkeutvalget) og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget.

Endringene skal blant annet bidra til bedre balanse mellom pasientens selvbestemmelse og pasientens og andres rett til liv og helse:

Departementet foreslår å justere formålsbestemmelsen i psykisk helsevernloven og å ta inn at loven skal sikre helsehjelp av god kvalitet. Departementet foreslår også å ta inn i formålsbestemmelsen at lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient, nærmeste pårørende og helse- og omsorgstjenesten, og at det er et formål å fremme riktig bruk av tvang.

Departementet ønsker å tydeliggjøre at pasienten som utgangspunkt har rett til både å samtykke til og nekte å ta imot helsehjelp. Departementet foreslår derfor å endre begrepet «samtykkekompetanse» til «beslutningskompetanse» i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 og øvrig helselovgivning.

Departementet foreslår videre å tydeliggjøre at beslutningskompetansen kan falle bort når pasienten ikke er i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen, og å oppheve kravet om at det må skyldes sykdom. Departementet foreslår også å endre beviskravet for manglende beslutningskompetanse fra åpenbart til overveiende sannsynlig.

Lovendringene skal også styrke pasientenes rettssikkerhet:

Departementet foreslår å ta inn en generell bestemmelse i psykisk helsevernloven som gjør det tydelig at alle vilkår for tvangsbruk må være oppfylt hele tiden mens vedtaket gjennomføres. Forslaget følger blant annet opp en anbefaling fra Sivilombudet.

Departementet foreslår også en presisering av kontrollkommisjonens kompetanse ved klage på vedtak om å ikke etablere eller om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Kontrollkommisjonen skal bare kunne vurdere lovligheten av vedtaket og ikke selv kunne treffe vedtak om bruk av tvang.

Departementet foreslår videre at adgangen til å bruke elektrokonvulsiv behandling (ECT) reguleres i lov. Det skal ikke lenger være adgang til å bruke ECT med grunnlag i ulovfestet nødrett med analogi til straffelovens straffrihetsgrunn. ECT uten samtykke skal bare kunne brukes dersom unnlatelse av å gi ECT i løpet av få uker vil føre til alvorlig fare for personens liv, pasienten mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg behandlingen. Det skal bare kunne treffes vedtak om bruk av ECT i inntil to uker i samme behandlingsserie. Tiltaket skal reguleres i en egen bestemmelse i psykisk helsevernloven. Det skal ikke stilles krav om vedtak om tvungent psykisk helsevern. Faglig ansvarlig lege som er spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri, skal etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell treffe vedtak om bruk av ECT og det skal være klageadgang.

Departementet foreslår dessuten lovendringer som vil bidra til bedre pasientforløp, gjennom forenkling av regelverket og mer effektiv bruk av personellressursene i psykisk helsevern:

Departementet foreslår å oppheve dagens særregel om at undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler beslutningskompetanse og som antas å ha en alvorlig sinnslidelse, bare kan skje etter reglene i psykisk helsevernloven kapittel 3. Muligheten for å gi helsehjelp i form av undersøkelse og behandling til personer som mangler beslutningskompetanse, men ikke motsetter seg, skal være uavhengig av om pasienten har psykiske eller somatiske helseutfordringer. Dette betyr at pasienter med alvorlig sinnslidelse som ikke motsetter seg også kan gis helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6, og ikke som i dag, bare etter psykisk helsevernloven. Dermed vil noen flere alvorlig syke pasienter kunne gis behandling for sin psykiske lidelse med grunnlag i frivillighet.

Departementet foreslår også at vedtak om tvangsbehandling av alvorlige psykiske lidelser med legemidler, skal kunne gjennomføres i sykehjem, om nødvendig med bruk av fysisk makt. Vilkåret skal være at tvangsgjennomføring av behandlingen i sykehjemmet er en klart bedre løsning for pasienten enn å bli hentet til behandling i institusjon for psykisk helsevern. I dag kan tvangsbehandling med legemidler bare gjennomføres utenfor institusjon i psykisk helsevern når pasienten ønsker det. Behandlingen med tilknyttede undersøkelser skal ikke kunne gjennomføres på personens rom eller i lokaler som vedkommende bruker i det daglige, med mindre dette er den klart beste løsningen for pasienten.

Departementet foreslår videre at dagens særregel oppheves slik at mennesker med «psykisk utviklingshemning» får samme mulighet til å gjøre seg nytte av varslings- og lokaliseringsteknologi som andre pasienter og brukere.

Departementet foreslår også lovendringer som vil bidra til å styrke samfunnsvernet:

Departementet foreslår at beslutningskompetente pasienter ikke skal kunne nekte pårørende informasjon og medvirkning når hensynet til barn pasienten har omsorgsansvar for taler for pårørendeinvolvering. Beslutningskompetente pasienter skal heller ikke kunne nekte pårørendeinvolvering når pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse.

Departementet foreslår at den faglig ansvarlige for vedtak, når pasienten opptrer truende eller utøver vold og når pasienten tidligere har opptrådt truende eller utøvd vold, skal vurdere om farevilkåret er oppfylt, om det skal gjennomføres en voldsrisikovurdering og om det skal utarbeides en risikohåndteringsplan. Faglig ansvarlig skal også vurdere om det er behov for å innhente opplysninger fra nærmeste pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste og andre relevante instanser i forbindelse med vurderingen av vilkåret om manglende beslutningskompetanse og farevilkåret i psykisk helsevernloven.

Departementet foreslår å lovfeste at den faglig ansvarliges vurdering av om en pasient bør overføres til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD), skal skje i samråd med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ved vurderingen skal det også tas tilbørlig hensyn til nærmeste pårørende.

Departementet foreslår at det gjøres unntak fra taushetsplikten i situasjoner der pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse, slik at opplysninger kan deles med annet helsepersonell selv om pasienten motsetter seg.

Det har vært rettet særlig oppmerksomhet mot barn. Departementet mener at forslagene i liten grad vil endre mulighetene for å gi helsehjelp til barn med alvorlige psykiske lidelser. Departementet støtter Paulsrud-utvalgets og Tvangslovutvalgets vurderinger av at det er behov for å klargjøre og styrke barn og unges rettigheter ved bruk av tvang i psykisk helsevern. Departementet vil derfor gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til hvordan dette best kan gjøres innenfor dagens lovstruktur.

Departementet vil arbeide videre med oppfølging av Tvangslovutvalget.