Del 1
Bakgrunn

2 Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid

2.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning

Kvinnehelseutvalget anbefalte i NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse (tiltak 50) at det skulle nedsettes et offentlig utvalg som skal se særskilt på kvinners arbeidshelse, herunder gjøre opp kunnskapsstatus og utrede kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær. Det er godt dokumentert at ulike arbeidsmiljøforhold har betydning for arbeidshelse, fravær og frafall fra arbeidslivet. En rekke individuelle forhold, som helseutfordringer knyttet til arv, livsfase/livssituasjon, livsstil og/eller sykdom som ikke henger sammen med arbeidet har også betydning for kvinners sykefravær og deltakelse i arbeidslivet. Rammebetingelser i arbeidslivet og oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen har betydning for om kvinner med ulike helseutfordringer blir sykmeldt eller står lenger i arbeid.

Kvinnearbeidshelseutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 8. mars 2024. Utvalget skal utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. På grunnlag av dette kunnskapsgrunnlaget skal utvalget foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner. Tema for Kvinnearbeidshelseutvalgets arbeid er både arbeidsmiljøets og arbeidsforholdenes betydning for kvinners helse (arbeidshelse) og tilknytning til arbeidslivet og hvordan rammebetingelser og oppfølgingstiltak i arbeidslivet kan bidra til at kvinner som av ulike årsaker har helsemessige utfordringer, kan stå lenger i arbeid. Utvalgets arbeid avgrenses mot oppfølging og tiltak på overordnet samfunnsnivå.

Utvalget har vært sammensatt av representanter for partene i arbeidslivet og faglige eksperter med relevant og tverrfaglig kompetanse. Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Lege Nina Tangnæs Grønvold, utvalgsleder

• Forskningssjef Andreas Holtermann

• Professor Marit Christensen

• Førsteamanuensis Migle Helmersen

• Overlege Yogindra Samant

• Professor Kari Ingstad

• Førsteamanuensis Julian Vedeler Johnsen

• Forskningsleder Håkon Andre Johannessen

• Førstesekretær Julie Lødrup, Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Sykepleier og leder Silje Naustvik, Unio

• Avdelingsleder Hege Herø, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Seniorrådgiver Andreas Christensen, Akademikerne

• Advokat Eirik Hognestad, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Seniorrådgiver Jon Anders Drøpping, KS

• Utviklingsdirektør Anne Turid Wikdahl, Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Fagsjef Sandra Marie Gripsgård Herlung, Hovedorganisasjonen Virke (til 1. oktober 2024)

• Advokat Carl Fredrik Riise, Hovedorganisasjonen Virke (fra 1. oktober 2024)

• Seniorrådgiver Camilla Hjelle, KS, deltok som stedfortreder i utvalget i perioden 19. august – 24. september 2024.

Utvalget har hatt et sekretariat som har vært ledet av Tone Kjeldsberg (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) og med følgende medlemmer: Bodil Stueflaten, Anna Skårberg og Ragnhild Olsen Hvoslef (Arbeids- og inkluderingsdepartementet), Tonje Strømholm (Arbeidstilsynet) og Stine Fossum (Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)).

2.2 Utvalgets mandat

Kvinnearbeidshelseutvalget fikk følgende mandat fra regjeringen:

«God helse medfører ofte god arbeidsevne, samtidig som det å være i arbeid for mange er helsefremmende i seg selv. Utgangspunktet for utvalgets oppdrag og arbeid er kvinners arbeidshelse. «Arbeidshelse» defineres som helseforhold som helt eller delvis skyldes utøvelsen av arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet. Det er godt dokumentert at ulike arbeidsmiljøforhold har betydning for arbeidshelse, fravær fra og manglende deltagelse i arbeidslivet. Dette kan være både organisatoriske forhold, som arbeidstid, tilsettingsforhold, heltid/deltidsarbeid mv., samt fysiske, kjemiske og psykososiale utfordringer i arbeidsmiljøet. Dokumentert kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse blant innvandrere generelt viser at arbeidsskader og opplevd mobbing og diskriminering er mer utbredt blant sysselsatte innvandrere enn blant øvrige sysselsatte. I dette bildet er det også kjønnsforskjeller. 1 av 3 sykefraværstilfeller oppgis å være arbeidsrelaterte, noe som betyr at man vurderer at sykefraværet helt eller delvis skyldes forhold i jobben. Dette indikerer et betydelig forebyggings- og utviklingspotensial knyttet til kvinners arbeidsmiljø og arbeidsmiljøets betydning for helse, frafall fra og deltagelse i arbeidslivet.

En rekke individuelle forhold, som helseutfordringer knyttet til arv, livsfase/livssituasjon (f.eks. pårørendeomsorg), livsstil og/eller sykdom som ikke henger sammen med arbeidet har også betydning for kvinners sykefravær og deltagelse i arbeidslivet. Selv om slike helseforhold ikke henger direkte sammen med utøvelsen av arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet, vil rammebetingelser i arbeidslivet og oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen ha betydning for om kvinner med ulike helseutfordringer blir sykmeldt eller står lengre i arbeid.

Tema for utvalgets arbeid vil derfor være både arbeidsmiljøets og arbeidsforholdenes betydning for kvinners helse (arbeidshelse) og tilknytning til arbeidslivet og hvordan rammebetingelser og oppfølgingstiltak i arbeidslivet kan bidra til å styrke tilknytningen til arbeidslivet for kvinner som av ulike årsaker (herunder stor totalbelastning, omsorgsoppgaver, seksuell trakassering og vold) har helseutfordringer.

I NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse pekes det på at konsekvensene av arbeidsrelaterte plager og sykdommer rammer kvinner som jobber i helse- og omsorgssektoren i særlig grad. Det rapporteres også om ulik grad av jobbrelaterte plager og sykdommer blant ulike grupper av helsefagarbeidere. Arbeidsmiljøforhold i helse- og omsorgssektoren vil også være et naturlig og sentralt tema i utvalgets arbeid. Helseeffekter i form av muskelskjelettlidelser og lettere psykiske lidelser er særlig relevante i denne sammenheng.

Samtidig er det behov for en bredere innfallsvinkel til kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse. Dokumentert kunnskap om kvinners arbeidsforhold og arbeidsmiljøeksponeringer, arbeidshelse, fravær og frafall i flere ulike yrker og næringer med ulik kvinneandel må inngå i utvalgets vurderinger. Arbeidsmiljøets betydning for kvinners helse gjennom ulike livsfaser og kjønnsforskjeller i fysiologiske og biologiske forutsetninger og arbeidshelse er også av interesse. I utvalgets mandat inngår også en vurdering av mulige og relevante tiltak for å forebygge arbeidsrelaterte plager og sykdommer og fremme god arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet blant kvinner i ulike yrker og næringer.

Kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet er en sammensatt problematikk, som også kan henge sammen med samfunnsstrukturelle forhold, som utforming av helse- og velferdsrelaterte ytelser og pensjonsordninger, eldreomsorg og lønnssystemer. Utvalgets arbeid skal likevel avgrenses mot oppfølging og tiltak på overordnet samfunnsnivå.

Utvalgets rapport skal bygge på faglig og dokumentert kunnskap og skal bl.a. omfatte en analyse av kunnskapsgrunnlaget og vurderinger og forslag knyttet til:

• 1. kvinners tilknytning til og frafall fra arbeidslivet

• 2. arbeidsmiljøforhold av betydning for kvinners arbeidshelse, trivsel og deltagelse i arbeidslivet

• 3. sammenheng mellom kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse, sykefravær og deltagelse i ulike yrker og næringer

• 4. kvinners fysiske forutsetninger, arbeidsmiljø, arbeidshelse, sykefravær og deltagelse i ulike yrker og næringer

• 5. betydningen av arbeidsforhold og arbeidsmiljø for helse gjennom kvinners livsfaser, med særlig blikk på reproduktiv helse, overgangsalder og sykdommer og helseutfordringer som i større grad rammer kvinner, som muskel- og skjelettplager og migrene

• 6. ulikheter mellom offentlig og privat sektor når det gjelder kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet

• 7. tiltak for å forebygge og tilrettelegge arbeidet ved arbeidsrelaterte plager og sykdommer (helseskader) og fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning blant kvinner i ulike yrker og næringer

• 8. rammebetingelser og oppfølgingstiltak i arbeidslivet som kan bidra til å styrke tilknytningen til arbeidslivet for kvinner som av ulike årsaker (herunder stor totalbelastning, omsorgsoppgaver, seksuell trakassering og vold), har helseutfordringer

• 9. økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte tiltak

• 10. eventuelt andre forhold av betydning

Utvalget skal vurdere tiltak i tråd med utredningsinstruksens krav, herunder ulike alternative tiltak og deres virkninger. Minst ett av alternativene til de samlede tiltakene skal være budsjettnøytralt. Det foreligger en veileder i offentlig utvalgsarbeid: Utvalgsarbeid i staten, som gir veiledning om hvordan utredningsinstruksens krav kan etterleves.

Utvalget sammensettes av representanter for partene i arbeidslivet og faglige eksperter med relevant og tverrfaglig kompetanse. Utvalget kan innhente faglige innspill, vurderinger og dokumentasjon når det er behov for det. Utvalgets rapport skal foreligge innen 1. april 2025. Dersom utvalget finner tiltak som det er bred enighet om, kan de velge å legge frem dette i en underveisrapport før endelig rapport skal foreligge.»

2.3 Utvalgets fortolkning av mandatet

Utvalget har hatt et omfattende mandat, og har hatt kort tid på sitt arbeid. Det var derfor nødvendig å innledningsvis foreta en nøye vurdering av mandatets oppdrag og avgrensning, og prioritere utvalgets arbeid på bakgrunn av dette.

Regjeringens oppdrag til utvalget er i utgangspunktet å utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. Dette kunnskapsgrunnlaget skal bygge på faglig og dokumentert kunnskap. Det er videre viktig at kunnskapsgrunnlaget er nøytralt og uavhengig. Et godt, faglig dokumentert og objektivt kunnskapsgrunnlag er derfor en hovedleveranse fra utvalget. Utvalget har i denne forbindelse tatt utgangspunkt i den beste tilgjengelige kunnskapen som foreligger i dag, samt innhentet egne relevante kunnskapsgjennomganger, utredninger og dataanalyser. Det er lagt vekt på at kunnskapen bygger på datagrunnlag av god, anerkjent vitenskapelig og faglig kvalitet, slik at kunnskapsgrunnlaget kan komme best mulig til nytte for ettertiden. Kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med dette beskrives nærmere i kapittel 2.4 og i utredningens del II.

Utvalgets vurderinger og forslag til tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner tar utgangspunkt det dokumenterte kunnskapsgrunnlaget. Det er bl.a. godt dokumentert at kvinner har et høyere sykefravær og frafall fra arbeidslivet enn menn, samtidig som årsaksforholdene i denne sammenheng er komplekse og uklare. Det er et stort behov for arbeidskraft i framtiden, spesielt innenfor enkelte kvinnedominerte bransjer. Det å delta i arbeidslivet kan være helsefremmende i seg selv, så lenge arbeidsmiljøet er godt. Både av hensyn til kvinners likestilling, livskvalitet og helse og behovet for arbeidskraft i framtiden, er det en målsetting å øke kvinners arbeidstilknytning. Et viktig formål med utvalget er derfor å vurdere kunnskap og tiltak som kan bidra til økt arbeidstilknytning blant kvinner. Utvalget har ikke fått særskilt i oppdrag å drøfte kjønnsforskjeller i arbeidshelse, fravær fra eller tilknytning til arbeidslivet, men det vil i noen sammenhenger være naturlig å beskrive slike forskjeller.

Med «arbeidshelse» menes helseforhold som helt eller delvis skyldes utøvelsen av arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet, jf. mandatet. Utvalget legger videre til grunn arbeidsmiljømyndighetenes og partenes definisjon av «arbeidsmiljø», som innebærer at arbeidsmiljø handler om selve arbeidet som skal utføres. Dette innebærer at:

• arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet

• alle arbeidsplasser er forskjellige og har ulike arbeidsmiljøutfordringer

• arbeidsmiljø har stor betydning for ansattes helse og trivsel og for produktivitet og driftsresultater

Hvordan arbeidsmiljøet påvirker kvinners helse og deltakelse i arbeidslivet, både i positiv og negativ retning, er derfor et sentralt tema for utvalget.

I tillegg til slike vurderinger knyttet til arbeidshelse, omfatter utvalgets oppdrag å vurdere hvordan rammebetingelser og arbeidslivet/arbeidsmiljøet kan legges til rette for at kvinner som har helseproblemer som i utgangspunktet ikke skyldes jobben, kan arbeide. Denne rammen innebærer at utgangspunktet for utvalgets diskusjoner er forhold som berører både arbeid og helse og hvordan disse forholdene henger sammen. Kvinners helse i mer bred forstand er nylig behandlet av Kvinnehelseutvalget i NOU 2023: 5. Kvinner er forskjellige, og spørsmål om arbeidshelse kan også omfatte hvordan ulike helseutfordringer, f.eks. knyttet til kvinners biologi eller livsfaser, kan gi behov for tilrettelegging eller rammebetingelser, slik at kvinner kan arbeide og stå lenger i arbeid. Problemstillinger og tiltak som ikke omhandler forholdet ved og mellom arbeid og helse, anses i utgangspunktet ikke som relevante for dette utvalgets arbeid.

Det framgår av mandatet at utvalgets arbeid skal avgrenses mot oppfølging og tiltak på overordnet samfunnsnivå. En slik prioritering har vært hensiktsmessig med tanke på den begrensede tid utvalget har hatt til rådighet. Blant ordninger på overordnet samfunnsnivå kan i denne sammenheng nevnes ordninger som sykelønnsordningen og andre stønadsordninger, pensjonssystemet, utdanningssystemet, annet overordnet lovverk, prioriteringer i helsevesenet mv.

Utvalget anser punkt 1 i mandatet, dvs. en gjennomgang av kvinners tilknytning til og frafall fra arbeidslivet, som helt sentralt i sitt arbeid. Punkt 2 og 3, om arbeidsmiljøforhold av betydning for kvinners arbeidshelse, trivsel og deltakelse i arbeidslivet og sammenhengen mellom kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse, sykefravær og deltakelse i ulike yrker og næringer omhandler forhold som særlig påvirker arbeidstilknytning og fravær. Herunder er det viktig å se nærmere på arbeidsmiljø og arbeidshelse i relevante kvinnedominerte yrker og næringer, i tillegg til eksponeringer som påvirker kvinner og menn på ulik måte i yrker og næringer med ulik kvinneandel. Utvalget har derfor prioritert å gå nærmere inn på noen relevante yrker og næringer.

Utvalget har ikke behandlet problemstillinger knyttet til kjønnsinkongruens eller individuelle forhold som livsstil mv. og hvordan disse kan påvirke kvinners helse og deltakelse i arbeidslivet. Dette er forhold som anses å ligge utenfor utvalgets mandat.

Utvalgets mandat omfatter heller ikke spesifikt en vurdering av kunnskap og tiltak for å øke sysselsettingen blant kvinner eller grupper som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Utvalget viser likevel til at dette er viktige utfordringer av stor samfunnsmessig betydning, og at godt forebyggende arbeidsmiljø- og sykefraværsarbeid og oppfølgingstiltak i arbeidslivet vil bidra til å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legge til rette for inkludering. Gjennom å jobbe godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefravær og frafall, skapes også gode inkluderingsarenaer i arbeidslivet.

Utvalget hadde sitt første møte 10. april 2024, og har hatt i alt 16 møter, hvorav seks todagersmøter. Utvalget har lagt vekt på faglige innspill, og møtene har vært kombinert med fagdager med innledninger og innspill fra forskningsmiljøer og berørte myndigheter. Utvalget hadde sitt siste møte 27. februar 2025.

2.4 Utvalgets kunnskapsgrunnlag og innspill til utvalgets arbeid

2.4.1 Utvalgets kunnskapsgrunnlag

I mandatet understrekes det at utvalget skal legge faglig og dokumentert kunnskap til grunn for sine vurderinger. I del II av utredningen gis et helhetlig kunnskapsgrunnlag relatert til kvinners arbeidshelse, herunder en beskrivelse av sentrale utviklingstrekk ved kvinners deltakelse i arbeidslivet som kan ha innvirkning på kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse. Kunnskapsgrunnlaget om kvinners arbeidshelse er vurdert mot utviklingen over tid der hvor det finnes data. På noen områder ses det også nærmere på forskjeller mellom ulike yrkesgrupper og sektorer/bransjer.

Et viktig formål med kunnskapsgrunnlaget er å identifisere utfordringer og tiltaksområder, men det har også vært en selvstendig målsetting å opparbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse basert på faglig og dokumentert kunnskap. Det er videre vektlagt at kunnskapsgrunnlaget er nøytralt og uavhengig. Det er i kunnskapsgrunnlaget tatt utgangspunkt i den beste tilgjengelige kunnskapen som foreligger i dag, samt innhentet relevante kunnskapsgjennomganger, utredninger og dataanalyser. Det er lagt vekt på at kunnskapen bygger på datagrunnlag av god, anerkjent faglig kvalitet, slik at kunnskapsgrunnlaget kan komme best mulig til nytte for ettertiden.

Kunnskapsgrunnlaget bygger på norsk og internasjonal forskning innenfor arbeidslivsområdet, befolkningsundersøkelser som arbeidskraftundersøkelsen (SSB), levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (SSB) og YS Arbeidslivsbarometer (AFI-OsloMet), registerdata og innspill fra Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og partene i arbeidslivet. I tillegg har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) hatt sentrale bidrag, herunder utarbeidet en systematisk kritisk kunnskapsoppsummering om kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse og en kunnskapsoversikt over arbeidsmiljøtilstanden for kvinner i norsk arbeidsliv. Beskrivelsen av arbeidsmiljøtilstanden blant kvinner i norsk arbeidsliv baserer seg på metodene for det nasjonale overvåkingssystemet ved STAMI. Overvåkingssystemet har som formål å framskaffe, forbedre og formidle relevante data og forskning om arbeidsmiljøtilstanden og å beskrive den nasjonale arbeidsmiljø- og arbeidshelsestatusen. Dette blir gjort i samarbeid med Arbeidstilsynet og Havindustristilsynet, som er sentrale både som brukere og som dataleverandører til systemet. Det er også etablert et eget samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom fagrådet til STAMI. Overvåkingssystemet kartlegger og vurderer en rekke datakilder, både spørreskjemabaserte og registerbaserte. Som et viktig supplement til registerdataene gir befolkningsundersøkelser, i særlig grad SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø, grunnlag for å tegne et representativt bilde av arbeidsmiljøet blant kvinner i Norge, basert på det de yrkesaktive selv gir opplysninger om. Disse undersøkelsene gir et godt bilde av forekomster av sykdom og plager i befolkningen, men har mindre presis informasjon om sykdom og diagnoser. Med utgangspunkt i foreliggende data, arbeider det norske overvåkingssystemet med å definere og utvikle indikatorer som er egnet til å gi en beskrivelse av tilstanden og utviklingen tilknyttet arbeidsmiljørisiko, arbeidsrelatert helse eller systematisk forebyggende arbeid. Samtidig gir det en oversikt over områder hvor man har manglende eller utilstrekkelig datagrunnlag.

Et viktig kriterium som ligger til grunn for kunnskapsgrunnlaget, er derfor at det kan vises til dokumentert sammenheng mellom arbeidsmiljø og helse. På områder hvor det er gjort mye forskning, er de mest oppdaterte systematiske litteraturgjennomgangene som er publisert i fagfellevurderte tidsskrift lagt til grunn. Videre er det i tillegg lagt vekt på å løfte fram enkeltstudier fra Norge der dette har vært relevant, f.eks. når det gjelder spørsmål om frafall eller arbeidstilknytning for kvinner som har helseproblemer som i utgangspunktet ikke skyldes jobben. På dette feltet har det vært relativt lite forskning. Her er det vist til norske studier for å eksemplifisere hva som er gjort på området, men som i mindre grad kan gi sikker kunnskap om årsakssammenhenger. Kilde- og litteraturliste framgår av utrykt vedlegg.

2.4.2 Bestilte utredninger og innspill

Som grunnlag for utvalgets arbeid igangsatte Arbeids- og inkluderingsdepartementet faglige gjennomganger i regi av STAMI og Arbeidstilsynet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også igangsatt særskilte utredninger og bestilt datagrunnlag av særlig relevans for arbeidet.

2.4.2.1 Kunnskapsoppsummering om kvinners arbeidshelse

Som bidrag til utvalgets kunnskapsgrunnlag, har STAMI gjennomført et systematisk litteratursøk etter forskning som er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift, og som kan bidra til å gi en oversikt over hvordan fysiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer påvirker kvinners arbeidshelse og tilknytning til og frafall fra arbeidslivet. Rapport fra denne systematiske kunnskapsoppsummeringen følger som utrykt vedlegg til utredningen.

STAMI har videre utarbeidet en egen del om kvinners arbeidsmiljø og helse i «Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024» (1).

2.4.2.2 Kvinnearbeidshelse: Regelverksutvikling og Arbeidstilsynets oppfølging

Som grunnlag for utvalgets kunnskapsgrunnlag har Arbeidstilsynet foretatt en gjennomgang og faktabeskrivelse mht. utvikling av og innretning på regelverk og annen myndighetsoppfølging som er relevant når det gjelder kvinners arbeidshelse og oppfølging av kvinnedominerte yrker og arbeidsplasser. Arbeidstilsynets rapport følger som utrykt vedlegg.

2.4.2.3 Samfunnsøkonomiske vurderinger knyttet til kvinners arbeidshelse

Som grunnlag for utvalgets arbeid, ble Vista Analyse i juli 2024 tildelt et todelt prosjekt om samfunnsøkonomiske vurderinger av kvinners arbeidshelse.

Prosjektet innebar faglig bistand til vurdering på to områder:

• 1. Det er gjennomført en overordnet samfunnsøkonomisk beregning av effekter av nedsatt kvinnearbeidshelse og kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet, samt en tilsvarende vurdering av potensialet knyttet til forebyggende og tilretteleggende tiltak. Både konsekvenser og forebyggingspotensiale er vurdert med hensyn til den enkelte, arbeidslivet/virksomhetene og samfunnet.

• 2. Prosjektet har også gitt faglig bistand til en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag. Dette arbeidet ble i hovedsak gjennomført i perioden januar og februar 2025.

Rapporten fra Vista Analyse følger som utrykt vedlegg.

2.4.2.4 Oppsummering av Fafos forskning om heltid/deltid, med særlig fokus på kvinner

Som bidrag til utvalgets arbeid, har Fafo foretatt en oppsummering av sin kunnskapsutvikling om heltid/deltid publisert i Fafos rapport- og notatserie de siste 15 årene. Oppsummeringen gir et komprimert og helhetlig bilde av sentrale trekk i forskningsfunnene. Rapporter og notater som beskriver utfordringer, tiltak og forsøk i kvinnedominerte næringer er særlig interessante i denne sammenheng.

Notat fra Fafo følger som utrykt vedlegg.

2.4.2.5 Kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse – analyser av registerdata

OsloMet har de senere årene utviklet jobbindekser basert på de fem siste levekårsundersøkelsene om arbeidsmiljø. Indeksene muliggjør koblinger mellom arbeidsmiljø- og registerdata om helseutfall.

Oppsummerende notat om saken følger som utrykt vedlegg.

2.4.2.6 Ulike forhold av betydning for kvinners avgang fra arbeidslivet. Analyse av NorLAG-data

Velferdsforskningsinstituttet NOVA har brukt longitudinelle data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) for å kunne følge et utvalg kvinner over tid og undersøke en rekke ulike forhold som kan ha betydning for om de har en helserelatert avgang fra arbeidslivet eller ikke. Det er brukt en kombinasjon av registerdata og surveydata for å fastslå om og på hvilken måte kvinner med en helseavgang skiller seg fra resten av utvalget med hensyn til arbeidsforhold, familiesituasjon (inkludert eventuelle omsorgsoppgaver) og helsestatus.

Notat fra NOVA følger som utrykt vedlegg.

2.4.2.7 Kvinners arbeidsmiljø i petroleums- næringen. Notat fra Havindustritilsynet

På grunnlag av data fra Risikonivå Norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2023, har Havindustritilsynet utarbeidet et notat om kvinners arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet. Notatet er utarbeidet til bruk for Kvinnearbeidshelseutvalget og følger som utrykt vedlegg.

2.4.3 Inviterte innledere

Følgende innlegg har vært holdt for utvalget:

• Kvinners arbeidshelse og arbeidsmiljø – Hva vet vi og hva trenger vi kunnskap om? ved Therese Nordberg Hanvold, direktør, STAMI

• Kunnskapsoppsummering om kvinners arbeidshelse, ved Dagfinn Matre, ledende seniorforsker og Suzanne Merkus, forsker, STAMI

• Helseeffekter av ulike arbeidstidsordninger, med særlig vekt på effekter av lange vakter, ved Dagfinn Matre, ledende seniorforsker og Suzanne Merkus, forsker, STAMI

• Arbeidsrelaterte helseproblemer og arbeidsbelastning blant kvinner – et søkelys på kvinnedominerte næringer/yrker med utgangspunkt i nasjonale data, ved Tom Sterud, seniorforsker, analyse- og utviklingssjef, STAMI

• Kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse i petroleumsvirksomheten, ved Astrid Schuchert, seniorrådgiver, Havindustritilsynet

• Kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse i et livsløpsperspektiv – analyser av registerdata, ved Åsmund Hermansen, professor, OsloMet

• Utvikling og innretning mht. myndighetenes oppfølging, regelverk, tilsyn, informasjon mv., ved Gunn Robstad Andersen, seksjonsleder, Arbeidstilsynet

• Partssamarbeid og forebyggende arbeidsmiljøarbeid, ved Lisbeth Øyum, seniorforsker, SINTEF

• Emosjonelle krav og belastninger i yrker som jobber for og med mennesker, ved Lisbeth Øyum, seniorforsker, SINTEF

• Oppfølgingstiltak i arbeidslivet: Tilrettelegging og samarbeid på arbeidsplassene, samarbeid mellom partene. IA-samarbeidet, bransjeprogrammer mv., ved Olav Kvam, arbeidslivsdirektør, Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Orientering om systematikken som er utviklet i bransjeprogrammet for sykehus, ved Mette Jørgensen, spesialrådgiver, Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Orientering om forskningsprogrammet «Kvinner på skinner», ved Anne Dorthe Gløtvold-Moore, spesialrådgiver, Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Kvinners helse og betydningen for deltakelse i arbeidslivet, ved Marianne Gjellestad, Ph.d., Universitetet i Agder og folkehelserådgiver, Agder fylkeskommune

• Vold og overgrep og konsekvenser for arbeidsdeltagelse, ved Maria Teresa Grønning Dale, forsker II og Anja Duun Skauge, stipendiat, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Bidrag fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon, NorLag, ved Tale Hellevik, forsker 1, OsloMet

• Orientering om prosjektet KLAR – Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv, ved Inger Haukenes, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

• Betydningen av arbeidsmiljø i framtidens arbeidsmarked, ved Ulf Andersen, statistikksjef, Nav Kunnskap

• Oppsummering av Fafos forskning om heltid/deltid, med et særlig fokus på kvinner, ved Ketil Bråthen, forsker og Leif Moland, seniorforsker, Fafo

• Samfunnsøkonomiske vurderinger knyttet til kvinners arbeidshelse, ved Ingeborg Rasmussen, partner og samfunnsøkonom og Tyra Ekhaugen, assosiert partner og samfunnsøkonom, Vista Analyse AS, samt Andrea Rørvik Marti, seniorutreder, ideas2evidence

• Orientering om Vestre Viken HFs arbeid med å tilpasse arbeidstidsordninger for bedre drift, arbeidsmiljø og redusert sykefravær, ved Lisbeth Sommervoll, administrerende direktør, Vestre Viken HF

• Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet – en studie av omfang, håndtering og konsekvenser blant fem yrkesgrupper, ved Marte Pettersen Buvik, seniorforsker, SINTEF

• Orientering om det svenske arbeidet og prosjekter rettet mot bedring av kvinners arbeidsmiljø og praktisk arbeidsmiljøarbeid, særlig i kvinnedominerte sektorer og yrker, ved Minke Wersäll, senior analyst, Arbetsmiljöverket, Sverige

• IA-bransjeprogram – barnehager, virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet, ved Kristin Hovland, prosjektleder, KS

• IA-bransjeprogram – sykehjem, virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet, ved Aina Frankrig, prosjektmedarbeider, KS

• Bedriftshelsetjenestens erfaringer med kvinners arbeidshelse – gjennomgang av utviklingsmuligheter, ved Tor Erik Danielsen, medisinsk fagsjef, Avonova

2.4.4 Skriftlige innspill

Utvalget har fått skriftlige innspill, bl.a. gjennom utvalgets nettside. Innspillene har bidratt til bakteppet for utvalgets arbeid, vurderinger og forslag. Følgende har kommet med skriftlige innspill til utvalgets arbeid:

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• JURK – Juridisk Rådgivning For Kvinner

• CARE Norge

• SAFE

• Norsk Kvinnesaksforening

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Balansekunst

• Forskningsgruppen Arbeidshelse i nord ved UiT Norges arktiske universitet

• MiRA-Senteret

• Helse Sør-Øst RHF

• Ressursgruppen Kvinnehelse i Equinor

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Hvild AS

• Pårørendealliansen

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Kvinnehelsealliansen

• Astellas Pharma Norway

• Landsforeningen 1001 dager

• Norsk Flygerforbund

• 23 enkeltpersoner