Våre strategiske hovedprioriteringer

1. En farligere og mer uforutsigbar situasjon krever at vi raskt styrker forsvarsevnen nasjonalt og i samarbeid med allierte. Vi må bruke en større del av felleskapets ressurser på sikkerhet, forsvar og beredskap enn vi har gjort tidligere, og bidra til at Europa tar mer ansvar for sikkerhet på eget kontinent.
2. Vi må gjøre samfunnet mer motstandsdyktig . Vi skal forebygge, avdekke og håndtere trusler og stå bedre rustet til å møte alvorlige hendelser. Slik står vi tryggere i møte med sikkerhetstruende aktivitet under terskelen for væpnet angrep.
3. I en verden hvor sikkerhet, økonomi og teknologi veves tettere sammen, må økonomisk sikkerhet prioriteres høyere. Vi skal styrke konkurranseevnen i norsk økonomi, redusere sårbarhetene overfor land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, og styrke det økonomiske samarbeidet med våre allierte og partnere.

Prioritet 1: Vi skal raskt styrke forsvarsevnen

Styrke Forsvaret

Norge må raskt øke Forsvarets egenevne for å ivareta nasjonal og alliert handlefrihet. Den militære kapasiteten må styrkes til lands, til havs, i luften, i det digitale og ytre rom.

Langtidsplanen for forsvarssektoren har bred politisk støtte og skal gjennomføres så effektivt som mulig. Planen er fleksibel og skal endres ved behov. Vi skal lære av den raske teknologiske og industrielle utviklingen vi ser i Ukraina. Erfaringer fra krigen skal bidra til den operative utviklingen av Forsvaret. Satsingen på sikkerhet og beredskap på sivil side må være mest mulig samordnet med forsvarssektorens behov.

Vår innsats må reflektere at faren for krig og alvorlig krise har økt. Militære planer skal oppdateres, evnen til å lede og gjennomføre komplekse operasjoner må bli bedre og produksjonskapasiteten i industrien må øke.

Et større og sterkere forsvar krever at vi satser på folk, og anerkjenner at de som tjenestegjør i Forsvaret gjør en viktig innsats for landet. For å lykkes med forsvarsløftet er det avgjørende at forsvarssektoren blir bedre på å beholde personell og tiltrekke seg nødvendig kompetanse. Vi trenger motivasjon, profesjonalitet og godt lederskap i alle ledd for å lykkes.

Forberede totalforsvaret på krise og krig

I en alvorlig krise eller krig er vi avhengige av at Forsvaret og sivilsamfunnet jobber tett sammen. Kritiske samfunnsfunksjoner må fungere så langt som mulig i hele krisespekteret.

Styrkingen av totalforsvaret innebærer at behovet for støtte fra andre sektorer til militær innsats kommuniseres tydelig og at nødvendige ressurser raskt kan gjøres tilgjengelig i en krisesituasjon. Det fordrer også at sivile sektorers evne til å understøtte militær innsats styrkes basert på klare og langsiktige prioriteringer.

Næringslivet og frivilligheten rår over avgjørende kapasitet, infrastruktur og kompetanse for forsvaret av landet og skal sammen med fagbevegelsen og kommunene trekkes tettere inn i beredskap og planlegging. Vi skal sammen sikre at samfunnets ressurser kan benyttes effektivt ved alvorlig krise eller krig.

Sikre troverdigheten til Nato

Norsk sikkerhet er avhengig av Nato og nære allierte. Vi skal som alliert ta større ansvar for egen og regional sikkerhet, og bidra til bedre byrdefordeling. Slik er vi med på å holde alliansen relevant og troverdig. Vi må oppfylle omforente styrkemål, bidra til operasjoner og fellesfinansiering, og videreutvikle vår forsvarsindustri slik at den kan fortsette å levere kritisk viktig materiell til allierte.

Det er i vår klare interesse at Nato fortsetter å være den sentrale rammen for kollektivt forsvar og styrket europeisk forsvarsevne. Norge skal bidra til å videreutvikle en god arbeidsdeling mellom Nato og EU. Begge har fortrinn som må utnyttes. Det er ikke i Norges interesse at EU utvikler konkurrerende strukturer, krav eller kapasiteter.

Norge støtter opp om kjernevåpenpolitikken i Nato. Så lenge kjernevåpen eksisterer er kombinasjonen av kjernefysiske og konvensjonelle kapasiteter avgjørende for troverdig avskrekking. Norge skal fortsatt jobbe for kjernefysisk rustningskontroll, ikke-spredning og nedrustning, og holde fast ved et langsiktig mål om en verden uten kjernevåpen.

Fast og forutsigbar håndtering av Russland

Norge skal føre en helhetlig, fast og forutsigbar politikk i møte med Russland. Det skal vi gjøre i tett dialog med våre allierte.

Norge skal kombinere avskrekking og beroligelse overfor Russland. Et aggressivt og risikovillig Russland må avskrekkes fra å true vår og våre alliertes sikkerhet. Innen rammen av Nato skal vi redusere faren for konflikt og misforståelser som kan lede til eskalering og økt spenning, og bidra til alliert forståelse for forhold som er særlig viktige for Norge.

Norge skal opprettholde diplomatisk tilstedeværelse i, og kommunikasjonskanaler med, Russland. Vi skal ha høy kompetanse på russiske forhold.

Forme utviklingen i våre nærområder

Norge skal aktivt bidra til stabilitet i nordområdene og respekt for havretten. Vi skal være til stede med militære og sivile kapasiteter. Levende lokalsamfunn i nord, inkludert på Svalbard og i Øst-Finnmark, er viktig for nasjonal sikkerhet. Det fordrer idéforsprang på kunnskap og politikkutvikling i nordområdene og Arktis.

Nasjonal kontroll på Svalbard skal styrkes. Øygruppen er norsk territorium og en integrert del av Norge. Norsk suverenitet skal håndheves på en konsekvent og fast måte. Norge skal sørge for korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd. Norske samfunn på øygruppen skal opprettholdes.

Vi satser på maritim sikkerhet og situasjonsforståelse i våre nærområder. Tilstedeværelsen i våre havområder styrkes gjennom anskaffelse av nye militære fartøy, undervannskapasiteter, etterretning, overvåking og tettere sivilt-militært og offentlig-privat samarbeid.

Vi skal fortsette å tilpasse alliert tilstedeværelse i nordområdene blant annet gjennom egne retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet i Norge. Vi må også bidra til å forme planer for mottak og fremføring av allierte styrker til Norden og Østersjøregionen.

Norge skal ha en restriktiv holdning til kinesisk aktivitet i nordområdene.

Opprettholde USAs engasjement for vår sikkerhet

Et troverdig forsvar av Norge er avhengig av støtte og forsterkninger fra USA. Sikkerhetssamarbeidet mellom våre land skal utvikles med utgangspunkt i varige amerikanske og norske interesser.

Norge er nabo til russiske strategiske kjernevåpenstyrker og atomubåter, som USA må ha kontroll på for å ivareta egen sikkerhet. Vi skal bidra til amerikansk tilstedeværelse og forståelse for utviklingen i vår region.

Vi skal fortsette å dra nytte av vår geografiske beliggenhet og kompetanse, og investere i kapasiteter som gjør oss relevante for USA. Vi skal videreutvikle evnen til å gjennomføre komplekse militære operasjoner i samarbeid med USA og Storbritannia.

Vårt strategiske samarbeid innen etterretning, spesialstyrker og romvirksomhet skal videreutvikles. Med utgangspunkt i den langsiktige tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA, skal vi fortsatt legge til rette for felles investeringer i infrastruktur til bruk for operasjoner, trening og øving.

Vårt forsvarsindustrielle samarbeid skal fremskaffe høyteknologiske og verdensledende produkter som styrker vår og alliert forsvarsevne.

Fordype nordeuropeisk samarbeid

Vi skal fordype det nordeuropeiske samarbeidet om sikkerhet og forsvar. Det er her vi finner flere av våre nærmeste allierte. Sammen skal vi styrke gjennomføringen av de regionale planene i Nato og bedre evnen til å håndtere alvorlige kriser i vår region.

Forsvarssamarbeidet i Norden er nært og fortrolig, og skal bli tettere. Samtidig styrker vi det nordisk-baltiske samarbeidet.

Vi skal forsterke det bilaterale, strategiske samarbeidet med nære allierte, særlig Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Polen.

De regionale samarbeidsflatene har blitt viktigere og styrker norsk sikkerhet. Fremst blant disse er Joint Expeditionary Force (JEF), som består av de baltiske og nordiske landene, samt Storbritannia og Nederland. Norge skal bidra til at JEF blir en viktigere arena.

Tettere samarbeid med EU

Økt satsing på forsvar i EU er positivt for Norge. Med utgangspunkt i EØS-avtalen og partner­skapet om sikkerhet og forsvar fra 2024 skal vi videreutvikle vårt brede sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU. Slik skal vi bidra til at EU utfyller Nato. Vi skal sikre norsk deltakelse i viktige initiativer innen beredskap, sivil krisehåndtering, forsvars­industri, romsamarbeid og bekjempelse av transnasjonale trusler som kriminalitet.

Kraftfull støtte til Ukraina

Norge skal forbli en sterk og langsiktig støttespiller for Ukraina. Vår støtte er et uttrykk for solidaritet med Ukraina og det ukrainske folk, respekt for folkeretten, og samtidig en kritisk investering i norsk og europeisk sikkerhet.

Med utgangspunkt i Nansen-programmet skal Norge fortsette den militære, økonomiske, humanitære og politiske støtten til Ukraina, med mål om å bevare et fritt, selvstendig og levedyktig land.

Prioritet 2: Vi skal gjøre samfunnet mer motstandsdyktig

Kommunisere og forstå alvoret i situasjonen

Hver og en av oss må forstå alvoret i situasjonen. Det krever at norske myndigheter tydelig kommuniserer hvilke trusler vi står overfor, og slik skaper større bevissthet om behovet for økt sikkerhet og beredskap i alle deler av samfunnet.

Hver enkelt innbygger har ansvar for å tilegne seg informasjon og ta nødvendige forholdsregler i en mer alvorlig sikkerhetssituasjon.

Norske myndigheter må sikre bedre oversikt over sikkerhetstruende aktivitet som rammer samfunnet vårt. Et mer helhetlig situasjonsbilde vil gjøre det lettere å identifisere avvik, og raskt iverksette tiltak.

Øke motstandskraften mot alvorlige hendelser

Vi må være bedre forberedt på at Norge kan rammes av mer alvorlige sikkerhetstruende hendelser enn vi har erfart så langt.

Offentlige myndigheter, frivilligheten, næringsliv og andre virksomheter må kartlegge egne verdier, kjenne egne sårbarheter og utvikle planer for bedre å motstå alvorlige hendelser. Det er særlig viktig å raskt kunne gjenopprette drift.

Sivile og militære beredskapsaktører må øve sammen på oppgaveløsning i hele krisespekteret slik at de kjenner hverandres roller og kapasiteter, for best mulig samordning når kriser inntreffer.

Økt motstandskraft stiller større krav til befolkningens egenberedskap. Styrket egenberedskap gir økt trygghet, samtidig som det gjør at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.

Handlingsrommet for statlige og ikke-statlige trusselaktører som opererer i Norge skal reduseres gjennom avskrekking, mottiltak og forebygging. I dette arbeidet har politiet og Politiets sikkerhetstjeneste et særskilt ansvar.

Økt systematikk i arbeidet med sikkerhet

Kommunal, frivillig og privat sektor har en viktig rolle i arbeidet med norsk sikkerhet. De må ta hensyn til nasjonal sikkerhet på en systematisk måte i viktige beslutningsprosesser.

Kontrollspørsmål om nasjonal sikkerhet og risikoreduksjon bør brukes i både offentlig og privat sektor. Sikkerhetshensyn veier ikke alltid tyngst, men må vurderes når aktiviteter, investeringer, oppkjøp eller avtaler med fremmede stater kan berøre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Samarbeid og deling av informasjon på tvers av sektorer og myndighetsområder, og mellom offentlige og private beredskapsaktører, må forbedres.

Beskytte kritisk infrastruktur og kritiske tjenester

Norges viktigste infrastruktur må være sikker og robust. Tjenester som er helt grunnleggende for vårt samfunn må ha reservekapasitet. De må være mulig å gjenopprette og være under tilstrekkelig nasjonal kontroll.

Vi er avhengige av fungerende infrastruktur særlig på områder som kraft og telekommunikasjon, men også innen finansielle systemer, romvirksomhet, transport og helsesystemer. Verdikartlegging og beskyttelse av grunnleggende nasjonale funksjoner skal prioriteres.

Vi skal ytterligere styrke evnen til å beskytte og reparere kritisk infrastruktur på sokkelen, i nært samarbeid med allierte.

Vi må ha en selvstendig evne til å anvende og kontrollere teknologi og tjenester på særskilt sensitive områder, slik som systemer for gradert kommunikasjon, datalagringskapasitet og beslutningsstøtte.

Vi må ha god matvareberedskap og trygg mat- og vannforsyning.

Bekjempe terrorisme og kriminelle nettverk

Terrorisme og organisert kriminalitet svekker folks trygghet, og kan utgjøre en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet. Norge skal styrke innsatsen mot organisert kriminalitet og terrorisme gjennom etterretning, forebygging, informasjonsutveksling og effektiv respons.

Ekstreme islamister og høyreekstremister utgjør den fremste terrortrusselen mot Norge. Utviklingen der mindreårige brukes til å utføre terroranslag er særlig bekymringsfull. Arbeidet for å forebygge voldelig ekstremisme hos barn og unge skal intensiveres.

Organisert kriminalitet utgjør et alvorlig samfunnsproblem i seg selv, samtidig som kriminelle nettverk er mulig verktøy fremmede stater kan bruke til å utføre aksjoner. Vi skal hindre at kriminelle nettverk får ytterligere fotfeste i Norge.

Beskytte demokratiet, rettsstaten og det offentlige ordskiftet

Vi skal hegne om et velfungerende demokrati og forsvare menneskerettighetene. Vi skal slå ring om rettsstaten og sikre et regelstyrt samfunn med uavhengige domstoler som en garantist for likebehandling og forutsigbarhet.

Desinformasjon og skjult påvirkning truer verdiene som samfunnet vårt bygger på. Algoritmestyrte medieplattformer medfører store utfordringer for å opprettholde et velfungerende offentlig ordskifte.

Vi skal støtte opp om redaktørstyrte medier og styrke befolkningens evne til kildekritikk, med særlig vekt på barn og unge. I tett samarbeid med EU vil Norge regulere teknologiselskapene. Regelverksutviklingen må holde tritt med den teknologiske utviklingen.

Innsatsen mot desinformasjon og uønsket påvirkning er også viktig for å sikre høy valgdeltakelse og trygge politiske valg. Relevante myndighetsaktører skal være forberedt og samordnet, og ha evne til å håndtere slike trusler.

Fremme løsninger på globale utfordringer

Uløste globale utfordringer utgjør en direkte trussel mot norske interesser, og kan forverre konsekvensene av andre trusler. Vi skal fortsette vårt globale engasjement der det betyr mest for våre interesser.

Norge forblir en prinsipiell forsvarer av demokratiet, rettsstaten, menneskerettighetene og folkeretten. Det er grunnleggende for å skape gode samfunn, og redusere potensialet for krig og konflikt.

Klimaendringene rammer alle land og samfunn og er en trusselmultiplikator. Det har konsekvenser for nasjonal sikkerhet, blant annet gjennom nye konflikter og økt migrasjon. Norge skal bidra til utslippsreduksjon, klimatilpasning, ivaretakelse av naturmangfold, matsikkerhet og grønn omstilling både hjemme og ute.

Koronapandemien avdekket en rekke grunnleggende sårbarheter i norsk helseberedskap. Norge er ikke i stand til å møte disse utfordringene alene. Vi søker derfor tettere samarbeid med EU.

Norge skal fortsette å investere i globalt helsesamarbeid. Verdens helseorganisasjon (WHO) forblir den viktigste plattformen for å kunne håndtere nye og eksisterende helsetrusler, inkludert antibiotikaresistens, pandemier og helsekonsekvensene av klimaendringer.

Prioritet 3: Vi skal styrke vår økonomiske sikkerhet

Bevare en sterk norsk økonomi

En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for norsk sikkerhet. Fortsatt vekst og velstand er nødvendig for at vi skal kunne finansiere satsinger på sikkerhet, forsvar og beredskap. Vi skal møte endrede forutsetninger i den globale økonomien og styrke vår konkurransekraft blant annet gjennom å videreutvikle vår evne til omstilling gjennom forskning og innovasjon.

Verne om et åpent og regelbasert system for handel og frie kapitalbevegelser

Norge er avhengig av internasjonal handel for å få tilgang til varer og tjenester vi trenger, og for at norsk næringsliv skal forbli innovativt og konkurransedyktig. Stormaktsrivalisering og handelskrig medfører blokkdannelser og skaper nye handelshindre som rammer Norge.

Vi skal beskytte og fremme betingelsene som har tjent norsk økonomi godt, inkludert et åpent, forutsigbart og regelbasert system for internasjonal handel og frie kapital­bevegelser.

Sikre EØS-avtalen

EØS-avtalen er avgjørende for norsk økonomi. Vi skal bidra til et velfungerende indre marked ved å følge opp EØS-avtalen. Vi skal videreutvikle samarbeidet med EU og knytte oss tett til EUs agenda for økonomisk sikkerhet.

Sikre norske leveranser av energi til Europa

Sikre og pålitelige leveranser av gass er vårt viktigste bidrag til økonomisk sikkerhet i Europa. Det brede energisamarbeidet mellom Norge og Europa bidrar til å styrke konkurransekraften og lette klima- og energiomstillingen. Vi skal opprettholde posisjonen som en langsiktig og stabil energileverandør til Europa ved å legge til rette for at det kan gjøres nye, lønnsomme funn. Den kritiske infrastrukturen som ligger til grunn for leveransen skal være sikker og kunne gjenopprettes raskt.

Redusere sårbarheter i økonomisk samvirke med andre land

Samtidig som vår økonomi forblir åpen, må den gjøres mer robust mot press og forstyrrelser. Vi skal kartlegge avhengigheter og sikreverdikjeder av vesentlig betydning for nasjonal sikkerhet og beredskap.

Vi skal føre en bredere og mer forutsigbar kontroll med utenlandske investeringer. Aktører innen kritiske tjenester og sårbare verdikjeder må være aktsomme overfor investeringer fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Dette gjelder også i leverandørkjeden. Et særlig ansvar påhviler offentlige og private aktører i maritim næring, energisektoren, telekommunikasjon, forsvarsindustrien, helse, finans og virksomheter som leverer sentrale varer og tjenester til totalforsvaret.

En mer effektiv eksportkontroll skal hindre at sikkerhetssensitiv teknologi og kunnskap deles gjennom handelsrelasjoner med aktører som ikke deler våre sikkerhetsinteresser.

Det er behov for en bedre oversikt over importavhengigheter i næringer som er av særlig betydning for norsk sikkerhet og verdiskaping. En slik oversikt skal utarbeides i samarbeid med næringslivet.

Norge samarbeider med EU og allierte om å styrke forsyningssikkerheten. Vi skal legge til rette for norsk produksjon som inngår i strategisk viktige verdikjeder, for oss og våre allierte. Norge skal videreutvikle dette samarbeidet, med vekt på å styrke de industrielle og næringspolitiske båndene til Norden, EU, Storbritannia og USA.

Identifisere og redusere risikoen overfor Kina

Kina har en sentral stilling i den globale økonomien og er Norges største handelspartner i Asia. Landet står for en økende andel av verdens kunnskapsproduksjon. Norge er tjent med å engasjere Kina i handel og løsning av globale spørsmål, og vi skal unngå en utilsiktet frakobling fra Kina. Samtidig utgjør Kina en økende sikkerhetsutfordring for Norge og våre allierte. Derfor skal vi utvise økt forsiktighet overfor Kina og kinesiske aktører av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Arbeidet med å identifisere og redusere risikoen i det økonomisk samvirket må systematiseres og styrkes. Det gjør vi best i tett samarbeid med våre nordiske naboer, nærstående europeiske land og allierte. Norske myndigheter skal tydeliggjøre hvor risikoen er for høy og bidra til styrket bevissthet, også om risiko, i nær dialog med næringslivet, kommunene og kunnskapssektoren.

På visse sensitive områder skal samarbeid unngås. Det gjelder særlig kinesisk befatning med grunnleggende funksjoner og skjermingsverdige verdier som skaper vesentlige bindinger.

Sikre tilgang på strategisk viktig kunnskap og kompetanse

Internasjonalt samarbeid innen forskning og høyere utdanning er en forutsetning for Norges konkurransekraft og vår evne til å løse nye utfordringer.

Ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid krever at åpen forskning avveies mot sikkerhetshensyn på alle nivåer i kunnskapssektoren.

Vi skal styrke evnen til å forhindre uønsket kunnskapsoverføring og påvirkning, samt misbruk av kunnskap og teknologi som kan undergrave sentrale samfunnsverdier.

Investere i bruk og utvikling av ny teknologi

Norge skal være blant de beste til å forstå og anvende ny teknologi. Det er avgjørende for norsk økonomi og sikkerhet.

Vi skal utdanne en teknologisk høykompetent befolkning. Vi skal investere mer i bruk og utvikling av ny teknologi, som kunstig intelligens og kvanteteknologi. Det fordrer deltakelse i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.

Vi må videreutvikle vår evne til å utnytte ny teknologi til forsvarsformål, særlig på områder der vi har fortrinn. Norge skal søke teknologisk lederskap på områder som bakkebasert luftvern, missil-, rom-, og sensorteknologi, samt ammunisjon og militære eksplosiver. Vi skal fortsette å utvikle undervannsteknologi som styrker vår sikkerhet og sikrer vårt lederskap innenfor det maritime.

Opprettholde strategisk viktige næringer og en sterk industribase

Næringslivet bidrar til å ivareta kritiske funksjoner for norsk og alliert sikkerhet.

I en mer alvorlig sikkerhetssituasjon er det viktig å opprettholde disse funksjonene, og sikre nasjonal egenevne, kontroll og kompetanse på strategisk viktige områder. Vi skal legge til rette for at det finnes norskeide selskaper innenfor strategisk viktige næringer som telekommunikasjon, bank, finans og romteknologi.

Tilgang på industriell produksjonskapasitet og kritiske råmaterialer er viktig for Norge og Europa. Norske industriklynger og kompetansemiljøer er av stor betydning for både norsk og alliert sikkerhet. Norge skal bidra på områder der vi har fortrinn. Vi skal opprettholde en sterk industribase for å bidra til å dekke norske og allierte behov, blant annet innenfor områder som olje og gass, prosessindustrien, maritim næring og forsvarsindustrien.

Norge vil aldri kunne bli fullstendig selvforsynt. Vi må derfor arbeide for å inngå forpliktende partnerskap som ivaretar det vi trenger. Det gjelder områder som vaksiner og legemidler, halvledere og elektroniske komponenter, og innsatsfaktorer og import av varer som bidrar til å dekke befolkningens grunnleggende behov.

Forvalte våre investeringer forutsigbart i en mer usikker tid

Statens pensjonsfond utland er viktig for norsk økonomisk stabilitet og handlingsrom. En endret sikkerhetspolitisk situasjon gjør forvaltningen av fondet mer krevende og god risikostyring enda viktigere. Norge skal arbeide for fortsatt gode og forutsigbare rammevilkår for investeringsvirksomhet internasjonalt. Norge skal kommunisere tydelig hva Statens pensjonsfond utland er, for å understøtte fondets finansielle formål og legitimitet. Fondet er ikke et virkemiddel i utenriks- og sikkerhetspolitikken.