Evaluering av områdesatsing som statlig virkemiddel
Rapport | Dato: 07.03.2025 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Menon Economics har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet evaluert områdesatsing som statlig virkemiddel.
Utrederne finner at områdesatsinger er et positivt virkemiddel for å gi en ekstra innsats for bo- og nærmiljøkvaliteter, livskvalitet og forebygging hos kommunene. Samtidig foreslår Menon forbedringer som vil gjøre ordningen med områdesatsinger bedre egnet til å utløse potensialet for implementering og spredning av nye og mer tilpassede løsninger og tjenester.
Blant funnene til Menon er at områdesatsingene ikke klarer å levere på de overordnede målene med dagens innretning og er slik sett bare et delvis egnet statlig virkemiddel for levekårsutfordringer. Menon finner at områdesatsinger er bedre egnet for å bedre bo- og nærmiljøkvaliteter, livskvalitet og forebyggende arbeid heller enn levekår. Målene for ordningen bør derfor tilpasses dette.
Av rapporten framgår det at områdesatsinger er et viktig virkemiddel for å utløse lokal eksperimentering på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer. De langsiktige gevinstene avhenger av i hvilken grad eksperimenteringen fører til nye løsninger og tjenester som kan overføres til ordinær drift i kommunene og videreføres utover områdesatsingene. En utfordring er at sektorbaserte tjenester har egne mål og prioriteringsoppdrag som ikke er pålagt å samordne seg med områdesatsinger. Menon mener slike målkonflikter må avbøtes.
Menon har også flere forslag knyttet til avtaleinstituttet, tilskuddsforvaltningen og hvordan arbeidet med spredning og kunnskap og læring i områdesatsingene kan forbedres. Stikkord her er å løfte fram gode erfaringer og etablere «beste praksis» knyttet til strategisk viktige temaer for områdesatsingene. Menon anbefaler også å styrke arbeidet med implementering av løsninger og tjenester som viser seg å være vellykkede, samt å forbedre organiseringen av involverte statlige aktører i områdesatsingene.
Evalueringen omfatter ikke resultater eller måloppnåelse av områdesatsinger per se, og heller ikke områdesatsingene i Oslo. Imidlertid har representantene for de statlige direktoratene som er intervjuet først og fremst kunnskap og erfaring fra Oslo.
- Hvor og hvordan kan områdesatsing være et egnet virkemiddel for gjennomføring av statlig politikk for gode levekår? Og hva bør være overordnede mål for områdesatsingene?
- I hvilke situasjoner og når bør staten være direkte involvert i områdesatsinger gjennom direkte deltakelse i styrer, prosjektarbeid mv.?
- Hvilke styrker og svakheter har områdesatsinger til å drive innovasjonsarbeid for mer brukerorienterte offentlige tjenester innen kvalifisering, utdanning og oppvekst mv., og innsats for å bedre fysiske og sosiale oppvekst- og nærmiljøkvaliteter, sammenliknet med andre måter å finansiere og organisere innovasjonsarbeid på?
- Hva er kommuner med områdesatsinger sin praksis og erfaring med å koble mål og innsats i områdesatsingene med utvikling og oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel?
- Hvordan bør arbeidet med samordning av statlig innsats i områdesatsingene organiseres for å styrke arbeidet med læring, skalering og overføring fra prosjektinnsats i områdesatsingene til ordinære tjenester og tilbud?
- Hvordan bør arbeidet med å spre kunnskap og erfaringer til andre byer og kommuner uten områdesatsinger, organiseres?