Evaluering av områdesatsing som statlig virkemiddel

Menon Economics har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet evaluert områdesatsing som statlig virkemiddel.

Utrederne finner at områdesatsinger er et positivt virkemiddel for å gi en ekstra innsats for bo- og nærmiljøkvaliteter, livskvalitet og forebygging hos kommunene. Samtidig foreslår Menon forbedringer som vil gjøre ordningen med områdesatsinger bedre egnet til å utløse potensialet for implementering og spredning av nye og mer tilpassede løsninger og tjenester.

Blant funnene til Menon er at områdesatsingene ikke klarer å levere på de overordnede målene med dagens innretning og er slik sett bare et delvis egnet statlig virkemiddel for levekårsutfordringer. Menon finner at områdesatsinger er bedre egnet for å bedre bo- og nærmiljøkvaliteter, livskvalitet og forebyggende arbeid heller enn levekår. Målene for ordningen bør derfor tilpasses dette.

Av rapporten framgår det at områdesatsinger er et viktig virkemiddel for å utløse lokal eksperimentering på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer. De langsiktige gevinstene avhenger av i hvilken grad eksperimenteringen fører til nye løsninger og tjenester som kan overføres til ordinær drift i kommunene og videreføres utover områdesatsingene. En utfordring er at sektorbaserte tjenester har egne mål og prioriteringsoppdrag som ikke er pålagt å samordne seg med områdesatsinger. Menon mener slike målkonflikter må avbøtes.

Menon har også flere forslag knyttet til avtaleinstituttet, tilskuddsforvaltningen og hvordan arbeidet med spredning og kunnskap og læring i områdesatsingene kan forbedres. Stikkord her er å løfte fram gode erfaringer og etablere «beste praksis» knyttet til strategisk viktige temaer for områdesatsingene. Menon anbefaler også å styrke arbeidet med implementering av løsninger og tjenester som viser seg å være vellykkede, samt å forbedre organiseringen av involverte statlige aktører i områdesatsingene.

Evalueringen omfatter ikke resultater eller måloppnåelse av områdesatsinger per se, og heller ikke områdesatsingene i Oslo. Imidlertid har representantene for de statlige direktoratene som er intervjuet først og fremst kunnskap og erfaring fra Oslo.

  1. Hvor og hvordan kan områdesatsing være et egnet virkemiddel for gjennomføring av statlig politikk for gode levekår? Og hva bør være overordnede mål for områdesatsingene?
  2. I hvilke situasjoner og når bør staten være direkte involvert i områdesatsinger gjennom direkte deltakelse i styrer, prosjektarbeid mv.?
  3. Hvilke styrker og svakheter har områdesatsinger til å drive innovasjonsarbeid for mer brukerorienterte offentlige tjenester innen kvalifisering, utdanning og oppvekst mv., og innsats for å bedre fysiske og sosiale oppvekst- og nærmiljøkvaliteter, sammenliknet med andre måter å finansiere og organisere innovasjonsarbeid på?
  4. Hva er kommuner med områdesatsinger sin praksis og erfaring med å koble mål og innsats i områdesatsingene med utvikling og oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel?
  5. Hvordan bør arbeidet med samordning av statlig innsats i områdesatsingene organiseres for å styrke arbeidet med læring, skalering og overføring fra prosjektinnsats i områdesatsingene til ordinære tjenester og tilbud?
  6. Hvordan bør arbeidet med å spre kunnskap og erfaringer til andre byer og kommuner uten områdesatsinger, organiseres?