Innledning og status:

Digitaliseringsstrategien gir, i tillegg til hovedinstruks og tildelingsbrev, virksomhetene i klima- og miljøsektoren forutsigbarhet og mulighet til å omforenes om prioriterte områder som skal sikre effektiv, sikker og fremtidsrettet digitalisering i et flerårig perspektiv, denne gang frem mot 2030.

Klima- og miljøsektoren har arbeidet målrettet med IKT- og digitalisering over mange år. Mange av målene som ble satt i tidligere strategiperioder er i dag oppnådd. Vi har etablert et samlet IKT-driftsmiljø for Riksantikvaren, Artsdatabanken, Kulturminnefondet og Norsk Polarinstitutt i Miljødirektoratet. Meteorologisk institutt mottar tjenester eller medvirker til samarbeid der det er hensiktsmessig. IKT-sikkerheten har blitt bedre, MiljøCERT (Computer Emergency Response Team) har blitt etablert, og responsmiljø er opprettet i alle etatene. Sektoren i dag er overordnet i samsvar med sentrale føringer på Cybersikkerhetsområdet, og gjennom et vedvarende fokus på dette feltet har etatene et godt utgangspunkt i møte med økte krav og ambisjoner de kommende årene.

Samtidig som vi ser at etableringen av en felles driftsenhet har gitt sikkerhetsmessige stordriftsfordeler, og lagt til rette for mer effektiv bruk og drift av administrative fellestjenester, er det en erkjennelse at sektoren er relativt liten i møte med et skjerpet trusselbilde og økt kompleksitet, stigende kostnader og krevende prioriteringer. Mens flere av virksomhetene melder om at sektormodell for felles IKT-drift har dekket lokale behov godt, ser vi også over tid at enkelte lokale behov ikke kan løses innenfor rammene av dagens driftsmodell.

Om strategien – kontekst og forutsetninger

Det digitale tiåret

Vi lever i en tid preget av digital transformasjon. 1 Digitalisering handler ikke bare om systemer og verktøy på den enkelte arbeidsplass, eller innenfor en enkelt sektor. Digitalisering vil med all sannsynlighet, både på godt og vondt, få stor betydning for store utfordringer som samfunn over hele verden står ovenfor i en tid preget av omstilling. Økt digitalisering påvirker sikkerhetspolitiske sårbarheter. I tillegg bidrar digitalisering både positivt og negativt i spørsmål relatert til klima, miljø og bærekraft. Det er også forventet at digitaliseringen skal bidra til økt effektivisering av offentlig sektor, slik at vi kan drive en effektiv og rettferdig velferdsstat. Digitalisering bidrar også til økt globalisering, og forhold som man tidligere har kunnet utvikle under egne rammevilkår, må i stadig større grad hensynta internasjonale standarder. Interoperabilitet på tvers av landene i Europa blir derfor et stadig viktigere tema. Digitalisering står sentralt i politikkutviklingen i EU. Perioden fra 2020-2030 omtales som «Europas digitale tiår», og refererer til en periode der Europa har satt ambisiøse mål for digital transformasjon og teknologisk suverenitet. Europakommisjonen har lansert et veikart for å oppnå det digitale skiftet innen 2030. Målene inkluderer blant annet en tryggere, grønnere og mer robust fremtid. Norge deltar i flere EU-programmet, blant annet EUs langtidsprogram Digital Europe i perioden 2021-2027. Programmet fokuserer på digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet. Målet er å bygge felles europeiske kapasiteter innen digitale teknologier, som vil komme både næringsliv, offentlige virksomheter og samfunnsborgere til gode. Det digitale tiåret gir Europa muligheten til å forme fremtiden gjennom teknologi og innovasjon.

Norge – Verdens mest digitaliserte land

Regjeringen lanserte høsten 2024 en ny nasjonal digitaliseringsstrategi frem mot 2030 – «Fremtidens digitale Norge». Revisjon av klima- og miljøsektorens digitaliseringsstrategi må ses i kontekst av nasjonale mål og ambisjoner for digitaliseringspolitikken. Den nasjonale strategien løfter frem digitaliseringen som et virkemiddel for å løse mange av de store utfordringene som vi som samfunn står ovenfor. Vi blir flere eldre og må mobilisere mer arbeidskraft. Næringslivet trenger flere bein å stå på og mer tilgang til både kompetanse og data. Det er behov for å skape nye jobber, samtidig som vi kutter utslipp og tar bedre vare på naturen, og vi trenger økte investeringer i klimaomstilling, trygghet og digital infrastruktur. Den nasjonale strategien peker derfor på behovet for en sterkere styring og samordning av digitaliseringspolitikken. Strategien beskriver også betydningen europeisk digitaliseringspolitikk har for Norge og signaliserer at Norge vil spille en mer aktiv rolle i europeisk sammenheng. I strategien peker regjeringen ut prioriterte innsatsområder mot 2030:

• Utnytte mulighetene i kunstig intelligens
• Utnytte mulighetene i data og datadrevet innovasjon
• Sette fart på den grønne og digitale omstillingen
• Fremme et omstillingsdyktig og innovativt næringsliv
• Fornye og forenkle offentlige tjenester
• Bevare et samfunn basert på tillit og inkludering

Alle innsatsområdene er i større eller mindre grad relevante for vår sektor, og flere av disse ambisjonene har sektoren allerede jobbet med i lang tid. Kravene til effektivisering og innovasjon ble synliggjort i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som ble utgitt i 2019, og er fortsatt gjeldende. Den nye nasjonale digitaliseringsstrategien gjelder imidlertid for hele samfunnet, både privat-, offentlig- og forskningssektoren. For at gevinstene ved den teknologiske utviklingen og digitaliseringen skal realiseres, er det enkelte utfordringer som må håndteres godt. I perspektivmeldingen 2024 trekkes det frem at mer deling og gjenbruk av data samt bedre styring og samordning av digitaliseringen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer vil være nødvendig. Det digitale tiåret har så langt vist at strategier og regelverksutvikling i stor grad preges av politikkutviklingen i EU. Vi ser en sterk kobling mellom fremveksten av tildels ny sektorovergripende politikk der digitalisering som virkemiddel er en essensiell del av løsningen på mange samfunnsutfordringer. Fremveksten av kunstig intelligens (KI) generelt og generativ KI og store språkmodeller spesielt, har skapt økte forventinger til automatisering, innovasjon og omstilling. Sektoren har et særlig ansvar for å vurdere bærekraftig KI når man tar i bruk eller utvikler nye løsninger som baserer seg på kunstig intelligens. Det blir stadig mer åpenbart at digitale teknologier kan ha nedsider for klima og miljø. Balansegangen og synergiene mellom grønn og digital omstilling er etter hvert relativt godt beskrevet i flere politikkdokumenter også i Norge 2 3 4 .

Det foregår mye parallell digitalisering i offentlig sektor, og behovet for samordning, knyttet til sikkerhet, effektiv drift og administrasjon og ikke minst deling og viderebruk av data, vil derfor være betydelig i årene som kommer. I den kommende strategiperioden må virksomhetene i klima- og miljøsektoren derfor både jobbe videre med hensiktsmessig samordning og videreutvikling omkring egen sektormodell for felles IKT-drift, samtidig som både departement og virksomheter i sektoren er oppmerksom på, og skaper kapasitet og rom til å medvirke til ytterligere tverrsektoriell samordning.

Begrepet «Virksomhetene» brukes gjennomgripende i strategidokumentet om underliggende etater, institutter og virksomheter i klima- og miljøsektoren som enten leverer eller mottar tjenester på felles IKT-driftsplattform, eller som bidrar og medvirker til sektorsamarbeid på digitaliseringsområdet. Strategien omfatter følgende virksomheter: Miljødirektoratet (driftsleverandør for felles IKT-drift), Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren, Artsdatabanken, Kulturminnefondet og Meteorologisk institutt. Meteorologisk institutt har siden overgangen til klima- og miljøsektoren beholdt sin tilknytning til kunnskapssektorens responsmiljø for IKT-sikkerhetshendelser og mottar flere IKT-drifts-tjenester fra Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt).

Det er viktig å påpeke at strategien ikke skal holde tilbake utviklingen i den enkelte virksomhet eller virke hemmende på teknologiutviklingen eller ambisjonene på det digitale området i sektoren. Strategien setter i mange tilfeller minimumskrav til utvikling og samordning. Virksomhetene oppfordres til å etablere mer ambisiøse mål enn de målene som er satt i strategien så lenge prinsippene om digital sikkerhet, brukerorientering, gevinstrealisering, effektivisering og samordning etterleves.

Økonomiske konsekvenser

I hovedsak skal målene og tiltakene i strategien finansieres gjennom etatenes budsjettrammer. Etter avtale kan større utviklingstiltak fremmes til departementet for vurdering i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

Forankring

Digitaliseringsstrategien for miljøsektoren bygger på krav, føringer og anbefalinger i en rekke ulike meldinger, strategier, rundskriv og handlingsplaner fra regjeringen.

De mest sentrale av disse er:

• Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 – «Fremtidens digitale Norge»
• Digitaliseringsstrategien «en digital offentlig sektor»
• Strategi for norsk deltagelse i Programmet for et digitalt Europa – DIGITAL
• Meld. St. 9 (2024–2025) – Totalberedskapsmeldingen
• Nasjonal strategi for digital sikkerhet
• Nasjonal strategi for kunstig intelligens
• Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata
• Digital 21
• Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025 – alt skjer et sted
• Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi 2025–2030
• Norske datasenter – berekraftige, digitale kraftsenter

Andre sentrale/relevante dokumenter:

• NOU: Med lov skal data deles
• NOU: IKT-sikkerhet i alle ledd
• NOU: Digital sårbarhet – Sikkert samfunn
• Digitaliseringsrundskrivet.

Denne listen av regjerings- og stortingsdokumenter er ikke uttømmende. Det utarbeides stadig nye strategier og NOUer o.l. og det som publiseres etter at denne strategien trer i kraft, vil også gjelde for vår sektor. Enkelte meldinger, NOUer, og/eller andre offisielle skriv som ligger litt til siden for emneområdet av digitaliseringsstrategien vil også i noen tilfeller kunne ha innvirkning for sektorens måloppnåelse i strategiperioden. Det samme gjelder målene, delmålene og tiltakene i denne strategien. Disse er ikke uttømmende. Utviklingen på digitaliseringsområdet er rask og i mange tilfeller uforutsigbar. Det er derfor viktig å påpeke at denne strategien ikke er hugget i sten, men er tenkt som et utgangspunkt for det videre digitaliseringsarbeidet i sektoren frem mot 2030. Digitaliseringsstrategien publiseres digitalt på departementets nettsider og Regjeringen.no.

Med utgangspunkt i nevnte forutsetninger, politikkdokumenter og strategier, følger noen prioriterte hovedmål for den neste strategiperioden i klima- og miljøsektoren.