Regjeringen styrker barns rettigheter

– Å skape en trygg og god oppvekst er det viktigste jeg gjør i min rolle som barne- og familieminister. Barneloven ble laget i 1981, en annen tid, hvor samfunnet, familiene og kjønnsrollene så annerledes ut. Nå foreslår vi en ny lov, som styrker rettighetene til barn og som reflekterer tiden vi lever i, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

Et overordnet formål med loven å styrke barns rettigheter, forebygge og dempe konflikt etter samlivsbrudd, gi foreldre et likestilt utgangspunkt ved samlivsbrudd og motvirke uberettiget samværshindring. Saker der det er risiko for vold og overgrep mot barn skal fanges opp tidligere, og håndteres på egnet måte for å gi barnet beskyttelse.

• Proposisjonen om endringene i barneloven er tilgjengelig her: Prop. 117 L (2024–2025) Lov om barn og foreldre (barnelova)

Barnets rettigheter settes i sentrum med ny lov, og det første man finner i loven er et eget kapittel om barns rettigheter. I kapittelet finner man plikten til å hensynta barnets beste, barnets rett til medvirkning, barnets rett til omsorg, utvikling og vern mot vold, barnets rett til ikke å bli diskriminert og barnets rett til familieliv.

– Dette er de aller viktigste menneskerettighetene for barn i saker etter barneloven, og får betydning for hvordan de andre bestemmelsene i loven skal tolkes, sier Vågslid.

Forslaget til ny barnelov følger opp barnelovutvalgets utredning NOU 2020: 14 Ny barnelov og departementets høringsnotat om likestilt foreldreskap og felles omsorg etter samlivsbrudd.

Personvern

 – For første gang tar vi inn en bestemmelse om barns rett til personvern i barneloven. Bestemmelsen synliggjør at barn har en egen rett til personvern, og at foreldrene har en avgjørende rolle i å ivareta dette, sier Vågslid.  

Forslaget tydeliggjør barns rett til å nekte foreldrene å dele bilder, lydopptak og film av barnet, både på nett og i andre kanaler. Samtidig som barneloven skal sikre barns ret­tigheter, skal den også ivareta foreldrenes rettssikkerhet og rettigheter. Det er lagt stor vekt på menneskerettslige forpliktelser, og at forslag til ny barnelov som helhet ivaretar og balanserer forpliktelsene på en forsvarlig måte.

Forebygging og demping av konflikt

Det foreslås flere endringer i ny barnelov som kan bidra til å forebygge konflikt mellom foreldre. Det foreslås en hovedregel om at begge foreldre har daglig myndighet etter samlivsbrudd, slik at foreldrene får et likestilt utgangspunkt når de skal gjøre avtaler om hvor barnet skal bo og om begge skal ha daglig myndighet, eller bare en av dem.

– Den nye loven gir foreldre mulighet og ansvar for å finne egnede løsninger til barnets beste etter samlivsbrudd. At barnet har to foreldre som kan ta initiativ og følge opp barnet i barnehage, skole og på fritiden, vil i det fleste tilfeller være et gode for barnet. Målet er at et mer likestilt rettslig utgangspunkt kombinert med mer fleksible løsninger for beslutninger og bosted kan forebygge konflikter ved samlivsbrudd og være til barnets beste, sier Vågslid.

Det foreslås å ta bort kravet om «særlige grunner» for at domstolen skal kunne fastsette delt bosted, slik at domstolen kan ta konkrete vurderinger av hva som er best for barnet i den enkelte sak. Det presiseres også at delt bosted ikke behøver innebære at barnet bor «betydelig tid» hos begge foreldre, slik at dette kan praktiseres mer fleksibelt.

Forslagene legger til rette for barnets og forelders rett til å bevare familielivet når foreldrene flytter fra hverandre, og at det normalt vil være til barnets beste at begge foreldre i større grad kan ta beslutninger som er viktige for barnets dagligliv. For å motvirke samværshindring, og dermed tap av kontakt mellom forelder og barn, foreslås det at retten får en plikt til å treffe midlertidig avgjørelse etter krav fra en part der det er vesentlig reduksjon i samværet sammenlignet med det som er avtalt, fastsatt eller praktisert.

Endringene vil ikke settes i kraft før det er lagt til rette for god implementering særlig i form av veiledning til foreldre og ny meklingsforskrift, og det ses også på dette i arbeidet med ny lov om familieverntjeneste.

– Vi ønsker å få ned konfliktnivået og tror forslaget kan bidra til det, men vi lytter også til de som har vært skeptisk i høringen. Derfor ønsker vi å evaluere forslaget etter det har virket en stund, sier Vågslid.

Barns rett til beskyttelse

Barn har rett til beskyttelse mot vold, overgrep og annen risiko. Dette tydeliggjøres i lovens innledende kapittel. I tillegg tydeliggjøres at barn og foreldres rett til samvær gjelder med mindre samvær ikke er til barnets beste. Barn og foreldres rett til å bevare familielivet kan stå i spenn med barnets rett til beskyttelse. Det understrekes i proposisjonen at risiko for vold eller overgrep er typiske situasjoner hvor samvær ikke vil være til barnets beste.

– Barn skal være trygge og har krav på beskyttelse. Det er viktig at meklere fanger opp saker som trenger særlig oppfølging, og melder videre til barnevern eller politi der dette er nødvendig, sier Vågslid.  

Det foreslås endringer i domstolens saksbehandlingsregler, som vil legge bedre til rette for at saker med påstand om vold og annen risiko blir tilstrekkelig opplyst. Det tydeliggjøres at retten kan innhente dokumentasjon fra politiet, og at retten skal vurdere å oppnevne en sakkyndig i saker med påstand om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse. Det foreslår også en frist for domstolen til å ta midlertidig avgjørelse der en part krever det og det er risiko for vold, overgrep eller påstand om samværshindring.

– Barneloven og loven generelt er bare én av flere virkemidler for å beskytte barna. Det forebyggende arbeidet som gjøres av politiet, barnevernet, helsetjenesten og de andre velferdstjenestene er også utrolig viktig, sier Vågslid.