Fredsprosessene i Colombia

Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår. Norge er garantistland i gjennomføringen av fredsavtalen fra 2016 med den tidligere geriljaen FARC-EP, nå gjenoppstått som politisk parti under navnet COMUNES: Vi er også garantistland i forhandlingene med ELN som startet opp igjen i november 2022 med norsk tilrettelegging, samt i to forhandlingsprosesser med utbrytergrupper fra FARC.  Norge yter også teknisk støtte til dialogen om avvæpning av kriminelle urbane grupper.

Som garantistland støtter vi partene løpende og bidrar bredt - praktisk, politisk og finansielt. En viktig oppgave er å beskytte forhandlingsprosessen og bistå slik at spilleregler som partene er enige om etterleves.  

Gjennomføring av fredsavtalen med FARC-EP

Norge var sammen med Cuba garantistland for fredsprosessen mellom Colombias regjering og FARC-EP. Forhandlingene ble lansert i Oslo i oktober 2012 etter forutgående hemmelige forhandlinger mellom partene om en rammeavtale for prosessen. En endelig fredsavtale ble undertegnet i november 2016 etter fire års forhandlinger i Havanna, Cuba.

Sikkerhetsrådet vedtok i januar 2016 å opprette en observatørstyrke for overvåking og verifisering av en endelig våpenhvile og våpennedleggelse. Fra september 2018 har mandatet omhandlet verifisering av sikkerhetsgarantier og få tidligere FARC-soldater reintegrert i samfunnet. Forlengelse av mandatet vurderes årlig i Sikkerhetsrådet, etter anmodning fra partene.

Etter at fredsavtalen ble undertegnet har FARC-EP blitt et politisk parti, «COMUNES», med representasjon i Kongressen. Norge har sammen med Cuba fortsatt en formell rolle som garantistland i implementeringen av fredsavtalen og deltar blant annet i den partssammensatte oppfølgingskommisjonen CSIVI

Norge bidrar med økonomisk støtte til gjennomføring av fredsavtalen, med et spesielt søkelys på overgangsrettferdighet, det vil si støtte til Spesialdomstolen for fred og den nå avsluttede Sannhetskommisjonen, som begge er institusjoner bygd opp for å ivareta rettsoppgjøret etter konflikten. Støtten går også til reintegrering av tidligere stridende i samfunnet, kvinner, fred og sikkerhet (KFS) og til utdanning, helse, produktive prosjekter og minerydding.

Colombia har kommet et godt stykke på vei i gjennomføringen av avtalen, særlig innen integrering av tidligere FARC-soldater, men det gjenstår fortsatt mye. Den avtalte landsbygdreformen er knapt påbegynt. Mer enn 90 prosent av de 13.500 FARC-soldatene som undertegnet avtalen, står likefullt fast ved sine avtaleforpliktelser og ønsker å fortsette reintegreringsprosessen og veien tilbake til et vanlige liv.

Systemet for overgangsrettferdighet som ble etablert gjennom fredsavtalen, har vært trukket frem som en modell internasjonalt. Samtidig møter Spesialdomstolen for fred i økende grad kritikk for å bruke for svært lang tid på prosesser som skal lede frem til domsavsigelser.

Utfordringene er fortsatt mange i et polarisert samfunn som det colombianske. De mange drapene på lokale sivilsamfunnsledere, menneskerettighetsforkjempere og tidligere stridende fortsetter. Fremveksten av illegale grupper i tidligere FARC-områder gjør sikkerhetssituasjonen vanskeligere.

 En helhetlig gjennomføring av 2016-avtalen er helt avgjørende for at andre forhandlingsprosesser i Colombia skal kunne lykkes.

Fredsprosessen Prosessene med ELN og utbryter/dissidentgrupper fra FARC, (EMBF og CNEB)

Dialogen mellom ELN og colombianske myndigheter stoppet i praksis opp i perioden 2018-2022, men ble gjenopptatt med norsk tilrettelegging etter innsettelsen av nåværende regjering. Etter nesten fire års pause, ble forhandlingene mellom ELN og Colombias regjering formelt reetablert i Caracas 21. november 2022. FLes også:

• Felleserklæring fra forhandlingsoppstarten, november 2022

Norge deltar, sammen med de øvrige garantistlandene Brasil, Chile, Cuba, Mexico og Venezuela i forhandlingsrundene. I tillegg er FNs Generalsekretærs spesialrepresentant og Den katolske kirken i Colombia til stede som ledsagere i prosessen. En våpenhvileavtale ble inngått mellom regjeringen og ELN i august 2023 løp ut 3. august 2024. I mai 2024 ble det signert en viktig avtale om befolkningens deltakelse i fredsprosessen. Forhandlingene var delvis «frosset» høsten 2024,  og ble suspendert i januar 2025 av president Gustavo Petro som en reaksjon på ELNs væpnede angrep i Catatumbo i det nordlige Colombia.

Norge er også garantistland i forhandlinger med dissidentgruppene fra FARC; EMBF (Estado Mayor de los Bloques y Frente), som startet i høsten 2023 og i prosessen med CNEB (Coordinadora Nacional Ejército Bolivariano) som startet i 2024. 

I EMBF prosessen er Norge garantistland sammen med Irland, Sveits og Venezuela. I tillegg deltar FNs Generalsekretærs spesialrepresentant i Colombia, Den katolske kirken og Kirkenes verdensråd.

I prosessen med CNEB har Norge bidratt i oppstarten til forhandlingene og er sammen med Cuba og Venezuela garantistland i prosessen. FNs Generalsekretærs spesialrepresentant og Den katolske kirken i Colombia er ledsagerinstitusjoner.