Fag og læreplaner
Artikkel | Sist oppdatert: 19.03.2025 | Kunnskapsdepartementet
Læreplanverket består av overordnet del, fag- og timefordelingen og læreplaner i fag. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen.
Læreplanene
Læreplanverket LK20 og LK20S ble tatt i bruk høsten 2020.
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet fastsetter tilbudsstruktur, utdanningsprogrammer, læreplaner og fag- og timefordeling for videregående opplæring. I fag- og yrkesopplæringen gjøres dette gjennom utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen har ansvaret for å dimensjonere, planlegge og bygge ut sitt videregående opplæringstilbud, og skal legge stor vekt på hva slags kompetanse samfunnet trenger.
Tilbudsstrukturen i videregående opplæring består av 15 utdanningsprogram.
- Les mer Utdanningsprogram | udir.no
Fullført videregående opplæring i de studieforberedende utdanningsprogrammene gir vitnemål med generell studiekompetanse som kvalifiserer til opptak til til høyere utdanning. Visse studier i høyere utdanning krever spesielle fag for at man skal kvalifisere til opptak. Studieforberedende utdanningsprogram skal gi muligheter til fordypning og spesialisering innenfor et bredt spekter av fagområder. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene fører frem til i underkant av 200 fag- eller svennebrev og yrkeskompetanser. De fleste yrkesfag er basert på 2+2-modellen med to år i skole og to år som lærling i bedrift, men det eksisterer flere alternative opplæringssmodeller. Fullført og bestått videregående opplæring med yrkeskompetanse kvalifiserer til arbeid og gir mulighet for videre høyere yrkesfaglig opplæring på en fagskole. Fra visse yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det mulig å gå direkte til relevante høyere utdanninger (y-veien). Elever som har fullført vg2 yrkesfag kan også ta påbygging til generell studiekompetanse og kvalifiser seg for opptak til høyere utdanning. Det er også mulig å ta påbygg til generell studiekompetanse etter å ha fullført med yrkeskompetanse/fag- eller svennebrev.
Gjennom Samfunnskontrakt for flere læreplasser forplikter partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og nasjonale myndigheter seg til å arbeide systematisk og målrettet med å rekruttere flere lærebedrifter og til å styrke det lokale arbeidet for læreplasser. Arbeidet mot diskriminering og for et mangfold i rekrutteringen til læreplasser står sentralt. Det er særlig behov for en ekstra innsats rettet mot elever som ikke oppfattes av arbeidslivet som kvalifisert for læreplass, selv om de har fullført vg2 og er formelt kvalifisert.
Fra 1. august 2025 gjelder en ny lærlingklausul for offentlige anskaffelser. Regjeringen viderefører kravet om minst én lærling når bedrifter inngår kontrakter med det offentlige. I tillegg må nå minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger. I praksis betyr det at større kontrakter får krav om å ha flere enn én lærling. Kravet gjelder når det er mer enn ti prosent av søkerne som står uten en læreplass innenfor et utdanningsprogram.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet arbeider Utdanningsdirektoratet med å utvikle nye rammer for innhold og struktur i videregående opplæring. Dette inkluderer å utarbeide nye læreplaner og gjennomgå fagene i videregående opplæring. Arbeidet dreier seg hovedsakelig om studieforberedende løp, men også fellesfagene på yrkesfaglige løp.
Mer informasjon finnes hos Utdanningsdirektoratet her.
Videregående opplæring skal også bidra til voksnes læring og kvalifisering til studier og arbeidsliv. Fra 2024 er det innført modulstrukturert videregående opplæring for voksne, i første omgang i 13 lærefag, slik at tilbudet blir bedre tilpasset voksnes livssituasjon. Se mer informasjon hos Utdanningsdirektoratet her.
Fagenes innhold og struktur reguleres av læreplanverket for Kunnskapsløftet, som har status som forskrift. Det gjeldende læreplanverket består av:
Gir en oversikt over fordelingen av det samlede minstetimetallet for fagene i grunnopplæringen og en oversikt over tilbudsstrukturen i videregående opplæring.
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket, og utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den ble fastsatt 1. september 2017 og trådte i kraft sammen med de nye læreplanene i fag høsten 2020.
Overordnet del erstatter generell del av læreplanverket og prinsipper for opplæringen og prinsipper for opplæringen – samisk.
Lenke: Overordnet del
Læreplanene i fag beskriver den kompetansen som det er forventet at elevene skal oppnå i de enkelte fagene. De nye læreplanene i fag består av ulike deler. De innledes med tekster om faget som beskriver fagets relevans og verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter. De består videre av kompetansemål for ulike trinn, tekster om underveis- og sluttvurdering og bestemmelser om sluttvurdering. Kompetansemålene uttrykker hva det er forventet at elever og lærlinger skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn i opplæringen. Kompetansemålene er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. I videregående opplæring er målene formulert for hvert trinn for de fleste fag. Innføringstakt: 1.-9. trinn og Vg1 høsten 2020, 10. trinn og Vg2 høsten 2021 og Vg3 høsten 2022.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet er gjennomgående for både grunnskole og videregående opplæring. De gjeldende læreplanene er mindre detaljerte enn tidligere læreplaner, og det er opp til lærerens faglige vurderinger og profesjonelle skjønn å konkretisere innhold og å velge arbeidsmåter, læreverk og læringsressurser. Utdanningsdirektoratet har utviklet veiledninger til læreplanene som skoler og lærere kan bruke i lokalt arbeid med læreplaner.
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet fastsetter tilbudsstruktur, utdanningsprogrammer, læreplaner og fag- og timefordeling for videregående opplæring. I fag- og yrkesopplæringen gjøres dette gjennom utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen har ansvaret for å dimensjonere, planlegge og bygge ut sitt videregående opplæringstilbud, og skal legge stor vekt på hva slags kompetanse samfunnet trenger.
Tilbudsstrukturen i videregående opplæring består av en rekke utdanningsprogram.
- Les mer Utdanningsprogram | udir.no
De studieforberedende utdanningsprogrammene fører frem til generell studiekompetanse som gir adgang til høyere utdanning, og som gir elevene store valgmuligheter til fordypning og spesialisering innenfor et bredt spekter av fagområder. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene fører frem til i underkant av 200 fag- eller svennebrev og yrkeskompetanser. De fleste yrkesfag er basert på 2+2-modellen med to år i skole og to år i bedrift, men det eksisterer flere alternative gjennomføringsmodeller. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring gir mulighet for videre utdanning ved en fagskole, og fra visse yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det mulig å gå direkte til relevante høyere utdanninger (y-veien). Elever på yrkesfag kan også søke om påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære etter fullført Vg2.
Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering, både underveisvurdering og sluttvurdering. En god kultur for tilbakemeldinger og vurdering betyr mye for den enkeltes læringsprosess.
Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring.
Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget og fremgår av vitnemål og kompetansebevis. Sluttvurdering består av standpunktvurdering i fag, eksamen i grunnskole og videregående opplæring og fag- og svenneprøver i videregående opplæring.
I de nye læreplanene er det utviklet egne tekster som skal støtte oppunder underveis- og standpunktvurderingen i de enkelte fagene.
I 2020 ble det i lys av fagfornyelsen gjort endringer i vurderingsforskriften og eksamensordningene.
For å få en mest mulig rettferdig sluttvurdering, er det utviklet veiledende kjennetegn på måloppnåelse i flere fag.
Eksamensordningene for fagene fremgår i læreplanene, for eksempel om det er en sentralt gitt skriftlig eksamen eller en lokalt gitt muntlig eksamen.