Spørsmål og svar om Norge og internasjonal handel

WTO (World Trade Organization) er grunnmuren i det internasjonale handelsregelverket.

Norge og det store flertallet av verdens land er medlemmer av WTO, og må følge reglene i WTOs avtaler. Her bestemmes blant annet at man ikke kan innføre tollsatser som er høyere enn hva man har forpliktet seg til i WTOs avtaler.

I utgangspunktet kan land heller ikke ha høyere tollsatser overfor ett WTO-medlem enn et annet (det såkalte bestevilkårsprinsippet).

Toll er en avgift som staten krever inn på varer som importeres til landet, først og fremst for å beskytte egne produsenter i konkurranse med importerte varer. Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den. I praksis betales tollen av importøren når grensen passeres. Toll vil vanligvis gjøre at varer blir dyrere for kunder og forbrukere i landet de importeres til. Norge anvender ikke toll på sjømat og industrivarer (unntatt enkelte tekstilprodukter) og har toll på en del landbruksvarer.

To eller flere land kan inngå en frihandelsavtale. En slik avtale må dekke så og si all handel, og ikke kun et fåtall utvalgte varer, for å være i samsvar med WTO. Frihandelsavtalene gir vilkår og tollsatser mellom avtalepartene som er bedre enn vilkårene mellom WTO-medlemmer som handler på grunnlag av WTO-avtalene.

Norge har inngått over 30 frihandelsavtaler. Norge forhandler de aller fleste av sine frihandelsavtaler gjennom det Europeiske frihandelsforbundet (EFTA), som består av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Disse avtalene inngås mellom EFTA-landene på den ene siden, og ett eller flere andre land på den andre siden.

I arbeidet med EFTAs handelsavtaler prioriterer Norge bedre tilgang i andre land for blant annet norske varer, tjenester, og investeringer.

Fra norsk side vektlegges også temaer som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og klima.

• Les mer om Norges frihandelsavtaler her

EØS-avtalen er en frihandelsavtale, men også mye mer. Gjennom EØS-avtalen er Norge, Island og Liechtenstein en integrert del av EUs indre marked. Denne tette integrasjonen dekker et bredt spekter av samarbeid, også utenfor handel.

• Les mer om EØS-avtalen og EUs indre marked

«Straffetoll» er et begrep som ofte benyttes i det offentlige ordskiftet. Det brukes om ulike tolltiltak som har som formål å reagere på handelspraksisen til et land, eller legge press på en handelspartner. «Straffetoll» er ikke et offisielt begrep i internasjonalt regelverk.

Det som i dagligtale beskrives som «straffetoll» kan både være lovlige og ulovlige tiltak under WTO-regelverket.

«Handelstiltak» er et samlebegrep på midlertidige tiltak et land kan innføre som reaksjon på konkrete handelsutfordringer. Regelverket i WTO beskriver når slike tiltak kan innføres.

Nærmere om de ulike formene for «handelstiltak»:

Antidumpingtiltak: Dumping» foregår dersom et produkt selges på eksportmarkedet til en pris som er lavere enn prisen i hjemmemarkedet. Anti-dumping-tiltak er tiltak for å motvirke «dumpet» import som medfører skade på importlandets industri.

Utjevningstiltak: Hvis et produkt har blitt subsidiert ved produksjon eller i eksportlandet, kan dette føre til lavere pris og økt import av det aktuelle produktet i et annet land. Dette kan forårsake skade på importlandets egen industri. I slike tilfeller kan importlandet innføre utjevningstiltak, typisk i form av avgifter, for å utjevne skaden på innenlandsk industri.

Globale beskyttelsestiltak: Tiltak med formål å beskytte egen industri mot plutselig endrede importstrømmer som skader importlandets industri. Slike plutselige endringer vil kunne oppstå dersom ett land innfører toll på produkter fra et annet land. Varene fra dette andre landet da vil kunne ende opp i nye markeder hvor de ikke har vært solgt i like stor grad tidligere. Dette gjør at et tredjeland plutselig kan merke en stor økning i sin import av de aktuelle varene.

Beskyttelstiltak skal i utgangspunktet være globale og anvendes likt mot alle handelspartnere ettersom formålet ikke er å «straffe» et spesifikt land, men å beskytte eget marked mot økte varestrømmer.

I det offentlige ordskiftet kan man ofte høre snakk om «mottiltak» mot andre lands tolløkninger. Dette kan være flere former for reaksjoner. Reglene i WTO sier hvilke former for mottiltak som er tillatt, uten at man først går veien om tvisteløsningssystemet i WTO.

Å øke toll på import fra ett land som gjengjeldelse for det andre landets tolløkninger, er ikke uten videre i tråd med WTO-regelverket.

Både anti-dumping-tiltak og utjevningstiltak er tillatte mottiltak mot henholdsvis dumping og subsidier. Se også om «rebalanserende» tiltak lengre ned.

Beskyttelsestiltak skal i utgangspunktet gjelde overfor alle land, og det kan derfor virke misvisende å kalle disse for «mottiltak».

Beskyttelsestiltak innføres som konsekvens av endrede handelsmønstre som fører til endrede importstrømmer. Slike endrede handelsmønstre vil typisk skje som følge av at en annen stor importør setter opp toll, og at eksport dermed i praksis omdirigeres. For å beskytte sitt eget marked kan et land innføre beskyttelsestiltak, i form av toll eller kvoter for å begrense importen fra andre land.

Som svar på globale beskyttelsestiltak kan eksportland i henhold til WTO-regelverket iverksette en form for mottiltak mot det landet som innfører beskyttelsestiltaket. Denne formen for mottiltak, ofte i form av økt toll, er ment for å gjenopprette handelsbalansen mellom de to landene, og kalles derfor «rebalanserende tiltak».

Økte tollsatser i viktige markeder kan føre til nye handelsmønstre og plutselig endrede importstrømmer. Hvis EU iverksetter globale beskyttelsestiltak for å beskytte industri i EU-land, mener Norge at EØS/EFTA-landene ikke skal rammes.

Norge mener at beskyttelsestiltak mellom de 30 landene som utgjør EØS (27 EU-land samt Norge, Island og Liechtenstein), ikke er forenlig med EØS-avtalens innhold og formål om et ensartet indre marked. EØS/EFTA-landenes tette integrasjon i EUs indre marked tilsier at de ikke skal rammes av EUs eventuelle beskyttelsestiltak.

I 2018 innførte USA toll på stål og aluminium. Blant annet som en konsekvens av dette innførte EU beskyttelsestiltak på stål (ikke aluminium). Norge ble, sammen med de to andre EØS-medlemmene Island og Liechtenstein, ikke omfattet av disse tiltakene på grunn av den tette økonomiske integrasjonen som følger av EØS-avtalen.

• Norge unntas fra EUs beskyttelsestiltak på stål (fra historisk arkiv)