Utvalde hurtiglenker

    Likestilling og mangfold

    Likestilling mellom kjønna

    Artikkel | Sist oppdatert: 07.03.2025 | Kultur- og likestillingsdepartementet

    Vi vil styrke likestillinga og skape eit betre diskrimineringsvern for alle. Eit samfunn der vi ikkje diskriminerer er ein føresetnad for likestilling og like moglegheiter. Derfor må vi ha eit sterkt og tydeleg lovverk som hindrar diskriminering på grunn av kjønn og sikrar eit effektivt rettsvern.

     

    Regjeringa vil ha ein forsterka og fornya likestillingsinnsats. Under følgjer ei oversikt over kva Regjeringa Støre har gjort på likestillingsfeltet.  

    Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025-2020

    Ansvarleg departement: Kultur- og likestillingsdepartementet

    Strategien har seks hovudmål som samlar den nasjonale innsatsen for å løyse viktige utfordringar på likestillingsfeltet for kvinner og menn:

    1. Økonomisk sjølvstende og eit likestilt arbeidsliv
    2. Færre kjønnsdelte utdanningsval
    3. Eit samfunn utan vald, valdtekt, seksuell trakassering og netthets
    4. Fridom frå negativ sosial kontroll og æresrelatert vald
    5. Betre helse for kvinner og menn
    6. Eit godt verkemiddelapparat for likestilling

    Det nye er utviklinga av eit indikatorsett som årleg skal følgje utviklinga på kvart av dei seks hovudmåla, og tiltak vil setjast inn ved behov for å sikre riktig kurs.

    Melding til Stortinget om seksuell trakassering

    Ansvarleg departement: Kultur- og likestillingsdepartementet

    Vi må få slutt på seksuell trakassering på alle samfunnsarenaer. Det kostar for mykje for den enkelte og for samfunnet som heilskap.

    Meldinga gir sju mål for å styre arbeidet framover og utvikle nye politiske løysingar.

    Det er avgjerande at arbeidslivet og andre samfunnsarenaer iverkset konkrete tiltak for å fremje førebyggjande arbeid.

    Samtidig, trengs det eit breitt likestillingsarbeid for å utfordre kjønnsroller, maktubalanse og ukultur for å skape eit samfunn fritt for seksuell trakassering.

    Regjeringa legg fram sin politikk for Stortinget og ønskjer ein brei debatt velkomen.

    Vern mot seksuell trakassering i arbeidslivet

    Ansvarleg departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

    Auke merksemda i arbeidslivet om arbeidsmiljølova sitt vern mot seksuell trakassering.

    • presisering av at lova sitt vern mot trakassering også omfattar seksuell trakassering. 
    • definisjon av seksuell trakassering, tilsvarande den som følgjer av likestillings- og diskrimineringslova § 13, er tatt inn. 
    • presisering av at verneombodet har som oppgåve å sjå til at arbeidstakarane sitt psykososiale arbeidsmiljø, kor vern mot seksuell trakassering inngår, er ivaretatt. 
    • regjeringa har ratifisert ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffing av vald og trakassering i arbeidslivet.

    Opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjoner - Tryggleik for alle

    Ansvarleg departement: Justis- og beredskapsdepartementet

    Opptrappingsplanen legg til rette for meir målretta førebygging, betre hjelp til og beskyttelse av utsette, og meir effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvarar. Dette skal nås gjennom ein meir heilskapleg og samordna politikk på området. 

    Partnerdrapskommisjon

    Ansvarleg departement: Justis- og beredskapsdepartementet

    Ein permanent partnerdrapskommisjon.

    Kommisjonen skal gjennomgå alle partnerdrapssaker. Føremålet er å bidra til læring av feil og vidare utvikling av arbeidet med å førebyggje alvorleg partnervald og partnerdrap.

    Kommisjonens leiar og medlemmar blei oppnemnde i september 2024.

    Regjeringa sitt forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap blei førstegongsbehandla av Stortinget 4. mars 2025. Lova gir rammer for kommisjonen sitt arbeid, organisering og tilgang til opplysningar.

    Valdtektsutvalet

    Ansvarleg departement: Justis- og beredskapsdepartementet

    Regjeringa skal følgje opp Valdtektsutvalet sin rapport NOU 2024: 4 Voldtekt et uløst samfunnsproblem.

    Oppnemnt 17. februar 2023, avgitt 8. mars 2024

    Seksuallovbrot

    Ansvarleg departement: Justis- og beredskapsdepartementet

    Regjeringa skal foreslå endringar i straffelova sitt kapittel om seksuallovbrot. Dette vil bidra til å styrkje den seksuelle sjølvbestemmingsretten.

    Endring i straffeprosesslova: Bruk av omvendt valdslarm

    Ansvarleg departement: Justis- og beredskapsdepartementet

    Regjeringa har gjort endringar i straffeprosesslova for å gjere det lettare å idømme valdslarm slik at børa av å gå med alarm flyttast frå den valdsutsette til trusselutøvaren. Bruken av omvendt valdslarm har auka kraftig etter lovendringa.

    Ny abortlov

    Ansvarleg departement: Helse- og omsorgsdepartementet

    Ei ny og historisk abortlov. Forslaget til ny abortlov blei vedteke av Stortinget 12. desember 2024 og trer i kraft 1. juni 2025.

    Lovendringane følgjer i hovudsak opp forslaga som blei fremja av Abortutvalet. Grensa for sjølvbestemt abort blir utvida til 18. svangerskapsveke, med same grense for fosterantalsreduksjonar. Det blir også nye og forbetra abortnemnder, styrkte rettar for mindreårige og personar med funksjonshemming, og ein rett til informasjon, rettleiing og oppfølgingssamtalar. Den nye abortlova skal sikre både ivaretaking av den gravides rettar og samfunnets behov for å verne om det ufødde livet.

    Regjeringa sin kvinnehelsestrategi – betydninga av kjønn for helse

    Ansvarleg departement: Helse- og omsorgsdepartementet

    Kvinner har sjølvsagt krav på like god og tilpassa behandling som menn. Regjeringas overordna mål for kvinnehelsestrategien er å bidra til at betydninga av kjønn blir vektlagt i politikkutforminga, og i korleis helsemyndigheitene og vår felles helseteneste arbeider med kvinners helse og kjønnsperspektivet i helse.

    Kvinners arbeidshelse

    Ansvarleg departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

    Regjeringa har sett ned eit offentleg utval om kvinners arbeidshelse. (8. mars 2024, rapport skal etter planen liggje føre innan 1. april 2025).

    Utvalet skal vurdere korleis jobben påverkar kvinners helse og tilknyting til arbeidslivet. Det inkluderer både arbeidsforholda og arbeidsmiljøet. Utvalet skal vurdere moglege og relevante tiltak for å førebyggje arbeidsrelaterte plager og sjukdomar. I tillegg til å gi eit heilskapleg kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak, skal utvalet sjå på rammevilkår og oppfølgingstiltak i arbeidslivet for dei med helseutfordringar som ikkje skuldast arbeid. Det kan gjelde dei med stor totalbelastning på grunn av mange omsorgsoppgåver, og dei som opplever seksuell trakassering eller vald.

    Heiltidssatsing

    Ansvarleg departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

    Hovudregelen i norsk arbeidsliv er faste, heile stillingar.

    Regjeringa har satt i gang ei heiltidssatsing over tre år til forsøksprosjekt for å redusere bruken av deltid og auke heiltidsandelen. Det blei løyvd 15 millionar kroner i 2023, 2024 og 2025 til gjennomføring av prosjekta og til følgjeforsking av forsøka.

    Regjeringa har innført ei ny føresegn i arbeidsmiljølova om at behov for deltidsansetting skal dokumenterast av arbeidsgivar og drøftast med tillitsvalde.

    Undersøkingar viser at det er deltidsansatte som ønskjer å jobbe meir. Deltidsansattes fortrinnsrett er derfor styrkt i arbeidsmiljølova ved at deltidsansatte skal vere dei første til å få tilbod om ledige vakter.

    Kjønnsbalanse i styrer

    Ansvarleg departement: Nærings- og fiskeridepartementet

    Regjeringa vil at kvinner og menn skal vere jamt representerte der makt blir utøvd. Som det første landet i verda har regjeringa derfor innført krav om maksimalt 60 prosent av same kjønn i styrer med minst tre styremedlemmer. Førebels gjeld krava berre for store selskap. Desse krava kjem i tillegg til krava til kjønnsbalanse i allmennaksjeselskap og enkelte andre selskapsformer som har vore gjeldande sidan 2008.

    Dei nye krava trådte i kraft frå nyttår 2024 og omfattar per 1. januar 2025 totalt om lag 8 000 selskap med minst tre styremedlemmer og meir enn 100 millionar kroner i samla drifts- og finansinntekter. Deretter vil reglane utvidast årleg fram til 2028 og vil gjelde om lag 20 000 selskap. I 2028 vil reglane inkludere selskap med fleire enn 30 tilsette og med meir enn 50 millionar kroner i samla drifts- og finansinntekter.

    Likestillingsstrategi for maritim næring

    Ansvarleg departement: Nærings- og fiskeridepartementet

    Fire innsatsområde, kor eitt er «eit arbeidsliv fritt for trakassering».

    Ei samarbeidserklæring for auka likestilling i maritim næring med relevante organisasjonar i næringa er under arbeid. Som ein del av dette arbeidet skal det utviklast eit sett med indikatorar.

    Handlingsplan for auka likestilling og mangfald i Forsvaret for perioden 2023-2026

    Ansvarleg departement: Forsvarsdepartementet

    Likestilling og like moglegheiter er sentrale prinsipp i det norske demokratiet. Forsvaret treng mangfald og inkludering for auka forsvarsevne, for å utvikle seg og for å løyse oppdraga i fred, i krise og i krig.

    Femte likestillingssenter

    Ansvarleg departement: Kultur- og likestillingsdepartementet

    Eit nytt likestillingssenter i region vest gir ei landsdekkande struktur for likestillingsarbeidet. Dette blir det femte senteret i Noreg som skal arbeide med likestilling. Med dette senteret er alle regionane dekte.

    Alle sentera har eit felles samfunnsoppdrag som på eit overordna nivå beskriv kva forventningar staten har til kva sentera skal bidra med for å løyse likestillingsutfordringane i samfunnet gjennom driftsstøtta frå departementet.

    Gründermelding

    Ansvarleg departement: Nærings- og fiskeridepartementet

    Ei stortingsmelding om gründerar og oppstartsbedrifter med eit eige kapittel om kvinner og gründerskap.

    Handlingsplan for kvinners rettar og kjønnslikestilling i norsk utanrikspolitikk  

    Ansvarleg departement: Utenriksdepartementet

    Ei rettferdig verd er ei likestilt verd. Gjennom handlingsplan for kvinners rettar og kjønnslikestilling i norsk utanrikspolitikk for perioden 2023-2030 har regjeringa lagt føringar for den norske innsatsen for kvinners rettar og kjønnslikestilling internasjonalt.

    Kvinnediskrimineringskonvensjonen

    Kvinnediskrimineringskonvensjonen vart vedteken av FNs Generalforsamling 18. desember 1979 og tredde i kraft 3. september 1981. 189 statar er knytt til den. Noreg ratifiserte konvensjonen 21. mai 1981.

    Tilleggsprotokollen til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon vart vedteken 6. oktober 1999 og Noreg ratifiserte den 5. mars 2002. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon blei ein del av norsk lov gjennom den tidlegare likestillingslova. Konvensjonen vart tatt inn i menneskerettslova 19. juni 2009 og går dermed føre anna norsk lov.

    Likestillings- og diskrimineringslova

    Retten til ikkje å bli diskriminert på grunn av kjønn er ein menneskerett som er fastsett i ei rekke konvensjonar. Diskrimineringslovverket er det viktigaste hjelpemiddelet for å halde retten i hevd. 

    Lov om likestilling og forbod mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringslova) tredde i kraft 1. januar 2018. Lova erstatta dei fire tidlegare lovane som gav vern mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, nedsett funksjonsevne og seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

    Likestillings- og diskrimineringslova gjev eit vern mot diskriminering på grunn av mellom anna kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, og omsorgsoppgåve. Kvinner og menn skal ha like moglegheiter til utdanning, arbeid, kulturell og fagleg utvikling. Lova skal særleg betre kvinner si stilling, jamfør §1. 

    Lova har føresegner som skal sikre enkeltpersonar vern mot diskriminering, trakassering og seksuell trakassering. Lova har òg føresegner som gir plikter til førebyggande arbeid og til å arbeide aktivt for likestilling. Eksemplar på dette er reglar om positiv særbehandling , plikt til å førebygge og å arbeide for å hindre seksuell trakassering, reglar om kjønnsbalanse i offentlege utval og krav til at undervisning og læremiddel skal fremme føremålet til lova.
    Kapittel 4 i lova seier at arbeidsgivarar, organisasjonane i arbeidslivet og offentlege styresmakter skal arbeide aktivt, målretta og planmessig for likestilling og mot diskriminering.

    Diskrimineringsombodslova

    Den 1. januar 2018 tredde ei ny lov om Likestillings- og diskrimineringsombodet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombodslova) i kraft. Lova styrker Likestillings- og diskrimineringsombodet som pådrivar, samstundes som handheving av diskrimineringslovgjevinga blir meir effektiv ved opprettinga av Diskrimineringsnemnda.

    Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) skal arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområde på grunn av kjønn. Alle kan ta kontakt med Ombodet for rettleiing om likestillings- og diskrimineringslovgjevinga. Ombodet kan òg bringe saker inn for Diskrimineringsnemnda.

    Ombodet følger opp aktivitets- og forklaringspliktene etter likestillings- og diskrimineringslova, samt plikt om rapportering om likestilling og ikkje-diskriminering etter regnskapslova §3-3 c. Ombodet fører òg tilsyn med at styresmaktene følger FN-konvensjonane om grunnleggande menneskerettar.

    Diskrimineringsnemnda handsamar klager om brot på lova. Nemnda har myndigheit til å treffe vedtak om pålegg, jf. diskrimineringsombudslova §7. Pålegget kan vere å stanse, rette eller innføre andre tiltak som er nødvendig for å sikre at den diskriminerande handlinga, trakasseringa, instruksen eller gjengjeldelsen tar slutt og ikkje blir gjentatt. 

    Nemnda kan ilegga oppreising i saker på arbeidslivet sine områder. Nemnda kan òg gjere vedtak om erstatning i enkelte sakstilhøve.

    Årleg utgreiing om likestilling for Stortinget

    Likestillingsministeren held kvart år ei utgreiing for Stortinget om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfald i alle sektorar.

    Likestillingspolitiske utgreiingar:

    Likestillingsintegrering

    Ein sentral strategi i likestillingspolitikken er å integrere likestillingsperspektivet i all politikkutforming både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Dette er nå lovfesta gjennom likestillings- og diskrimineringslova §24 om offentlege styresmakter si aktivitets- og forklaringsplikt. Det betyr at kvart departement har ansvar for likestilling på sine felt. Kultur- og likestillingsdepartementet har samstundes eit koordineringsansvar for likestillingspolitikken.

    Sentrale verkemiddel i arbeidet for likestillingsintegrering er aktivitets- og rapporteringspliktene i likestillings- og diskrimineringslova.

    Aktivitets- og forklaringsplikta

    Offentlege styresmakter har ei plikt til å jobba aktivt for å fremme likestilling på alle samfunnsområde, jamfør §24. Plikta inneber mellom anna at offentlege styresmakter skal førebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vald og arbeide mot stereotypiar. Frå 1. januar 2020 har offentlege styresmakter òg ei forklaringsplikt. Forklaringa til offentlege styresmakter skal bli gitt i årsrapport, i årsberetning eller i eit anna dokument som er offentleg tilgjengeleg.

    Arbeidsgivarar skal arbeida aktivt, målretta og planmessig for likestilling i eiga verksemd og hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vald, jamfør §26. Arbeidet skal mellom anna gjelde områda for rekruttering, løns- og arbeidsvilkår, forfremming, moglegheiter for utvikling, tilrettelegging og moglegheit for å kombinere arbeid og familieliv.

    Arbeidsgivarar i offentlege verksemder, og arbeidsgivarar i private verksemder som har meir enn 50 tilsette, skal jobba etter ein konkret arbeidsmetode (konkretisert aktivitetsplikt). Det same gjeld arbeidsgivarar i private verksemder med mellom 20 og 50 tilsette, når ein av partane til arbeidslivet i verksemda krev det. Desse arbeidsgivarane har òg ei plikt til å gjennomføra lønskartlegging fordelt på kjønn, og ei plikt til å kartlegga bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Arbeidet skal skje i samarbeid med representantane for dei tilsette.

    Arbeidsgivarar som har ei konkretisert aktivitetsplikt har òg ei plikt til å gjera greie for likestillingsarbeidet sitt, jamfør §26a. Arbeidsgivarar skal gjera greie for den faktiske tilstanden for likestilling av kjønn i verksemda og kva arbeidsgivar gjer for å oppfylla aktivitetsplikta. Likestillings- og diskrimineringslova pålegg organisasjonane i arbeidslivet òg ei plikt til å arbeida aktivt for likestilling innafor sine område.

    Likestillings- og diskrimineringslova har i tillegg til dette ei eiga føresegn som plikter arbeidsgivarar og leiinga i organisasjonar og utdanningsinstitusjonar å førebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering, jamfør §13 sjette ledd.

    Til toppen