Litteratur
Artikkel | Sist oppdatert: 13.02.2025 | Kultur- og likestillingsdepartementet
Hovedformålet med litteraturpolitikken er å legge til rette for kvalitet og mangfold innen fag- og skjønnlitteratur. Et bredt utvalg av litteratur og god tilgjengelighet er viktig for demokratiet og ytringsfriheten.
Sentrale virkemidler for å nå målene i litteraturpolitikken er Kulturrådets innkjøpsordninger, fritak for merverdiavgift og kompensasjon for bruk av verk gjennom bibliotekvederlaget. I tillegg gis det statlig støtte til en rekke formidlingstiltak og stipender til forfattere.
Kulturrådet kjøper inn titler hvert år og gjør dem tilgjengelige via de offentlige bibliotekene. Innkjøpsordninger, stimuleringsmidler, samt bibliotekenes egne innkjøp, utgjør en betydelig andel av omsetningen av norsk skjønnlitteratur og allmenn sakprosa. Dette har stor betydning for spredning av bøker til stadig nye lesere, men er også et kunstnerpolitisk virkemiddel.
Dette litterære systemet har vokst fram gjennom samarbeid mellom de ulike partene, og har vist seg å produsere en sterk og mangfoldig litteratur. Litteraturens sterke posisjon i Norge henger sammen med dette litterære systemet.
Bokloven
Bokloven trådte i kraft 1. januar 2024. Den sikrer fastprisordningen og bidrar til de litteraturpolitiske målene. Fastprisordningen innebærer at alle nye norske bøker har fastpris en viss periode. Fastprisen settes av forlagene og vil gjelde i 12 måneder fra første gang formatet av boka utgis. Fastpris sikrer også bokhandler på små steder hvor det ellers ikke ville vært lønnsomt å selge bøker. Ordningen er et av de mest sentrale virkemidlene for å bidra til gode og stabile rammevilkår for aktører som skaper og omsetter norsk litteratur.
Bokloven gjelder for samtlige aktører i bransjen og lovfester store deler av innholdet i den tidligere bokavtalen mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, i tillegg til å tilføre nye plikter. Bokloven balanserer interessene til aktørene i bokbransjen og gir forutsigbare rammevilkår for forfattere, forlag og bokhandler. Videre bidrar bokloven til et mangfold av aktører ved at forlag og bokhandler av ulik størrelse og kjedetilhørighet får likere konkurransevilkår.
Loven tar opp i seg de store endringene i teknologi og lesevaner som har preget litteraturbransjen de siste årene. Den skal gjøre det enklere å få tilgang til de nyeste lydbøkene i fastprisperioden, ved at strømmetjenester også skal tilby lydbøker i eksemplarsalg. Omsetningen av lydbøker har økt mye de siste årene, men hittil har ikke alle lydbøker vært tilgjengelige i de forskjellige strømmetjenestene. Utvalget har variert fra tjeneste til tjeneste. Den nye loven vil føre til at det blir enklere tilgang på alle bøker, også de som er i fastpris.
Leselyststrategi
Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Regjeringen ønsker å snu denne utviklingen og bygge en sterkere kultur for lesing. Kultur- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren la i mai 2024 fram strategien Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024– 2030. På Kultur- og likestillingsdepartementets område følges strategien opp gjennom konkrete tiltak som finansieres av både bevilgninger over statsbudsjettet og tildeling av spillemidler til kulturformål. Tiltakene som ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet er:
Tilgang på variert litteratur
Regjeringen vil:
- satse på skolebibliotekene ved å styrke Kulturrådets skolebibliotekordning for å øke tilgang til og formidling av litteratur i skolen
- opprette en ny tilskuddsordning for å bidra til økt samarbeid mellom barnehager og folkebibliotek slik at barnehagebarn får bedre tilgang til bøker
- styrke Kulturrådets innkjøpsordninger for å øke tilgangen på variert og aktuell litteratur i bibliotekene for barn og unge
- styrke Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk
- styrke Nasjonalbibliotekets tjeneste Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur for å øke tilgangen på tilrettelagt litteratur
- styrke Nasjonalbibliotekets flerspråklige bibliotek for å øke tilgangen på litteratur på andre språk enn norsk
Formidling av variert litteratur
Regjeringen vil videreføre:
- spillemidler til leselyst og litteraturformidling i bibliotek for å øke leselysten hos barn og unge
- Nasjonalbibliotekets prosjektstøtte til bibliotekenes Sommerles-kampanje til og med 2030 for å bidra til barn og unges leselyst og leseferdigheter
Regjeringen vil styrke:
- aktører som formidler litteratur til barn og unge slik at litteraturen kan nå ut til enda flere
- Kulturrådets tilskuddsordning for litteraturformidling slik at litteraturen når flere barn og unge
- litteraturformidlingen gjennom Den kulturelle skolesekken