EØS-avtalen om klima og miljø

Det antas at rundt 80 prosent av norsk regelverk på klima- og miljøområdet er basert på EU-regelverk innlemmet i EØS-avtalen. Miljø er nedfelt som en del av formålet med EØS-avtalen. Deler av miljøregelverket er del av det indre markedet og setter rammebetingelser for økonomiske aktører.  

Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen

Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, ble store deler av EUs miljøregelverk tatt inn i norsk lovverk.

EØS-avtalen inneholder blant annet rettsakter knyttet til kontroll med forurensing, klima, vann, luftforurensing, kjemikalier, avfall, konsekvensanalyser, miljømerking, støy og tilgang til miljøinformasjon.

Naturvern ble utelatt fra EØS-avtalen, likeså forvaltning av naturressurser, landbruk og fiskeri.

Siden EØS-avtalens inngåelse har klima blitt et viktig politikkområde. Norge har siden 2008 deltatt i EUs system med klimakvoter for bedrifter. Dette dekker i hovedsak utslipp fra industri og petroleumssektoren.

I 2019 ble Norge, Island og EU enige om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. I dette ligger at Norge i perioden 2021–2030 også er del av EUs klimaregelverk som omfatter utslipp fra transport, jordbruk, avfall og oppvarming av bygg, samt opptak og utslipp fra skog og annen arealbruk.

Nye miljøregler i EU

Det utvikles stadig nytt regelverk i EU som vurderes for innlemmelse EØS-avtalen og gjennomføring i Norge.

EUs klima- og miljøpolitikk er betydelig skjerpet og videreutviklet over de senere år.  Med Europas grønne giv i 2019 ble målet om klimanøytralitet i 2050 gjort styrende for EUs politikkutvikling i nær sagt alle sektorer. Europas grønne omstilling flettes stadig tetter sammen med øvrige samfunnsmål, som økt konkurransekraft og redusert sårbarhet i møte med geopolitiske utfordringer.

Deltakelse i Europapolitikken

Miljøforvaltningen har et tett samarbeid med EUs institusjoner og ulike medlemsland for å fremme en politikkutvikling i tråd med norske interesser. Det lages en årlig oversikt over prioriterte EU/EØS-saker på klima- og miljøområdet som publiseres på KLDs nettsider.

Norge inviteres til uformelle klima- og miljøministermøter i EU. Vi er også engasjert i ulike uformelle nettverk av medlemsland. Dette inkluderer Green Growth Group, som jobber for økt klimaambisjon i EU, og REACH Up for et fortsatt ambisiøst kjemikalieregelverk som beskytter mennesker og miljø.

Norsk miljøforvaltning deltar i rundt 50 av Europakommisjonens ekspertgrupper og komiteer, og vi har nasjonale eksperter på utlån i EUs institusjoner.

Norge er aktiv i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) i Helsingfors, som har en sentral rolle i gjennomføring av EUs kjemikalieregelverk REACH. Ett av byråets formål å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø ved å bedre kontrollen med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier.

Norge deltar også i Det europeiske miljøbyrået EEA i København, som blant annet utarbeider oversikter over miljøstatus i Europa.  

Bredt anlagt samarbeid

Som et supplement til EØS-samarbeidet har Norge og EU inngått en ‘grønn allianse’ for styrket uformelt samarbeid om grønn omstilling i Europa og internasjonalt.

Det nordiske samarbeidet er også en viktig kanal for medvirkning til europeisk politikkutvikling, blant annet gjennom felles politiske innspill og faglige bidrag på prioriterte saker.

Norge deltar i flere av EUs programmer som er sentrale for grønn omstilling.

EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont Europa skal fram til 2027 bidra til å løse samfunnsutfordringer og styrke Europas konkurransekraft. Programmet er svært viktig for å ytterligere styrke norsk forsking og innovasjon som skal bidra til lavutslippsløsninger.

Under EUs romprogram SPACE er jordobservasjonsprogrammet Copernicus med sitt satellittsystem viktig for miljø- og klimaovervåkning. Europaprogrammet for et digitalt Europa (DIGITAL) er også viktig for grønn omstilling. 

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge sammen med Island og Liechtenstein til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. Grønn omstilling er blant de prioriterte områdene i dette samarbeidet.

Åpenhet og involvering

Europakommisjonen har åpne høringer der land og berørte parter innenfor EØS-området kan komme med skriftlige innspill før Kommisjonen utarbeider forslag til nytt regelverk.

Norske myndigheter og berørte parter i Norge kan sende innspill direkte til EU-kommisjonen på lik linje med berørte parter i EU-landene.

Miljøforvaltningen i Norge har også nasjonale høringer om nye EU-initiativ og om gjennomføring i Norge av nytt EU-regelverk.

• Klima- og miljødepartementets høringsoversikt
• Miljødirektoratets oversikt over EU-høringer
• Miljødirektoratets oversikt over nasjonale høringer

EØS-/EFTA-landene

Før EUs miljøregler kan innlemmes i norsk rett, må det være enighet mellom EØS-/EFTA-landene Island, Lichtenstein og Norge og EU. Disse utgjør de til sammen 30 EØS-landene.

EFTA har en miljøarbeidsgruppe hvor Norge, Island og Liechtenstein forbereder beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen på klima- og miljøområdet.

Miljø- og klimaregelverk fra EU som tas inn i EØS-avtalen, gjennomføres i norsk rett gjennom lover og forskrifter.

ESA har ansvaret for å føre tilsyn med at forpliktelsene i EØS-avtalen blir overholdt i EØS/EFTA-landene, på samme måte som Europakommisjonen har ansvar for å påse at medlemslandene i EU overholder det felles EU-regelverket.

Norge kan bli tatt til EFTA-domstolen. Norge ble i 2015 dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. I 2017 ga EFTA-domstolen Norge medhold i at vi kunne fortsette å forby det kjemiske stoffet PFOA, som blant annet brukes i klær.

Mer informasjon

• EEA-Lex – EFTAs oversikt over EU- regelverk ift. EØS
• EØS-notatbasen – Forvaltningens oversikt over EU-regelverk ift. EØS.
• Europalov – Lovdatas nettsted for informasjon om beslutningsprosessen for EØS- og Schengen-saker fra EU til Norge

• Europapolitikk – Informasjon om Norges samarbeid med EU på regjeringen.no