Spesialutsending for landbruk

Landbruk har lenge vært sentralt i EU. Utvikling av en felles landbrukspolitikk var det første politikkområdet unionen etablerte etter opprettelsen av EU i 1958. Den felles landbrukspolitikken ble lansert i 1962 som et svar på omfattende matmangel i Europa. Målet var å sikre økt matproduksjon og stabil forsyning. På det meste gikk 80–90 prosent av EUs budsjett til landbruket. I dag utgjør andelen rundt 30 prosent – fortsatt en betydelig del.

– Selv om EUs landbrukspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, påvirkes norsk landbruk i stor grad gjennom EUs klima- og miljøregelverk, slik som regler for avskoging, jordovervåking og klimasamarbeid, sier Sundfør.

Når landbruket er en så sentral del av EUs fellespolitikk, samtidig som klima og miljø er tett knyttet til både jord- og skogbruk, blir det viktig for Norge å følge utviklingen nøye. EU er dessuten et viktig marked for norske produkter, og vår geografiske nærhet til EU-land som Sverige og Danmark, samt grensehandelen, forsterker dette.

Sundfør var også spesialutsending for landbruk ved EU-delegasjonen i perioden 1993–1997. Den gang var hans viktigste oppgave å koordinere medlemskapsforhandlingene med EU på landbruksområdet. Arbeidet besto blant annet i å delta i forhandlingsmøter med Kommisjonen og å innhente informasjon om Kommisjonens og medlemslandenes posisjoner i forhandlingene. Etter Norges nei til EU-medlemskap, ble fokuset å sikre en best mulig implementering av EØS-avtalen.

– Den gangen jobbet vi på en langt tyngre måte enn i dag – uten e-post, internett og digitale hjelpemidler. Det var lange dager i forhandlinger, og mye måtte gjøres manuelt, arbeidsmetodene har blitt enklere med digitaliseringen forteller Sundfør.

Han sier følgende om sitt arbeid:

– Landbruket er en viktig del av EUs politikk, og det preger også bybildet her i Brussel. Det finnes svært mange interesseorganisasjoner som har landbruk som hovedfokus, og man får anledning til å møte mange engasjerte og kunnskapsrike kolleger. Det gir verdifull innsikt i en sektor med målsetting om å sikre mat på bordet – hver eneste dag.

Utfordringene er likevel betydelige. EU har rundt 9 millioner gårder og et jordbruksareal som er 160 ganger større enn Norges jordbruksareal. En stor utfordring er å rekruttere unge til næringen, og dette vil trolig bli enda vanskeligere fremover. Derfor pågår det omfattende diskusjoner i EU om hvordan man best kan legge til rette for fremtidens bønder, blant annet gjennom bedre inntektsmuligheter og velferdsordninger.

Sundfør har over 30 års erfaring med handelspolitikk og tollspørsmål fra departementet. Tidligere har han også vært spesialutsending ved Norges delegasjon til Verdens handelsorganisasjon (WTO).