Spørsmål og svar om Norgespris

Formålet med Norgesprisen for husholdninger og fritidsboliger er å gi strømkundene trygghet og forutsigbarhet. Norgesprisen er ikke en ny fastprisavtale i sluttbrukermarkedet eller avtale med staten om strømleveranse. På samme måte som strømstønadsordningen er Norgespris en statlig finansieringsordning der staten tar ansvar for forskjellen mellom spotprisen i markedet og Norgespris. Norgesprisen på 40 øre per kWh eksklusive mva. skal være et alternativ til folk som ønsker stabile og forutsigbare priser framfor å motta en høyprissikring gjennom dagens strømstønad.

Nivået på 40 øre per kilowattime for Norgespris er blant annet vurdert på bakgrunn av de historiske og konsumprisindeksjusterte prisene fra 2010 til midten av 2021, det vil si det gjennomsnittlige prisnivået i årene før energikrisen, samt forventninger til prisene den nærmeste tiden fremover.

Forslaget om Norgespris innebærer at husholdningene står fritt til å velge den ordningen som passer best for dem. Norgesprisen kan du få for strømforbruk både hjemme og på hytta, mens strømstønaden videreføres som i dag. Dagens strømstønadsordning gjelder bare for husholdningene der de bor, og ikke på hytta. Men husholdningene kan for eksempel velge å ha Norgespris på hytta og strømstønad hjemme.

Regjeringen legger opp til at avtale om Norgespris løper fra 1. januar til 31. desember hvert år. Kunder kan tegne avtale om Norgespris når som helst i løpet av året, og vil da være bundet av avtalen fram til 31. desember. Avtaler som inngås fra oktober til desember 2025 vil gjelde fram til 31. desember 2026.

Nei. Regjeringen tar sikte på at ordningen med Norgespris kan tre i kraft fra 1. oktober 2025, og målet er at det kan åpnes for inngåelse av avtaler i rimelig tid før dette. Det vil komme god informasjon til kundene når systemet for å inngå avtale om Norgespris er klart.

Vi vet ikke i dag hva kraftprisen vil være framover i tid, så det vil alltid være usikkerhet knyttet til hvilken ordning som vil lønne seg. Dagens strømstønadsordning gir allerede en god forsikring mot de høyeste prisene, og gir deg også lave priser når strømprisen er lav. Men hvis det viktigste for deg er å ha forutsigbarhet, vil Norgespris kunne være et alternativ.

Regjeringen legger opp til at både boliger og fritidsboliger skal få tilbud om Norgespris.

For å gi sterkere insentiver til strømsparing og energieffektivisering for de husholdningene som har høyest forbruk, varsler regjeringen at det skal innføres et forbrukstak på Norgespris. I høringen ber regjeringen om å få innspill til om forbrukstaket bør settes til 3 000, 4 000 eller 5 000 kWh per måned for boliger og 500, 1 000 og 1 500 kWh per måned for fritidsboliger.

Strømstønadsordningen har i dag et forbrukstak på 5 000 kWh per måned, og i høringen ber regjeringen om innspill til om dette bør justeres ned til enten 3 000 eller 4 000 kWh per måned. Det er også et alternativ å beholde dagens tak på 5 000 kWh per måned.

Om lag 300 000 husholdninger i Norge bruker fjernvarme til oppvarming. Regjeringen ønsker at disse skal likebehandles med husholdninger som bruker strøm, og har foreslått en ordning for fjernvarme som ivaretar dette. Ordningen skal ikke gå på bekostning av fjernvarmeselskapene.

Ordningen med Norgespris for fjernvarmekunder skal så langt som mulig tilsvare Norgespris for strømkunder. I forslaget som ble sendt på høring 31. mars legges det opp til at husholdningskunder som bruker fjernvarme også skal kunne velge om de vil inngå en avtale om Norgespris. Det blir også foreslått at husholdninger som bruker fjernvarme til oppvarming skal ha rett til en statlig stønad som speiler strømstønaden, dersom de ikke velger Norgespris.

Regjeringen har foreslått at det skal innføres et forbrukstak på Norgespris for strømkunder, og foreslår også forbrukstak for fjernvarmekunder. Det blir foreslått at Norgespris på fjernvarme følger samme regler om bindingstid og varighet som for Norgespris på strøm.

Høringen finner du her: Høring - ordning for likebehandling av fjernvarmekunder i husholdningene - regjeringen.no.

Frist for høringsinnspill er 22. april.

I forbindelse med at ordningen med Norgespris ble varslet, ble det gjort foreløpige kostnadsanslag basert på terminpriser for 2025 fra uke 4 og timevis prisvariasjon som i 2024.

Det ble anslått at Norgespris kunne koste 3,8 milliarder kroner i helårsvirkning for husholdningene, gitt at alle i Sør-Norge (i prisområdene NO1, NO2 og NO5) velger denne ordningen. I tillegg kommer fritidsboliger. For 2025 (oktober og november) var det tilsvarende grovt anslått at Norgespris vil kunne koste 800 millioner kroner mer enn dagens strømstønadsordning, gitt at alle i Sør-Norge velger ordningen. 

Hva ordningen til slutt kommer til å avhenge blant annet av utviklingen i fremtidige kraftpriser, husholdningenes strømforbruk og hvor mange som velger Norgespris istedenfor dagens strømstønadsordning. Gitt usikkerheten knyttet til fremtidige strømpriser er det også en stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene for ordningen med Norgespris.

Norgespris er en statlig finansieringsordning, slik at kunden betaler 40 øre per kWh eksklusive merverdiavgift som fast pris på strømleveranse. I tillegg kommer nettleie, avgifter og påslag i avtalen med kraftleverandøren. Avgifter inkluderer elavgift, innbetalinger til energifondet og merverdiavgift. Disse avgiftene gjelder for hele landet, med noen unntak. Påslag i avtalen med kraftleverandøren vil variere avhengig av hvilken strømavtale du har.

Nei. Norgespris er ikke en fastprisavtale i sluttbrukermarkedet, men en statlig finansieringsordning på samme måte som dagens strømstønadsordning. Som med dagens strømstønadsordning må husholdningene fremdeles ha en strømavtale med en kraftleverandør som de selv står ansvarlig for. Totale strømkostnader vil fortsatt omfatte nettleie, avgifter og påslag i avtalen med kraftleverandøren.

Ordningen med Norgespris vil reguleres og finansieres av staten. Administrativ innretning vil vi komme tilbake til når lovforslaget skal ut på høring i løpet av våren. Husholdningene må uansett fortsatt ha en strømavtale med et strømsalgsselskap.

Regjeringen foreslår at nivået på Norgespris justeres én gang i året, og at prisen gjelder fra 1. januar til 31. desember. Nivået på 40 øre skal gjelde fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026, og første justering av nivået vil skje fra 1. januar 2027. Justeringen skal ta utgangspunkt i prisbildet for strøm framover, men skal samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen.

Regjeringen foreslår at Norgespris, dagens strømstønadsordning og strømstønadsordningen for nærvarmekunder i første omgang skal gjelde fram til 31. desember 2029. Ordningene vil bli evaluert, og en eventuell forlenging av ordningene må vurderes i lys av situasjonen i kraftmarkedet, hvilken effekt ordningene har hatt og behovet framover.

Regjeringen foreslår at boligselskap som i dag har rett til strømstønad skal ha rett til å inngå avtale om Norgespris for felles målt og avregnet husholdningsforbruk. Boligselskap omfatter borettslag, boligaksjeselskaper, eierseksjonssameier og sameier som ikke er seksjonerte.  

Husholdninger som inngår avtale om Norgespris, må fortsatt ha en avtale med en kraftleverandør om kjøp og eventuelt salg av elektrisk kraft. Dersom en husholdning inngår avtale om Norgespris, vil ikke dette påvirke avtalen med kraftleverandør. Avtalen om Norgespris gjelder kun forbruk levert fra nettet, og omfatter ikke egenproduksjon eller innmating av egenprodusert kraft. For kunder med produksjon av egen elektrisitet, vil en eventuell avtale om Norgespris ikke påvirke hvilken pris kunden får ved å selge overskuddskraft. For kunder som deltar i en delingsløsning og har inngått avtale om Norgespris, vil det være korrigert avregnet uttak fra nettet og ikke målt uttak fra nettet som er grunnlaget for beregning av Norgespris.

Regjeringen foreslår at nettkunden i tilknytningspunktet mellom gårds- og grendeverk og nettselskapet, som i dag har rett til strømstønad, skal ha rett til å inngå avtale om Norgespris. Det er ikke mulig for fritidsboliger og husholdningskunder som er tilknyttet det samme gårds- og grendeverket å ta individuelle valg mellom enten ordinær strømstønad eller avtale om Norgespris.

Nei. Norgespris er et tiltak rettet mot husholdninger for å gi trygghet og forutsigbarhet. Regjeringen etablerte i 2023 et permanent rammeverk som gir næringslivet bedre muligheter til å tegne gode fastprisavtaler. Regjeringen vil også ta initiativ overfor de største næringsorganisasjonene til en dialog om hvordan vi sammen kan hjelpe små og mellomstore bedrifter med å gjøre gode strømvalg – både valg av strømavtaler og mulige energitiltak.