Hva er IA-avtalen og hvordan følges den opp?

Hva er IA-avtalen? 

IA-avtalen ble første gang inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i 2001. Siden er avtalen endret og fornyet flere ganger. Den nåværende IA-avtalen, Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet ble signert i februar 2025 av myndighetene og partene i arbeidslivet. Avtalen gjelder fram til 2028. Formålet med IA-avtalen har i alle avtaleperiodene vært å redusere sykefraværet og langvarig frafall fra arbeidslivet. Avtalen inneholder flere virkemidler som skal følges opp nasjonalt og lokalt.

Hvem er partene i arbeidslivet?

Regjeringen ved arbeids- og inkluderingsministeren, de fire største arbeidstakerorganisasjonene (LO, Unio, Akademikerne, YS) og de fire største arbeidsgiverorganisasjon (NHO, KS, Virke, Spekter) samt staten som arbeidsgiver ved digitaliserings- og forvaltningsministeren er partene i IA-avtalen. 

Hva er virkemidlene i IA-avtalen?

Trepartssamarbeidet er viktig for i fellesskap å komme fram til virksomme tiltak rettet mot arbeidsplassen og oppfølging av sykmeldte. I avtalen som gjelder i perioden 2025 - 2028 har partene blitt enige om flere konkrete tiltak, samlet under fire punkter. 

• Forsterke den forebyggende innsatsen og arbeidsmiljøarbeidet, blant annet gjennom eksisterende og nye bransjeprogram og økt bruk av verktøyene i arbeidsmiljøsatsingen.
• Bedre sykefraværsoppfølgingen, blant annet gjennom økt etterlevelse av pliktene i regelverket fra alle aktører
• Bidra til forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass gjennom økt informasjon og kunnskapsbasert opplæringsaktivitet rettet mot virksomhetene
• Øke kunnskapen om sykefravær, frafall og virkningsfulle tiltak for få ned fraværet.

Hvordan følges IA-avtalen opp på nasjonalt nivå?

Det partssammensatte arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR) har ansvaret for oppfølgingen av IA-avtalen på nasjonalt nivå. Rådet skal diskutere erfaringer og resultater samt strategi og overordnede planer for IA-arbeidet.

Partene i avtalen vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting. Basert på kunnskapen innhentet som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til
å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.

Den operative oppfølgingen av IA-avtalen på nasjonalt nivå gjøres av Koordineringsgruppen for IA-avtalen. 

Koordineringsgruppen for IA-avtalen består av hovedorganisasjonene og myndighetene, herunder Arbeids- og velferdsetaten, STAMI og Arbeidstilsynet. Gruppen skal følge opp sentrale initiativ og satsinger i IA-avtalen og forberede drøftingene i arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (Trepartssamarbeid på arbeidslivsområdet - regjeringen.no).

Hvordan følges IA-avtalen opp rundt om i Norge?

Den enkelte arbeidsplass er hovedarenaen for IA-arbeidet. Et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet, der både ledelse, tillitsvalgte og verneombud har viktige roller.
Forebyggende arbeidsmiljøarbeid, god ledelse og tilrettelegging, dialog om arbeidsmuligheter og aktiv medvirkning kan bidra til færre og kortere sykefravær.

Virksomhetenes arbeid og innsats på disse områdene bidrar til å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legger til rette for inkludering. 

Bransjeprogram

Sykefravær varierer mellom bransjer, og i noen bransjer er det større risiko for langvarig sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Derfor er det opprettet sju bransjeprogram for sykehus, sykehjem, barnehage, rutebuss- og persontrafikk, næringsmiddelindustrien, leverandørindustrien olje og gass, samt bygg og anlegg. I tråd med den nye IA-avtalen jobbes det med å opprette ytterligere bransjeprogram.

Det er partene i arbeidslivet som har ansvar for organiseringen av bransjeprogrammene, og som sammen med myndighetene har foreslått hvilke bransjer som skal prioriteres og hvordan programmene skal innrettes. Bransjene er valgt ut basert på dokumentert kunnskap og faglige vurderinger av indikatorer for forebygging, arbeidsmiljøarbeid, sykefravær og frafall.  

Navs tjenester til arbeidsgivere

På nav.no er det informasjon om støtteordninger, verktøy og rådgivning arbeidsgivere kan få for å redusere sykefravær og forbedre arbeidsmiljøet. Det omfatter kunnskap og informasjon om ulike tjenester som kan være nyttige, for eksempel råd og veiledning knyttet til forebygging av fravær, informasjon om rådgivning fra Nav arbeidslivssenter og fra Nav hjelpemiddelsentral (https://www.nav.no/arbeidsgiver/redusere-sykefravar).