Europeisk handikapkort og parkeringskort

Status

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådets direktiv (EU) 2024/2841 om etablering av et europeisk handikapkort og et europeisk parkeringskort for personer med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt 23. oktober 2024.

Direktivet ble publisert i EU-tidende (EU Official journal) 23. oktober 2024. Medlemsstatene skal ifølge art. 21 vedta og offentliggjøre regelverket som er nødvendig for å gjennomføre direktivet senest innen 5. juni 2027. Medlemslandene er videre pliktige til å anvende disse reglene fra 5. juni 2028. Direktivet er tilgjengelig her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/PDF/?uri=OJ:L_202402841

Direktivet om etablering av europeisk kort for personer med nedsatt funksjonsevne og europeisk parkeringskort for personer med nedsatt funksjonsevne er basert på Europakommisjonens forslag fremsatt 6. September 2023. Direktivet har som formål å gjøre det enklere for EU-borgere ogderes familiemedlemmer med nedsatt funksjonsevne å reise på korte besøk i medlemslandene.

Direktivet skal gi ensartede og gjensidig anerkjente kort på tvers av medlemslandene.

Opprettelse av et eget europeisk kort for personer med nedsatt funksjonsevne (EU Disability Card) skal gi personer med nedsatt funksjonsevne tilsvarende særlige rettigheter/positiv særbehandling til tjenester, aktiviteter eller fasiliteter ved besøk i andre medlemsland, som landets egne borgere nyter godt av.

Direktivet skal ikke harmonisere regelverket i medlemsstatene. Statenes myndighet ved tildeling av funksjonsnedsettelsesstatus, hvilke særlige ytelser/særlige betingelser som gis til personer med funksjonsnedsettelse, adgang til særlige parkeringsfasiliteter eller utstedelse av dokumentasjon for funksjonsnedsettelse, berøres ikke.

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Det er også vedtatt et tilleggsdirektiv (Europaparlaments- og rådets direktiv (EU) 2024/2842) som skal anerkjenne såkalte tredjelandsborgere som ikke hører under reglene i EU-direktivet om anerkjennelse av felleseuropeiske tillatelser, men som likevel oppholder seg lovlig i medlemslandet. Formålet med direktivet er å anerkjenne deres status som forflytningshemmet og sørge for at disse personene får de samme fordelene som andre med tildelt parkeringstillatelse.

Bakgrunn

Forslaget om et felles europeisk kort for personer med nedsatt funksjonsevne og europeisk parkeringskort for personer med nedsatt funksjonsevne framgår av Europakommisjonens strategi for rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2021-2030. Det har vært gjennomført et prøveprosjekt med europeisk kort for personer med nedsatt funksjonsevne i åtte medlemstater, Belgia, Kypros, Estland, Finland, Italia, Malta, Romania og Slovenia.  

Strategien skal særlig fremme FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som også Norge har ratifisert. Og er i tråd med prinsippene i Den europeiske søylen for sosiale rettigheter (European Pillar of Social Rights) om like muligheter og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og samfunnet ellers.

Av forslaget framgår det at i mange medlemsland har borgere med nedsatt funksjonsevne nasjonale bevis som bekrefter dette og som gir adgang til særlige fordeler og kompenserende ordninger. Dette er særlig ordninger i forbindelse med deltakelse ved kulturelle aktiviteter, sportsbegivenheter, forlystelsesparker, samt i offentlig transport og ved parkering.

Personer med nedsatt funksjonsevne møter imidlertid utfordringer med å få sin status anerkjent i andre EU-land. Dette utgjør sammen med fysiske barrierer og høye reisekostnader en barriere for personer med nedsatt funksjonsevne når de reiser i EU.

Nærmere om innholdet 

Det vedtatte direktivet består av i alt 22 bestemmelser, inndelt i fem kapitler, med følgende innhold:

Kapittel I inneholder generelle bestemmelser om formål, anvendelsesområde og definisjoner. Direktivets anvendelsesområde er begrenset til å gjelde kortere opphold (opptil tre måneder), samt lengre opphold for personer som deltar i et EU-mobilitetsprogram. Det materielle området avgrenses mot sosiale ytelser eller ordninger på sosial og trygdeområdet, arbeid og sosialhjelp. Direktivet gjelder for EU-borgere og deres familiemedlemmer.

Kapittel II gir bestemmelser om format, gjensidig anerkjennelse, utstedelse og gyldighet på kortene. Det europeiske handikapkortet er nærmere regulert i artikkel 7, og det europeiske parkeringskortet for personer med nedsatt funksjonsevne er nærmere regulert i artikkel 8. Se mer om dette nedenfor.

Europeisk handikapkort (Disability Card)

Artikkel 7 gir felles regler om format, gjensidig anerkjennelse, utgivelse og gyldighet av det nye europeiske handikapkortet for personer med nedsatt funksjonsevne.

I punkt 1 framgår at hver medlemsstat skal etablere et fysisk handikapkort for personer med nedsatt funksjonsevne, hvor utformingen skal være i tråd med nærmere angitte regler i vedlegg II til direktivet. Det fysiske kortet skal, for å hindre og bekjempe forfalskning eller misbruk av kortene, også inneha en QR-kode mv. som angitt i de delegerte rettsaktene etter bestemmelsens punkt 7 innen rimelig tid etter deres vedtakelse, og senest innen 5. juni 2028.

I bestemmelsens punkt 2 framgår hovedregelen om at det europeiske handikapkortet som er utgitt av et medlemsland gjensidig skal anerkjennes i alle medlemslandene.

I punkt 3 og 4 framgår det at myndighetene i medlemsstatene skal utgi eller fornye et europeisk handikapkort for personer med nedsatt funksjonsevne, i henhold til nasjonal rett. Kortet skal utstedes gratis.

I punkt 5 framgår at en fysisk versjon av det europeiske kortet for personer med nedsatt funksjonsevne, skal være i tråd med utforming og tilgjengelighet som nærmere angitt i vedlegg I til direktivet. Bestemmelsene gir reguleringer blant annet knyttet til informasjon om kortet, bruk av personopplysninger, gyldighet og betaling for utstedelse. Det fysiske kortet skal suppleres med et digitalt kort.

I punkt 6 framgår at gyldigheten av kortet fastsettes av den enkelte medlemsstat.  Medlemsstatene skal sikre lengst mulig gyldighet, men likevel slik at gyldigheten skal tilpasses andre relevante nasjonale tidsbegrensede rettigheter.

Kommisjonen skal ifølge punkt 7 innen 5. desember 2025 vedta delegerte rettsakter i samsvar med direktivets artikkel 14. Da skal blant annet QR-koden på det fysiske kortet, samt tekniske spesifikasjoner som skal sikre ivaretakelse av personvern etter GDPR, fastsettes.

Europeisk parkeringskort for personer med nedsatt funksjonsevne

Artikkel 8 gir felles regler om format, gjensidig anerkjennelse, utgivelse og gyldighet av det nye europeiske parkeringskortet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hver medlemsstat skal ifølge bestemmelsens punkt 1 etablere et fysisk parkeringskort for personer med nedsatt funksjonsevne, hvor utformingen skal være i tråd med nærmere angitte regler i vedlegg II til direktivet. Det fysiske kortet skal, for å hindre og bekjempe forfalskning eller misbruk av kortene, også inneha en QR-kode mv. som angitt i de delegerte rettsaktene etter bestemmelsens punkt 7 innen rimelig tid etter deres vedtakelse, og senest innen 5. juni 2028.

I bestemmelsens punkt 2 framgår hovedregelen om at det europeiske parkeringskortet som er utgitt av et medlemsland gjensidig skal anerkjennes i alle medlemslandene.

I punkt 3 fremgår det at myndighetene i medlemsstatene skal utgi, fornye og trekke tilbake et europeisk parkeringskort for personer med nedsatt funksjonsevne, i tråd med deres egne nasjonale regler, prosedyrer og praksis. Det fremgår videre at medlemsstatene, i samsvar med forordning (EU) 2016/679 om vern av personopplysninger (GDPR), skal sikre sikkerheten og konfidensialiteten mv. til personopplysningene som innhentes og behandles ifb. formålene med direktivet. Myndighetene eller det aktuelle organet som vil være ansvarlig for utgivelse av parkeringskortene, vil være behandlingsansvarlig, iht. GDPR art. artikkel 4 punkt 7.

Det følger av punkt 4 at det europeiske parkeringskortet for personer med nedsatt funksjonsevne etter søknad skal utgis eller fornyes av medlemsstaten hvor den aktuelle rettighetshaveren har bostedsadresse. Direktivet stiller som utgangspunkt et krav om 90 dager saksbehandlingstid ved søknad om å få innvilget eller fornyet kortet. Men gir mulighet til forlenget frist når «påkrevede vurderinger er i gang». Utgivelsen eller fornyelsen av parkeringskortene kan være kostnadsfri eller gebyrbelagt. Dersom utgivelsen medfører et utstedelsesgebyr, skal dette være begrenset oppad til administrasjonskostnader. Direktivet fremhever at eventuelle gebyr ikke må hindre rettighetshavere i å søke om parkeringskort.

Det framgår av punkt 5 at medlemsstatene skal sørge for å erstatte alle eksisterende parkeringskort med det europeiske parkeringskortet innen 5. desember 2029. Medlemsstatene kan frem til da akseptere parkeringskort som er utgitt før 5. juni 2028 med samme gyldighet som de europeiske parkeringskortene.

Det europeiske parkeringskortet skal iht. punkt 6 utgis eller fornyes i fysisk format. Det er videre opp til medlemsstatene om det fysiske kortet skal suppleres med et digitalt kort. I de medlemsstatene som velger å supplere de fysiske kortene med digitale versjoner, kan rettighetshavere både kreve å få utstedt kortet i både fysisk og digital versjon. Den digitale versjonen av parkeringskortet skal ikke inneholde mer personopplysninger enn det som er nærmere bestemt i vedlegg II for det fysiske kortet. Personopplysningene som følger av det digitale parkeringskortet skal være kryptert, og det skal foretas tekniske forholdsregler for å sikre at informasjonen leses kun av autoriserte brukere.

Kommisjonen skal ifølge punkt 7 innen 5. desember 2025 vedta delegerte rettsakter i samsvar med direktivets artikkel 14. Da skal blant annet QR-koden på det fysiske kortet, samt tekniske spesifikasjoner som skal sikre ivaretakelse av personvern etter GDPR, fastsettes.

Kapittel III gir felles bestemmelser for de to kortene som innebærer at medlemsstatene pålegges plikter.

Bestemmelsene er blant annet knyttet til tekniske spesifikasjoner herunder krav til de digitale kortene og tiltak for å hindre eller avdekke misbruk av kortene.

Videre skal medlemsstatene sørge for å opprette et kontaktpunkt mellom Kommisjonen og statene for oppfølgingen av direktivet, maks seks måneder etter at direktivet trer i kraft.

Direktivet søker å fremme brukermedvirkning ved at medlemsstatene skal sikre at organisasjoner som representere personer med nedsatt funksjonsevne tas med i utviklingen, implementeringen og evalueringen av kortene.

Kapittel IV fastsetter bestemmelser om delegasjon og implementering i EU.

Delegering til Kommisjonen til å innføre regulering av tekniske løsninger for kortene gis for fem år etter ikrafttredelse av direktivet. Forlenges deretter med nye fem år med mindre Rådet eller Parlamentet motsetter seg forlengelse.

Kapittel V inneholder bestemmelser om ikrafttredelse, rettsmidler og håndhevelse.

Medlemsstatene skal sikre klageadgang for enkelt personer over vedtak om innvilgelse, fornyelse eller tilbakekallelse av kortene, i tråd med nasjonal lov og praksis. Offentlige eller private organisasjoner/foreninger eller andre juridiske enheter kan føre saker om manglende overholdelse og etterlevelse på vegne av berørte personer. 

Det følger videre av art. 17 at medlemsstatene, i overensstemmelse med nasjonal rett og praksis, skal fastsette regler med passende tiltak (herunder sanksjoner) rettet mot offentlig eller private virksomheter ved manglende overholdelse av de nasjonale regler som er vedtatt i medhold av direktivet. Medlemslandene må også treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at reglene gjennomføres. Det følger videre av samme bestemmelse at sanksjonene skal være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen, ha avskrekkende virkning, og være ledsaget av effektive avhjelpende tiltak. Det er noe uklart hvordan dette vil gjennomføres i praksis.

Medlemsstatene skal vedta og offentliggjøre regelverket som er nødvendig for å gjennomføre direktivet senest innen 5. juni 2027. Medlemslandene er videre pliktige til å anvende disse reglene fra 5. juni 2028.

Kortene skal utstedes på engelsk og ett av de nasjonale språkene som nevnt i direktivet (medlemsstatene).

Sammenlignbare ordninger i Norge mht «disability card»

Honnørkort

Honnørrabattordningen gjelder for personer over 67 år, blinde (herunder svaksynte og døvblinde), uføretrygdede, uføre flyktninger med supplerende stønad, samt for ektefelle eller registrert partner som reiser sammen med en person med rett til honnørrabatt.  Rabattordningen gjelder uavhengig av bostedsland og nasjonalitet. Honnørrabattordningen er ikke lovfestet, men er en del av de landsdekkende sosiale rabattene på offentlig transport, og ikke en del av trygdeordningene. Det er SD som er ansvarlig departement, herunder for utforming og organisering, samt kostnader knyttet til trykking og distribusjon til enhetene som deler ut kort.

Retten til honnørrabatt for mottagere av uføretrygd omfatter både personer med minst 50 prosent uføretrygd fra den norske Folketrygden og personer med en varig lovbestemt trygdeytelse basert på minst 50 prosent uføretrygd fra en offentlig trygdeordning i et annet EØS-land, tilsvarende norsk Folketrygd. Personer med en trygdeytelse fra et annet EØS-land som beskrevet ovenfor, skal uavhengig av nasjonalitet og bostedsland innvilges honnørkort på lik linje med personer med minst 50 prosent uføretrygd fra den norske Folketrygden.

Nav utsteder honnørkort ved innvilgelse av uførepensjon over 50 prosent og ved innvilgelse av supplerende stønad til uføre flyktninger. Kortet utstedes også av NAV for personer som kan dokumentere varig offentlig uføretrygd over 50 prosent fra et annet EØS-land, tilsvarende uføretrygd fra Folketrygden. Personer over 67 år får rabatt ved å vise vanlig legitimasjon, og trenger derfor ikke honnørkort. Svaksynte og blinde kan få honnørkort gjennom Norges Blindeforbund.

Ettersom honnørrabattordningen ikke er lovfestet, eksisterer det ikke noe regelverk å knytte en ny ordning med felleseuropeisk handikapkort til. Videre er honnørkort i stor grad knyttet til uføretrygd, mens et felleseuropeisk handikapkort knyttes til nedsatt funksjonsevne. Langt fra alle med nedsatt funksjonsevne kan få utstedt honnørkort etter gjeldende ordning. Retten til uføretrygd er knyttet til tapt inntektsevne, og ikke en funksjonsnedsettelse som sådan. I 2021 mottok 51 prosent av personer med funksjonsnedsettelser uføretrygd.

Ledsagerbevis

Ledsagerbevis er et kort som kommunen kan gi til personer som på grunn av funksjonsnedsettelse trenger ledsager for å delta i samfunnet. Dette er ikke en rettighetsbasert ordning, kommunen bestemmer selv om de vil tilby ledsagerbevis. Ledsagerbeviset kan være digitalt eller et fysisk kort. Fra januar 2024 startet utrulling av en løsning for digitalt ledsagerbevis, det er likevel opp til kommunene om de vil ta den nye digitale løsningen i bruk.

Eier av ledsagerbeviset velger selv ledsager. Det er anledning til å ha forskjellig ledsager fra gang til gang, f.eks. et familiemedlem, en venn, støttekontakt, personlig assistent eller andre som kan bistå. Det er ingen aldersgrense for hvem som kan være ledsager, men ledsageren må kunne gi den bistanden som trengs.

Det er den enkelte arrangør eller tilbyder som avgjør om de aksepterer ledsagerbevis, og hvilken rabatt ledsagerbeviset i så fall gir. Hovedregelen er at ledsager skal komme gratis inn, men enkelte steder gis det bare rabattert billett. Kulturarrangører som mottar statlige tilskudd, er som hovedregel forpliktet til å tilby ledsagerbillett til ledsager i følge med en person som har et gyldig ledsagerbevis.

Ledsagerbevis er beregnet for personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom med varighet utover 2 år som uten funksjonsnedsettelsen ville kunnet delta på egen hånd. Yngre barn kan også ha rett til ledsagerbevis om assistansebehovet er stort.

Ledsagerbevis er aktuelt for personer med bevegelseshemming, hørselshemming, synshemming, utviklingshemming, en del psykiske lidelser, kroniske sykdommer som alvorlig hjerte- og lungesykdom, demens, eller andre funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer. Det gis ikke ledsagerbevis ved hjelpebehov i et kortere tidsrom, for eksempel etter et komplisert benbrudd.

Gjeldende norsk ordning med parkeringstillatelse for forflytningshemmede

Parkeringstillatelse forforlytningshemmede gir innehaveren rett til å parkere motorvogn på plasser som er særlig reservert for forflytningshemmede. I tillegg gir tillatelsen rett til gratis parkering på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser samt på andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplasser hvor det ikke særskilt er skiltet en betalingsplikt for forflytningshemmede.

Den sentrale forskriften på området er forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Med forflytningshemmet menes i forskriften personer som ikke kan gå eller som har problemer med å bevege seg over noen lengde.
Det følger av forskriften § 3 at det er to grunnvilkår som begge må være oppfylt for at en fører eller passasjer skal kvalifisere til å få innvilget sin søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede:
1. Søkeren kan ikke gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde (forflytningshemming)
2. Søkeren må ha et særlig behov for parkeringslette.
For passasjer gjelder et tilleggsvilkår om at passasjeren må ha behov for regelmessig hjelp av fører utenfor motorvognen.

Tildeling av parkeringstillatelse for forflytningshemmede avgjøres i den enkelte sak ved skjønn. Retningslinjer til forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir veiledende rammer for denne skjønnsutøvelsen. Behandlingen av en søknad om parkeringstillatelse skal innebære en totalvurdering av søkerens situasjon, og at det er forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette som skal tildeles slik tillatelse. Det er gratis å søke om parkeringstillatelse.

Det følger av forskriften § 4 at parkeringstillatelsen skal gis av kommunen for begrenset tid, maksimalt 5 år, men ikke for mindre enn 2 år. Ved periodiske behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid. Parkeringsbeviset skal ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten, og skal forevises ved kontroll.

Posisjonsnotater til Sverige og Danmark til forslaget fra kommisjonen

Danmark

Begge lands regjeringer støtter formålet om å gjøre det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å reise i EU. Danske myndigheter understreker at det er viktig at direktivet ikke omfatter ytelser som bevilges på bakgrunn av individuelle behov, som potensielt kan medføre store utgifter blant annet på transport og kulturområdet. Et eget europeisk kort vil kreve lovendringer, mens gjeldende lovgivning i hovedsak kan benyttes for europeisk parkeringskort. Forslaget antas å ha budsjettkonsekvenser hovedsakelig i form av engangsutgifter til utvikling av systemløsninger.

Sverige

Den svenske regjeringen støtter ambisjonen om økt mulighet for deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Det understrekes samtidig at det er viktig at forslaget ikke innebærer en urimelig administrativ byrde for private bedrifter eller det offentlige. Det antas at innføringen av et eget kort for personer med nedsatt funksjonsevne ikke vil få direkte effekt på gjeldende lovgivning, men i stedet innebærer at man gjennom ny lovgivning vil definerer hvilke personer som skal få kortet og hvilke rettigheter som følger. Innføringen av et europeisk kort for funksjonshemmede anslås å ha budsjettmessige konsekvenser, mens det for parkeringskortet i hovedsak legges vekt på etableringskostnader.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

Den delen av direktivet som omhandler handikapkort (såkalt «Disability Card») berører de norske ordningene med ledsagerbevis og honnørkort. Gjeldende nasjonale ordninger tilfredsstiller imidlertid ikke kravene i direktivet idet ledsagerbevisordningen er en frivillig ordning og honnørkortet er knyttet opp mot uføretrygd. Departementet antar at det vil være behov for lovendringer, og de rettslige konsekvensene må utredes nærmere.

Når det gjelder delen som omhandler parkeringskort, så er det en videreutvikling av den etablerte ordningen med parkeringskort for forflytningshemmede som er regulert i egen forskrift med hjemmel i vegtrafikkloven. Direktivet fastsetter blant annet nye krav til utforming av fysiske kort, og åpner samtidig opp for at det kan utstedes digitale parkeringskort. Direktivet vil ved innlemmelse i EØS-avtalen derfor medføre behov for endringer i nasjonalt regelverk, herunder i forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, men vurderes i utgangspunktet ikke å medføre behov for lovendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget er under vurdering. Eventuelle økonomiske konsekvenser må vurderes nærmere.

Når det gjelder parkeringskort, vil det påløpe kostnader til etablering og innfasing av de nye kortene. Det vil også påløpe kostnader til utfasing av gjeldende kort, da de er forutsatt utfaset før ordinær utløpsdato. Krav til saksbehandlingstid vil også kunne medføre økte kostnader for kommunene i deres saksbehandling.

Sakkyndige instansers merknader

Innledning

Norge støtter ambisjonen om økt mulighet for deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det blir lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å reise i EU.

Det vises også til at Europakommisjonen 3. mars 2021 la fram en strategi for rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2021-2030. Strategien støtter EUs og medlemslandenes arbeid med å gjennomføre FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og utgjør et rammeverk for europeiske tiltak på området. 

Strategien følger tre hovedspor:

• Europeiske rettigheter. Mennesker med funksjonsnedsettelse har samme rettigheter til å flytte til andre land og være politisk aktive som andre EU-borgere. Kommisjonen vil blant annet foreslå et europeisk "disability card" for å fremme gjensidig godkjenning av nedsatt funksjonsevne og mobilitet mellom medlemsland.  
• Uavhengighet og selvstendighet. Mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til å leve uavhengig og velge hvor og med hvem de vil bo. Kommisjonen vil utarbeide retningslinjer og foreslå tiltak for å styrke sosiale tjenester.
• Ikke-diskriminering og like muligheter. Strategien skal bekjempe diskriminering og vold mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Den skal fremme like muligheter innenfor justis, utdanning, kultur, idrett og turisme, samt innenfor helsetjenester og arbeid.   

Direktivet avgrenser eksplisitt mot trygdeytelse omfattet av trygdeforordningen (883/2004/EC) og gjennomføringsforordningen (987/2009/EC), bidragspliktig og ikke-bidragspliktige kontantytelser og naturalytelser på områdene sosial sikkerhet, trygd og arbeid. Videre begrenses bruken mot sosiale ytelser og tjenester omfattet av Artikkel 24 (2) i direktivet om fri personbevegelighet (2004/38/EC), tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne med formål om langsiktig inkludering, kvalifisering eller rehabilitering og ellers særlige vilkår eller positiv særbehandling til tjenester basert på individuelle vurderinger eller beslutning om rett til konkrete tilbud.

Europeisk handikapkort

I direktivet vises det til at kortet kortet skal utstedes fysisk, og suppleres med en digital versjon. Det er Kommisjonen som skal fastsette de digitale rammene for tillatelsene. Personer med funksjonsnedsettelser skal gis anledning til å velge den fysiske utgaven, den digitale utgaven eller begge.

Direktivet gir anvisning på en standardisering av den fysiske utgaven av kortet. Format er angitt i vedlegg I til direktivet, og det skal også innarbeides en QR kode i selve kortet. Digitale komponenter på fysiske tillatelser vil kunne bidra til å redusere og hindre misbruk.

Det skal i tillegg innføres en digital løsning. Den digitale løsningen vil kunne gjøre det enklere for brukerne og vil også kunne bidra til å effektivisere kontroller. Det er viktig at også de digitale elementene blir harmonisert slik at man unngår tvil om kortets gyldighet på tvers av medlemslandene. Direktivet angir de tekniske spesifikasjoner for en heldigital løsning i artikkel 9, 2.

For å sikre kontroll og legge til rette for deling av informasjon på tvers av medlemslandene, bør det etableres et nasjonalt register. Dette vil gjøre det enklere å varsle om kort som er utgått, falske kort, stjålne kort eller kort som er mistet. Det vises i denne forbindelse til at Norge har et eget register som gir oversikt over alle parkeringstillatelser som er utstedt i Norge, et slikt register bør også opprettes for handikapkortet (se mer om dette nedenfor).

Europeisk parkeringskort

Generelt om nye fysiske kort

Det stilles nye krav til utforming av nye fysiske parkeringskort. Kommisjonen skal innen 5. desember 2025 fastsette nærmere krav til kortene. De nye kortene skal i tråd med disse kravene utstedes innen rimelig tid deretter og senest innen 5. juni 2028.

Digitale løsninger

Direktivet gjør det valgfritt å introdusere digitale parkeringskort. I direktivet vises det blant annet til at Kommisjonen skal fastsette nærmere bestemmelser, herunder eventuelle nye digitale funksjoner i de nye fysiske parkeringskortene. Digitale funksjoner vil kunne gjøre det enklere for brukerne å dokumentere rett på HC-parkering nasjonalt og ved grensekryssende reiser i EØS. Digitale løsninger vil også kunne effektivisere kontrollen med slike kort, forutsatt at det finnes egnede kontrollverktøy. Med harmonisering av digitale elementene unngår man tvil om kortets gyldighet på tvers av medlemslandene. Digitale komponenter på fysiske tillatelser anses videre å kunne bidra til å redusere og hindre misbruk. Det betinger samtidig at det foreligger et system som kan nyttiggjøre seg den digitale informasjonen på tvers av medlemslandene og som kan varsle om kort som er utgått, om det er falskt, stjålet eller tapt. Vi viser i denne forbindelse til at vi i Norge har et eget register som gir oversikt over alle parkeringstillatelser som er utstedt i Norge. Registeret anvendes i forbindelse med håndheving av parkeringsreguleringer ved at det kan søkes på HC-kortets nummer i registeret. I dagens ordning kontrolleres personlig tillatelse som er fysisk til stede i kjøretøyet, men som kan nyttes i forskjellige kjøretøy. Det er viktig at digitale løsninger ivaretar brukernes behov for bruk i forskjellige kjøretøy og samtidig ivaretar hensyn til kontroll og gir tilstrekkelige virkemidler for å hindre misbruk.

Nærmere om «tilknyttede rettigheter»

Direktivet omfatter ikke bare parkeringsrettigheter, men også andre tilknyttede rettigheter, jf. bla artikkel 3 og fortalen pkt. 28. Direktivet berører derfor den norske ordningen der forflytningshemmede kan få betalingsfritak for bompenger i bomringer. Ordningen er utformet og blir praktisert i overensstemmelse med direktivet. Både norske og utenlandske statsborgere må søke om fritak og vedlegge nødvendig dokumentasjon for at de oppfyller vilkårene for fritak. De fem regionale bompengeselskapene behandler søknader om betalingsfritak for bompenger i henhold til Takstretningslinjer for bompengeprosjekt på offentlig veg og utfyllende bestemmelser i Veileder bompengeprosjekt. Begge dokumenter er fastsatt av Vegdirektoratet og publisert på autopass.no. Det er spesifikt fastsatt i veilederen at fritaksordningen for forflytningshemmede gjelder også for utenlandske statsborgere. Fritak betinger at det er knyttet gyldig brukeravtale og brikke til kjøretøyet. Dette kravet praktiseres likt for norske og utenlandske statsborgere.

Direktivet vil videre berøre piggdekkgebyrordninger der de er innført og lavutslippssoner dersom dette blir innført. Det gis etter forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og forskrift om lavutslippssoner for biler fritak for betaling for bil der fører eller passasjer medbringer parkeringsbevis for forflytningshemmede, jf. forskrift om parkering for forflytningshemmede.

Saksbehandlingstid

Direktivet stiller opp et makskrav på 90 dager for saksbehandling av søknad om å innvilge eller fornye en HC-parkeringstillatelse. Fristen gjelder ikke der «påkrevde vurderinger er i gang». Slike saker behandles i Norge etter forvaltningslovens alminnelige saksbehandlingskrav, uten en slik spesifikk frist. Et slikt krav vil da kunne ha konsekvenser for kommunenes saksbehandling. Saksbehandling utover 90 dager antas imidlertid for i mange tilfelle å kunne knyttes til «pågående vurderinger», som eksempelvis ytterligere dokumentasjon etc. Selv om vi i utgangspunktet mener at det bør være opp til det enkelte medlemsland å fastsette regler om saksbehandlingstid, er det usikkert hvilke konsekvenser et slikt krav i praksis vil ha for kommunene.

Endring av det internasjonale symbolet for funksjonshemmede
De nye kravene for hvordan tillatelsene skal utformes, er endret fra tidligere rådsrekommandasjon (rådsrekommandasjon 98/376/EF). Det avviker fra det internasjonale symbolet for funksjonshemmede som så lang har vært benyttet og som er en velkjent og symbolsk representasjon på tvers av landegrenser og utenfor medlemslandene, som består i hovedsak av en hvit silhuett av en person i rullestol på en blå bakgrunn. Kravet er nå gul og blå bakgrunn med en noe endret utforming av rullestolsymbolet. Dette vil avvike fra de fleste offentlig godkjente skilt og veiledende anvisninger i tillegg til tredjelands tillatelser.

Godkjenning av eldre tillatelser

Når det gjelder overgangsordninger fra gamle kort til innføringen av nye, kan medlemslandene fortsette å godta på eget område gyldige tillatelser som er utstedt etter tidligere anbefalinger og som er utstedt før 5. juni 2028 og frem til 5. desember 2029. Dette vil gjelde for norske kort.

Flere av tillatelsene som er utstedt i Norge gjelder opptil 5 år. Det vil med andre ord være behov for å bytte ut mange kort som i utgangspunktet er gyldige etter nasjonal lovgivning.

Dette vil medføre både ekstra utgifter med tanke på anskaffelse av nye tillatelser, merarbeid for myndighetene som utsteder tillatelsene, samt en belastning for brukere som har et gyldig kort i lengre tid. Det vil vurderes nærmere hvordan dette kan gjennomføres for å redusere de administrative kostnadene.

Rammeverket for digitale tillatelser
Det følger av det vedtatte direktivet at det er Kommisjonen som skal fastsette rammene for de digitale tillatelsene som medlemsstatene kan velge å utstede som supplement til de fysiske tillatelsene.

Det vil i tråd med kapittel 3 fastsettes felles regler for digitale handikapkort og parkeringskort. Dersom det utstedes digitale parkeringskort vil brukerne kunne anmode om å få fysisk kort eller dersom de ønsker, både fysiske og digitale kort, jf. artikkel 8 nr.6.
 

EØS-relevans

Direktivet er merket EØS-relevant av kommisjonen. Rettsakten vurderes som akseptabel og EØS-relevant. Det juridiske grunnlaget for direktivet angis å gjelde områdene tjenestefriheten, transport og retten til fri bevegelighet, som er omfattet av EØS-avtalen del III. Det vurderes å være behov for tilpasninger når det gjelder enkelte bestemmelser, se nærmere under.

Kommisjonen har foreslått å utvide direktivets virkeområde til å omfatte tredjelandsborgere med hjemmel i TFEU Artikkel 79(2)(b), gjennom et eget direktiv. Dette direktivet anses ikke EØS-relevant.

Behov for tilpasningstekst

Språk

Forslaget synes å ha et krav om at kortene må utstedes på et av EU medlemslandenes språk. Her bør vi gjøre en EØS-tilpasning slik at EFTA-landenes språk likestilles med EU medlemslandenes språk.

Saksbehandlingstid

Forslaget oppstiller et makskrav på 90 dager for saksbehandling av søknad om å innvilge eller fornye en HC-parkeringstillatelse. Slike saker behandles i Norge etter forvaltningslovens alminnelige krav, uten en slik spesifikk frist. Et slikt krav vil kunne ha konsekvenser for kommunenes saksbehandling. Her kan det være grunn til å vurdere om det kan være grunnlag for å be om tilpasning.

Innføringsdato

Det bemerkes at dersom det fastsettes en nærmere bestemt dato for dette, må det sørges for at medlemslandenes får tilstrekkelig tid til å kunne produsere de nye kortene og etablere de nødvendige tekniske løsningene. Direktivet synes også å legge til grunn at eksisterende kort skal fases ut innen 5. desember 2029. Norge gis tillatelser med varighet på fem år. Vi vurderer i utgangspunktet at reglene gjelder for nye tillatelser, og at eksisterende tillatelser kan fases ut naturlig uten å måtte skiftes ut. Her kan det være behov for å vurdere nærmere om det kan være grunnlag for å be om tilpasning.

 

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2023)512
Rettsaktnr.:	2023/0311(COD)
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	52023PC0512

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	15.11.2024
Frist returnering standardskjema:	07.03.2025
Dato returnert standardskjema:	27.06.2025
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• EU-tidende