Forordning om straksbetalinger i euro (IPR)

Status

Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Rettsakten er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen hos EØS/EFTA-statene.  

Sammendrag av innhold 

Straksbetalinger er betalinger som gjennomføres innen 10 sekunder uavhengig av tid på døgnet og kalenderdag. Formålet med endringsforordningen er å gjøre straksbetalinger i euro tilgjengelige for alle borgere og virksomheter som har bankkonto i EU- og EØS-landene. I tillegg skal endringsforordningen sikre at straksbetalinger i euro er rimelige, sikre og kan gjennomføres uten hindringer i EU og EØS. 

Rettsakten medfører endringer av følgende forordninger og direktiver: 
 
Forordning (EU) No 260/2012 (SEPA-forordningen) 

SEPA-forordningen fastsetter tekniske og forretningsmessige krav til betalinger og direkte debiteringer i euro. De foreslåtte endringene i SEPA-forordningen introduserer nye definisjoner om straksbetalinger. Det foreslås også flere unntak fra PSD2-reglene, som når en betaling regnes som mottatt og hvilken dato som er valuteringsdato. Forslaget introduserer også nye krav til tilbydere av straksbetalinger i euro: 

• Betalingstjenesteleverandører som tilbyr sine brukere en betalingstjeneste for å motta og sende ordinære betalinger, skal også tilby sine brukere med bankkonto i EU og EØS muligheten for å sende og motta straksbetalinger i euro. Kompetente myndigheter i land utenfor eurosonen kan sette en grense for maksimalt tillatt beløp for sending av straksbetalinger i euro for transaksjoner som gjøres i tidsrom der betalingstjenesteleverandøren heller ikke sender ordinære betalinger i euro. Grensen kan ikke være lavere enn EUR 25 000.  

• Gebyrer for å motta og sende straksbetalinger skal ikke være høyere enn for sending og mottak av tilsvarende betalinger som ikke er straksbetalinger.  

• Betalingstjenesteleverandører skal tilby en tjeneste for å verifisere mottakere av straksbetalinger i euro. Brukeren som initierer straksbetalingen, skal gis anledning til å autorisere at det er rett betalingsmottaker. Tjenesten for verifisering av betalingsmottakere skal tilbys uten ekstra kostnad. 

• Betalingstjenesteleverandører som tilbyr straksbetaling pålegges å kontrollere om brukere av deres tjenester er oppført i EUs sanksjonslister. Kontrollen skal utføres minst én gang per kalenderdag. Der kontroller ikke utføres i henhold til regelverket, gir endringsforordningen regler om sanksjonering av betalingstjenesteleverandører for brudd på krav til sanksjonsscreening. 

Endringsforordningen for straksbetalinger i euro oppstiller en rekke viktige frister for betalingstjenesteleverandører i Norge, som land utenfor eurosonen, for å oppfylle de kravene som foreslås implementert. Fristene i tabellen nedenfor forutsetter likevel at regelverket er implementert i norsk rett: 

Type betalingstjenesteleverandører etablert utenfor eurosonen	Beskrivelse	Frist
Betalingstjenesteleverandører (unntatt betalingsforetak og e-pengeforetak)	Motta straksbetalinger i euro	09.01.2027
Betalingstjenesteleverandører (unntatt betalingsforetak og e-pengeforetak)	Sende straksbetalinger i euro	09.07.2027*
Betalingsforetak og e-pengeforetak	Motta straksbetalinger i euro	09.04.2027
Betalingsforetak og e-pengeforetak	Sende straksbetalinger i euro	09.07.2027
Alle betalingstjenesteleverandører	Overholde nye krav til sanksjonsscreening i SEPA-forordningen	09.01.2025
Alle betalingstjenesteleverandører	Overholde krav om at gebyrer for å motta og sende straksbetalinger ikke skal være høyere enn for sending og mottak av tilsvarende betalinger som ikke er straksbetalinger	09.01.2027
Alle betalingstjenesteleverandører	Overholde krav knyttet til å tilby tjeneste for verifikasjon av betalingsmottakere ved sending av ordinære betalinger og straksbetalinger i euro	09.07.2027

(*) Frem til den 09.06.2028 er betalingstjenesteleverandører utenfor eurosonen ikke pålagt å tilby sending av straksbetalinger i euro fra konti i nasjonal valuta i tidsrommet de ikke sender eller mottar ordinære betalinger i euro fra disse kontiene. 

 
Forordning (EU) 2021/1230 (euroforordningen 2021) 

Euroforordningen angir regler om betalinger over landegrensene. Euroforordningen endres til også å omfatte at eventuelle gebyrer fra betalingstjenesteleverandøren for grensekryssende straksbetalinger i euro ikke skal være høyere enn gebyrer ved ordinære grensekryssende betalinger i euro. 

Direktiv 98/26/EF (oppgjørsdirektivet) 

Oppgjørsdirektivet angir regler for endelig oppgjør i betalings- og verdipapirsystemer. Direktivet endres slik at også betalingsforetak og e-pengeforetak får tilgang til avregnings- og oppgjørssystemer ved betalinger.  

Direktiv (EU) 2015/2366 (PDS2) 

PSD2 angir regler for betalingstjenester i det indre marked. PSD2 endres slik at betalingssystemer som står definert i oppgjørsdirektivet (se endringene i oppgjørsdirektivet) vil omfattes av regler i PSD2 om tilgang til betalingssystemer. Som følge av dette, vil endringen medføre spesifikke betingelser for betalingsforetak og e-pengeforetak som ønsker å delta i betalingssystemer som definert i oppgjørsdirektivet, samt krav til betalings- og e-pengeforetaks beskyttelse av betalingstjenestebrukere sine midler.  

Merknader 
Rettslige konsekvenser 

Etter artikkel 5 i endringsforordningen gis medlemslandene en frist til den 09.04.2025 til å gjennomføre nødvendige endringer i direktiv 98/26/EF (oppgjørsdirektivet) og direktiv 2015/2366 (PSD2) som fremgår av endringsforordningen. Det bemerkes at slike endringer forutsetter at endringsforordningen tas inn i EØS-avtalen.  

Dersom endringsforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, vil den medføre følgende rettslige konsekvenser i eksisterende rettsakter: 

 
Forordning (EU) No 260/2012 (SEPA-forordningen)  
Forordningen er i gjennomført i norsk rett ved henvisning i finansavtaleloven § 1-11 første ledd bokstav b. De foreslåtte i endringene i SEPA-forordningen kan gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i finansavtaleloven når endringsforordningen er tatt inn i EØS-avtalen.  
 

Forordning (EU) 2021/1230 (euroforordningen 2021) 
Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen, men er foreløpig ikke behandlet på Stortinget. Euroforordningen 2021 endrer forordning (EF) 924/2009 som i dag er gjennomført ved inkorporasjon i finansavtaleloven § 1-11 første ledd bokstav a. De foreslåtte endringene i euroforordningen 2021 kan gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i finansavtaleloven når forordningen er behandlet på Stortinget. 

 
Direktiv 98/26/EF (oppgjørsdirektivet) 
Artikkel 2 i oppgjørsdirektivet, som er blitt foreslått endret gjennom endringsforordningen ved å omfatte betalingsforetak og e-pengeforetak, er gjennomført i betalingssystemloven § 1-1 annet ledd. Endringen i artikkel 2 kan gjennomføres i betalingssystemloven slik at også betalingsforetak og e-pengeforetak omfattes.  

 
Direktiv 2015/2366 (PSD2) 
Bestemmelser som er foreslått endret i PSD2 er gjennomført i ulike norske lover:  

• Artikkel 10 i PSD2 er gjennomført i finansforetaksloven § 13-18 og finansforetaksforskriften § 13-3 første ledd. 

• Artikkel 35 i PSD2 er gjennomført i betalingssystemloven §§ 5-2 og 5-3. 

Den foreslåtte nye artikkel 35a i PSD2 kan gjennomføres ved endring i betalingssystemloven. 
 
Økonomiske og administrative konsekvenser 

For betalingstjenesteleverandører som ikke tilbyr straksbetalinger i euro, vil endringsforordningen medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Dette inkluderer blant annet investeringer i infrastruktur og teknologi for å kunne tilby straksbetalinger og oppfylle krav knyttet til verifisering av betalingsmottakere. Systemer og prosedyrer må også oppdateres for å kunne drive effektiv svindelovervåking- og forebygging og sanksjonsscreening. Endringsforordningen åpner også for at medlemsstatene kan fastsette regler om økonomiske sanksjoner dersom betalingstjenesteleverandørene blant annet ikke overholder krav om sanksjonsscreening.  

Videre må betalingstjenestetilbyderne årlig rapportere om volumet og verdien av kredittoverføringer de har sendt og mottatt, inkludert andelen straksbetalinger. De pålegges også å rapportere om omfang av straksbetalinger i euro som har blitt sendt, både nasjonalt og grenseoverskridende. I tillegg skal de rapportere om gebyrer for kredittoverføringer og betalingskontoer, samt omfanget av avviste straksbetalinger.  

For offentlige myndigheter medfører endringsforordningen blant annet et årlig rapporteringskrav til EU-kommisjonen og Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) gjennom endring i SEPA-forordningen. Den kompetente myndigheten må etablere løsning for å motta og videresende rapporteringen fra betalingstjenestetilbyderne. Ut over dette antas endringsforordningen ikke å innebære vesentlige økte administrative kostnader. 
 

Sakkyndige instansers merknader 

Finanstilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Det er til vurdering hvorvidt det vil være behov for å tilpasse bestemmelser i rettsakten som inneholder konkrete frister for (i) implementering av regelverk for EØS/EFTA-statene og (ii) overholdelse av krav til betalingstjenestetilbydere som følger av endringsforordningen. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2022)546
Rettsaktnr.:	(EU) 2024/886
Basis rettsaktnr.:	(EU) No 260/2012, (EU) 2021/1230, 98/26/EF, (EU) 2015/2366
Celexnr.:	32024R0886

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	26.03.2024
Frist returnering standardskjema:	16.07.2024
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende