Undersøking av praksis i motsegnssaker

Rapporten inneheld tal som viser omfanget av motsegner til ulike plantypar dei siste åra. Det blir fremma motsegn til ein høg andel av kommuneplanane, medan om lag ein tredel av reguleringsplanane blir møtt ned motsegner. Omfanget av motsegner har vært aukande dei seinaste åra. Dei aller fleste motsegnene blir likevel løyst lokalt, og saker som må avgjerast av departementet har ikkje auka tilsvarande. 

Rapporten sitt hovudkapittel gjer greie for meir kvalitative funn. Inntrykket er at det er ei brei forståing for motsegnsinstituttet, og det ikkje blir fremma motsegner utan at det blir vurdert som naudsynt. Rapporten bygger samstundes opp under eit inntrykk av at omfanget av nasjonale interesse har blitt meir omfattande dei siste åra, noko som mange kommunar finn utfordrande. 

Rapporten inneheld forslag til korleis Kommunal- og distriktsdepartementet gjennom dialog med sektorstyresmaktene kan bidra til betre prosessar lokalt. Departementet vil bruke funna i rapporten i det vidare arbeidet med å forbetre praktiseringa av ordninga med motsegner.