Nasjonal livskvalitetsstrategi
Plan/strategi | Dato: 23.06.2025 | Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal livskvalitetsstrategi er forankret i Folkehelsemeldingen Meld. St. 15 (2022–2023). Målet med strategien er å vise retningen for hvordan vi kan gå fra dagens målinger av befolkningens livskvalitet til å utvikle politikk som i større grad kan ta hensyn til det som er viktig for god livskvalitet. Med Nasjonal livskvalitetsstrategi ønsker regjeringen også å legge til rette for utjevning av sosiale forskjeller i livskvalitet.
Selv om Norge har en befolkning med gjennomgående god livskvalitet, er den ujevnt fordelt og for noen grupper går utviklingen i feil retning. Personer med lav utdanning, med økonomiske vansker, som er arbeidsløse, har psykiske plager eller nedsatt funksjonsevne, deler av innvandrerbefolkningen, samer samt LHBTQ+, har lavere livskvalitet enn befolkningen for øvrig. Det er behov for en jevnere fordeling av livskvalitet på tvers av befolkningsgrupper. Det er likeledes behov for en sterkere og tydeligere innsats for å bekjempe klimaendringer, hindre tap av biologisk mangfold og følge opp bærekraftsmålene. Dette er viktig for livskvaliteten til både nåværende og fremtidige generasjoner.
Strategien beskriver de viktigste innsatsområdene for å nå målene. Den tar for seg utarbeidelse av et system for regelmessige og helhetlige nasjonale, regionale og lokale målinger av befolkningens livskvalitet. Den understreker betydningen av å utvikle indikatorer som kan brukes for å følge med på utviklingen og som kan legges til grunn for samfunns- og politikkutformingen. Samtidig drøftes de utfordringer og spenninger som oppstår ved å legge til grunn indikatorer basert på livskvalitet som grunnlag for politikkutforming i kontrast til mer objektive mål.
Strategien omtaler forholdet til FNs bærekraftsmål, folkehelsearbeidet og forholdet mellom BNP og livskvalitet. Mulige virkemidler som omtales er livskvalitet inn i lovverket, ny temaveileder til utredningsinstruksen om helse og livskvalitet, betydningen av det tverrsektorielle eierskapet, forankring av livskvalitet i ulike meldinger og andre lands erfaringer med å bruke livskvalitet som supplerende mål på samfunnsutviklingen. Internasjonale erfaringer viser at politisk engasjement på høyt nivå er viktig i arbeidet med å bruke livskvalitet som del av grunnlaget for politiske beslutninger og tiltak.
Regjeringen vil understreke at strategien er et første skritt på denne veien og skal følges opp av en handlingsplan som sikrer tverrsektorielt eierskap og oppfølging av innsatsområdene og anbefalingene som er beskrevet i kap. 7