Instruks om tolkning av statsborgerloven § 14

1. Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til departementets instruksjonsadgang etter statsborgerloven § 28 første ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøving og prioritering av saker.

Denne instruksen fastsetter at EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har varig oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 115 og 116, ikke skal omfattes av kravet i statsborgerloven § 14 om opphold i Norge de siste tre årene for å kvalifisere for statsborgerskap.

2. Bakgrunn

Statsborgerloven § 14 gjelder søkere som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, og som har oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13. Oppholdsrett danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Statsborgerloven § 14 gjør derfor unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d, som stiller krav om at søkere fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62. I stedet stiller § 14 krav om at søkere som har oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13 må ha oppholdt seg i Norge de siste tre årene med oppholdsrett i medhold av utlendingsloven §§ 112 til 116.

De øvrige ervervsvilkårene i statsborgerloven § 7 gjelder for søkere som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, også vilkåret om at søkeren må ha til sammen åtte års  

opphold i riket i løpet av de siste elleve årene, jf. § 7 første ledd bokstav e. EØS- eller EFTA-borgere er også omfattet av statsborgerlovens unntaksregler. Statsborgerloven § 14 erstatter kravet om å fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse også etter disse bestemmelsene. Vi viser til statsborgerloven §§ 10, 11, 12, 16, 16 a og aktuelle bestemmelser i statsborgerforskriften kapittel 8, jf. statsborgerloven § 18, som stiller kortere krav til oppholdstid enn statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e, men som ikke gir unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d.

Etter ikrafttredelsen av statsborgerloven § 14 har utlendingsloven fått egne bestemmelser om varig oppholdsrett for personer som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Reglene for varig oppholdsrett i utlendingsloven §§ 115 og 116 gjelder uavhengig av om det er levert en søknad om varig oppholdsrett. En søker kan derfor ha varig oppholdsrett selv om det ikke er fattet et vedtak om varig oppholdsbevis eller varig oppholdskort etter utlendingsloven § 119.

Den varige oppholdsretten bortfaller hvis innehaveren oppholder seg utenfor Norge i mer enn to påfølgende år, jf. utlendingsloven §§ 115 første ledd siste punktum og 116 første ledd siste punktum. 

3. Vurdering

Bakgrunnen for kravet om at søker som har oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13 må ha oppholdt seg i Norge de siste tre årene med oppholdsrett, var at gruppen på tidspunktet for ikrafttredelsen av statsborgerloven § 14 ikke kunne få varig opphold.

Etter dette har utlendingsloven fått egne bestemmelser om varig oppholdsrett for personer som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Kravet til oppholdstid for varig oppholdsrett er fem år. I forbindelse med dette ble den tidligere henvisningen i statsborgerloven § 14 til utlendingsloven § 54 første ledd og § 55, erstattet med henvisning til utlendingsloven §§ 112 til 116. Statsborgerloven § 14 ble imidlertid ikke tilpasset slik at den likestiller søkere som har varig oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 115 og 116 med søkere som har permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62. Kravet i statsborgerloven § 14 om tre års sammenhengende opphold med oppholdsrett de siste tre årene gjelder dermed uavhengig av om søkere som har oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13 har varig oppholdsrett eller ikke.  

Departementet vurderer at det er grunnlag for å gi en instruks som utfyller statsborgerloven § 14, slik at søkere som har varig oppholdsrett utlendingsloven §§ 115 og 116 likestilles med søkere som har permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62.

4. Instruks

Kravet i statsborgerloven § 14 andre punktum om opphold i riket de siste tre årene med oppholdsrett gjelder ikke for søkere som har varig oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 115 og 116. Dette gjelder uavhengig av om søkeren har varig oppholdsbevis eller varig oppholdskort etter utlendingsloven §§ 119.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har varig oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 115 eller 116, må for å fylle vilkårene for statsborgerskap etter statsborgerloven §§ 13, 15, 16 eller 17, fylle kravene til opphold i Norge som gjelder etter disse bestemmelsene. Nevnte paragrafer stiller krav om sammenhengende opphold i Norge, og opptjeningen av oppholdstid for statsborgerskap etter disse paragrafene vil dermed starte på nytt dersom søkeren oppholder seg mer enn to måneder i utlandet i løpet av ett kalenderår, se statsborgerforskriften § 3-4

Med hilsen 

 

Toril Melander Stene 

avdelingsdirektør                                                     Cecilie Uteng 

                                                                                   utredningsleder