Høring - forslag til forskrift om særskilte bestemmelser på barnevernområdet for Oslo kommune

Høringsbrev

§ 1 Oslo kommunes særlige plikter, oppgaver og kompetanse

De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter lov om barneverntjenester skal ivaretas av statlig regional barnevernmyndighet skal i Oslo kommune ivaretas av kommunen.

Oslo kommune har herunder ansvaret for

1. plassering av barn utenfor hjemmet,
2. etablering og drift av institusjoner som hører under barnevernloven, eventuelt med tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling av barn,
3. rekruttering og formidling av fosterhjem,
4. at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og veiledning.

Lov om barneverntjenester og forskrifter gitt med hjemmel i loven gjelder tilsvarende såfremt ikke annet følger av forskriften her.

Merknad:

Paragraf 1 tilsvarer barnevernloven §§ 2-3 annet ledd og 5-1, og fastslår Oslo kommunes ansvar for de oppgavene statlig regional myndighet har et tilsvarende ansvar for etter loven, jf. § 2-3a.

Dette innebærer for eksempel at den plikten statlig regional barnevernmyndighet etter barnevernloven § 4-27 har til å utpeke hvilke institusjoner som skal ta imot barn på grunnlag av vedtak som nevnt i barnevernloven § 4-24, jf. § 4-26, i Oslo kommune tilfaller Oslo kommune. På samme måte innebærer det også at den myndighet statlig regional myndighet etter barnevernloven § 5-4 har til å gi regler for hvordan inntak i og utskriving fra institusjon skal besluttes, i Oslo kommune tilfaller Oslo kommune.

§ 2 Forskriftens stedlige virkeområde

Denne forskriften gjelder Oslo kommune.

Merknad:

Bestemmelsen avgrenser forskriftens virkeområde til Oslo kommune.

§ 3 Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når det er truffet vedtak etter § 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd, skal barnet plasseres

1. i fosterhjem, jf. barnevernloven § 4-22
2. i institusjon i henhold til forskriften § 1b og § 6, samt i institusjoner i henhold til barnevernloven § 5-1 og § 5-8
3. i opplærings- eller behandlingsinstitusjon når dette er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet.

Merknad:

Bestemmelsen tilsvarer barnevernloven § 4-14. I forskriften § 3 b) er det imidlertid presisert at barn både kan plasseres i institusjoner som Oslo kommune driver, i private og kommunale institusjoner som Oslo kommune har godkjent, i institusjoner som drives av statlige barnevernmyndigheter og i private og kommunale institusjoner som er godkjent av statlige myndigheter.

§ 4 Institusjonsplan

Oslo kommune skal utarbeide en plan for løsningen av de oppgaver som er nevnt i § 1b. Planen skal vise hvordan kommunen vil dekke aktuelle og fremtidige behov for institusjonsplasser.

Utkast til plan skal sendes fylkesmannen til uttalelse.

Merknad

Paragraf 4 har ingen tilsvarende bestemmelse i barnevernloven. Plikten til å utarbeide tilsvarende institusjonsplan vil imidlertid for statlig regional barnevernmyndighets vedkommende følge av instruks som vil bli gitt fra overordnet myndighet. At Oslo kommune har ansvar for å etablere og drive institusjoner etter § 1b innebærer ikke at Oslo kommune selv må eie eller bygge ut det nødvendige tilbudet. Kommunen har imidlertid et ansvar for å sørge for at det nødvendige tilbudet finnes. Kommunen kan ivareta dette ansvaret ved å inngå avtale med private institusjoner om bruk eller kjøp av plasser. Statlige myndigheter har etter § 1 ikke noe ansvar for å ivareta behovet for institusjonsplasser for Oslo kommunes innbyggere, og kommunen kan derfor ikke kreve bistand fra statlig myndighet ved behov for plassering av barn utenfor hjemmet. I den grad statlige myndigheter har ledig kapasitet i sine institusjoner er det imidlertid ingen ting i veien for at Oslo kommune kan kjøpe plasser i statlige institusjoner. Institusjonsplanen skal vise hvordan kommunen vil dekke behovet for institusjonsplasser i kommunen og det kan i planen tas hensyn til eventuelt kjøp av plasser utenfor kommunens egne institusjoner.

Etter § 7 har fylkesmannen ansvar for å føre tilsyn med Oslo kommunes oppgaver etter barnevernloven § 2-3a og denne forskriften. Etter § 4 annet ledd plikter derfor kommunen å sende institusjonsplanen til fylkesmannen til uttalelse.

§ 5 Samarbeid med institusjoner som hører under andre lover

For barn som det blir vurdert å plassere i en institusjon under en annen lov, skal Oslo kommune sørge for at det blir etablert et samarbeid mellom kommunen og disse institusjonene.

Merknad:

Bestemmelsen tilsvarer i det vesentligste barnevernloven § 5-6.

§ 6 Godkjenning av institusjoner

Private og kommunale institusjoner i Oslo kommune kan bare benyttes for barn som omfattes av loven dersom institusjonen er godkjent av Oslo kommune i henhold til barnevernloven § 5-8. Statlig sentral barnevernmyndighet er klageinstans for Oslo kommunes vedtak om godkjenning.

Oslo kommune kan gi nærmere regler om regnskapsføring og om innsyn for Oslo kommune i regnskapene.

Merknad:

Institusjonene skal bare godkjennes av Oslo kommune dersom institusjonen faktisk ligger geografisk i Oslo kommune. Eventuelle statlig eide institusjoner som ligger i Oslo kommune er ikke gjenstand for godkjenning. Institusjoner som Oslo kommune eier eller benytter, og som ligger utenfor kommunen, skal godkjennes av den regionen der institusjonen ligger.

§ 7 Fylkesmannens ansvar for tilsyn med Oslo kommunes oppgaver etter denne forskriften

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at Oslo kommune utfører de oppgaver den er pålagt etter barnevernloven § 2-3a og forskriften her.

Merknad:

Etter loven skal fylkesmannen føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner. § 7 presiserer at fylkesmannens tilsynsansvar også omfatter Oslo kommunes oppgaver etter § 2-3a og denne forskriften.

Fylkesmannens ansvar for å føre tilsyn med de institusjonene Oslo kommune har ansvaret for etter § 1b og § 6, følger av § 2, jf. barnevernloven § 5-7.