Høring - endring av fordelingsnøkkelen for boligselskaper

Departementet foreslår nye regler om fordelingen av inntekt/fradrag og formue/gjeld i boligselskap. Departementet mener det er hensiktsmessig at de nye reglene om fordeling gis i form av en forskrift. Departementet foreslår derfor endring i skatteloven §§ 37 c og 42 b nr 8, slik at departementet gis hjemmel til å fastsette en slik forskrift.

Utkast til lovendring i skattelovene av 1911 og av 1999 er vedlagt. Videre er utkast til forskrift til skatteloven av 1911 vedlagt.

1. Gjeldende rett

Med virkning fra og med inntektsåret 1992 ble skatteloven endret slik at boligselskap som hovedregel ikke skal lignes som eget skattesubjekt, jf skatteloven § 51 sjette ledd. Andelshaverne blir prosentlignet for fordelen ved å bo i egen boenhet. I tillegg skal andelshaverne lignes for sin del av boligselskapets inntekter og utgifter som ikke omfattes av prosentligningen. Videre skal andelshaverne lignes for sin del av boligselskapets formue og gjeld.

De ulike postene ved formues- og inntektsligningen skal fordeles på grunnlag av den enkeltes del av total husleie, se skatteloven §§ 37 c og 42 b nr 8.

2. Arbeidsgruppe nedsatt av NBBL

A/L Norsk Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) nedsatte i mai 1992 en arbeidsgruppe som skulle vurdere om husleien fortsatt bør være grunnlag for fordeling av inntekter og formue mellom andelshaverne eller om det finnes andre og mer egnede grunnlag. Gruppens innstilling ble ferdigstilt den 12. desember 1996.

På bakgrunn av innstillingen har departementet i samarbeid med NBBL arbeidet videre med problemstillingen.

3. Departements vurderinger og forslag

Fordeling basert på husleien har i de fleste tilfellene gitt fornuftige resultater. Fordelingsmetoden har samtidig vært enkel å praktisere både for boligselskapene/skattyterne og ligningsmyndighetene.

Det har imidlertid vist seg at fordeling basert på husleien ikke alltid gir en rettferdig fordeling av de skattemessige inntektene/fradragene og formuen/gjelden. Særlig kan fordelingen av fellesgjelden og ligningsverdien i enkelte tilfeller bli noe skjev i forhold til andelshavernes reelle andeler av disse postene.

For å få en fordeling som i størst mulig grad er tilpasset de ulike forholdene som kan gjøre seg gjeldende i boligselskaper, foreslår departementet at boligselskapet kan få velge mellom fordeling etter husleie og en alternativ metode.

Som den alternative metoden foreslår departementet at boligselskapet kan velge fordeling etter andelsbrøk eller -konto.

Andelskonto skal benyttes for fordeling av andelen av ligningsverdien, langsiktig fellesgjeld (gjeld hvor hele eller deler av beløpet forfaller til betaling mer enn ett år etter gjeldsstiftingen) og renter av den langsiktige fellesgjelden.

Fordeling ved andelskonto medfører at det blir opprettet en "konto" for hver andel. For nye boligselskaper vil grunnlaget på kontoen være boenhetens andel av ligningsverdien på grunnlag av boenhetens andel av total fellesgjeld og innskudd. For eldre boligselskaper fastsettes inngående verdi på kontiene i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår. Kontiene blir korrigert for senere endringer i ligningsverdien som følge av utbedringer eller andre omstendigheter. Senere endringer i ligningsverdien blir fordelt mellom boenhetene etter hvordan utbedringen m v faktisk er gjennomført, slik at utbedringen av én boenhet ikke skal medføre økt ligningsverdi for en annen boenhet.

Tilsvarande skal den langsiktige fellesgjelden fordeles ved at det blir opprettet en konto for hver andel, som senere korrigeres for nedbetaling fra andelshaverne. Gjeldsrentene blir fordelt på tilsvarende måte. Med en slik fordeling vil det ikke være noen skattemessige hindringer for en individuell nedbetaling av fellesgjelden.

De andre formues- og inntektspostene fordeles etter en andelsbrøk. Andelsbrøken blir fastsatt med utgangspunkt i hver enkelt boenhets opprinnelige andel av totale innskudd og felleslån i selskapet. Alternativt kan generalforsamlingen vedta at fordeling skal skje i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår før overgangen til fordeling etter andelsbrøk.

Innføring av denne alternative metoden vil ikke ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Departementet foreslår at endringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 1999.

Det bes om at eventuelle merknader til forslaget sendes til Finansdepartementet innen mandag 16. august 1999.

Med hilsen

Jon Tingvold e.f.

avdelingsdirektør

Tom Venstad

lovrådgiver

Utkast

Forslag

til lov om endring i lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt

av formue og inntekt (skatteloven)

I

§ 37 bokstav c syvende punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om fordeling av formue mellom andelshaverne.

§ 42 b nr 8 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om fordeling av inntekt mellom andelshaverne.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

Forslag

til lov om endring i lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

§ 4-10 annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om fordeling av formue mellom andelshaverne. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue.

§ 7-12 sjette ledd bokstav d skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om fordeling av inntekt mellom andelshaverne.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.