Departementenes arbeid med internasjonale menneskerettigheter som berører nasjonal rett og politikk

Justis- og beredskapsdepartementet finansierte i 2022-2023 et forsknings- og utviklingsprosjekt med formål å styrke kunnskapsgrunnlaget for hvordan departementsfellesskapet arbeider med spørsmål om internasjonale menneskerettigheter med betydning for norsk rett og politikk, og gjennom dette danne grunnlag for en mer helhetlig strategi for slikt arbeid.

Mangler i kunnskap og samlet strategi gir dobbelt risiko for feilvurderinger av hvilke krav internasjonale menneskerettigheter stiller til norske myndigheter. På den ene siden kan aspekter av menneskerettighetsforpliktelser overses eller undervurderes. På den andre siden kan mangler i kunnskap og strategi innebære at regjeringen bygger på at menneskerettighetene setter snevrere rammer for myndighetsutøvelse enn hva normene gir rom for.

Rapporten tegner bilde av internasjonale menneskerettigheter som et vidtrekkende sett av rettslige og politiske normer, institusjoner og prosesser. Den viser hva som gjør dem til et kraftfullt fenomen som øver varig innflytelse på nasjonal politikk og norsk rett. Rapporten beskriver de sett av retningslinjer som arbeidet i departementsfellesskapet forholder seg til. Med utgangspunkt i perioden 2021-2022 gjennomgår den de viktigste måtene departementsfellesskapet eksponeres for internasjonale menneskerettigheter på. Med særlig grunnlag i intervjuer med en rekke departementsansatte, peker den på styrker og svakheter ved regjeringsapparatets arbeid, og rapporten foreslår tiltak som kan bidra til å styrke koordineringen av arbeidet innenfor departementsfellesskapet. Dette er også tiltak som kan bidra til å motvirke den doble risikoen for feilvurderinger beskrevet over.

Rapporten er utført av Marius Emberland, og arbeidet ble avsluttet i juni 2024. Marius Emberland er professor ved BI med ansvar for blant annet menneskerettslige spørsmål.