§ 29-4 - Om tiltak unntatt fra søknadsplikt

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Fylkesmannen i Vest-Agder sin e-post av 1. juli.

Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at henvendelser om fortolkning av plan- og bygningsloven, skal rettes til departementet, mens henvendelser om fortolkning av forskrifter til plan- og bygningsloven kan rettes til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Fylkesmannen ber om tilbakemelding på hvordan tiltakshavere, kommuner og fylkesmenn skal forholde seg til praktiseringen av pbl. § 29-4 første ledd i forhold til de nye reglene om unntak fra søknadsplikt, herunder om bygningsmyndighetene har anledning til å kreve en annen høyde eller plassering også for tiltak som er unntatt fra søknadsplikt.

Plan- og bygningsloven av 1985 hadde en særskilt hjemmel for å kreve annen plassering av tiltak unnttatt fra søknadsplikt

Gjeldende pbl. § 29-4 er en videreføring av plan- og bygningsloven av 1985 (pbl.85) § 70. For tiltak som var unntatt søknadsplikt i medhold av pbl.85 § 93 andre ledd, var det en forutsetning at lovens krav plassering, utførelse m.v. ble overholdt. Det var derimot ikke pbl. § 70 nr. 1 som ble brukt for å sikre dette. Etter pbl.85 § 92 a hadde kommunen en særskilt hjemmel for å kreve fjerning eller retting, herunder annen plassering, av tiltak som var unntatt søknadsplikt dersom tiltaket medførte urimelig ulempe omgivelsene eller allmenne interesser. Denne bestemmelsen ble imidlertid opphevet i forbindelse med plan- og bygningsloven av 2008.

Pbl. § 29-4 første ledd gjelder ikke for tiltak unntatt fra søknadsplikt

Kommunens godkjenning av plassering og høyde etter pbl. § 29-4 første ledd forutsetter at det aktuelle tiltaket saksbehandles av bygningsmyndighetene[1]. Dette er en videreføring av tidligere rett. Så fremt det aktuelle tiltaket oppfyller vilkårene for å kunne unntas fra søknadsplikt etter byggesaksforskriften § 4-1, så har ikke bygningsmyndighetene hjemmel til å kreve annen høyde eller plassering. Vi viser i denne forbindelse til Prp. nr. 99 L (2013-2014) kapittel 3.5.2:

"Forslaget medfører at kommunen ikke lenger vil ha noen rolle med hensyn til å vurdere ulempevirkninger av disse mindre tiltakene og foreta avveiningen av ulemper for naboer sett opp mot tiltakshavers ønsker om, og behov for, en gitt plassering av tiltaket. Dette kan nok i enkelte tilfeller innebære at tvister/uenigheter mellom naboer som i dag får sin avslutning ved at partene innfinner seg med den avveining som gjøres av bygningsmyndighetene, istedet bringes inn for domstolene. Videre vil nok den mulighet myndighetene har til å påvirke estetikken eller utformingen av slike mindre tiltak svekkes noe." (vår understreking)

 Departementet viser også til høringsnotatet til endringer i byggesaksforskriften datert 3. juli 2014 side 12:

"Uten kommunal saksbehandling bortfaller også kommunens adgang til å kreve en annen plassering i medhold av plan- og bygningsloven § 29-4, samt kommunens ansvar for å påse at tiltaket er i samsvar med relevante bestemmelser etter plan- og bygningslovgivningen og annet regelverk. Tiltakshaver vil selv få ansvaret for å gjøre nødvendige avklaringer med andre myndigheter og må selv sørge for at tiltaket er i samsvar med relevante regler i plan- og bygningslovgivningen og annet regelverk." (vår understreking)

Ovennevnte fremgår for øvrig også av veiledning til byggesaksforskriften § 4-1. Eventuelle ulemper som nabo mener tiltaket medfører, må dermed vurderes av domstolene etter naboloven.  

 

[1] Se bl.a. NOU 205:12 Mer effektiv bygningslovgivning II side 338