§ 21-5: Spørsmål om når fristoversittelse kan avhjelpes

Brevdato: 16. mai 2025

Kommunal- og distriktsdepartementet viser til e-post 12. mai 2025 fra Telemark fylkeskommune med spørsmål om anvendelse av valgloven § 21-5.

Departementet tar ikke stilling til den konkrete saken, men kan gi uttrykk for departementets generelle forståelse av valgloven.

Valgloven § 5-7 første ledd slår fast at fristen for å levere listeforslag er 31. mars kl. 12 i valgåret. Forslagsstillerne kan levere listeforslag per post eller ved bruk av listeforslagsportalen som Valgdirektoratet stiller til rådighet. Av andre ledd følger det at ved stortingsvalg regnes listeforslaget som levert «når det har kommet inn til fylkeskommunen». Det er altså ikke tilstrekkelig at det er sendt før fristens utløp. Ved bruk av listeforslagsportalen må listen leveres gjennom å trykke på knappen «lever listeforslag» i løsningen innen fristen. 

Et listeforslag som leveres etter fristen, kan ikke godkjennes med mindre fristoversittelsen skyldes forhold som beskrevet i valgloven § 21-5.

Valgloven § 21-5 slår fast at en «melding eller klage» bare kan tas til behandling «hvis fristoversittelsen skyldes hindringer som var utenfor melderens eller klagerens kontroll, og som det var uforholdsmessig tyngende å overvinne». Hvis vilkårene i denne bestemmelsen er oppfylt, skal listeforslaget likevel ikke forkastes på grunn av at det er levert etter fristens utløp.

Bestemmelsen viderefører med språklige endringer valgloven 2002 § 15-5 fjerde ledd, jf. Prop. 45 L (2022–2023) s. 303. Forarbeidene til denne bestemmelsen nevner feilaktig eller mangelfull informasjon fra det offentliges side eller force-majeure-lignende forhold, som uvær, som eksempler på forhold vedkommende «ikke hadde herredømme over og heller ikke kunne forutse», som var ordlyden i valgloven 2002, jf. Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) s.247. Eksemplene er ikke uttømmende. Det kan også tenkes andre lignende forhold som vil kunne oppfylle vilkårene i loven, for eksempel dersom det er tekniske problemer i den tekniske løsningen som gjør at systemet ikke registrerer at listeforslaget er sendt inn til tross for at listeforslagsstillerne har trykket på knappen «lever listeforslag». Det er lagt til grunn i juridisk teori at villfarelse med hensyn til valglovens regler vil normalt ikke kunne godtas, jf. Overå, Dalbakk og Pavestad, Valglovgivningen (1997) s. 356.

Det er ingen tvil om at bestemmelsen gjelder ved innlevering av listeforslag, selv om den benytter begrepene «melding eller klage». Det følger av forarbeidene til valgloven 2002 at regelverket ble myket opp i tråd med den praksisen som var utviklet, særlig i forbindelse med innlevering av listeforslag, jf. Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) s. 247. Det framgår videre av merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 74 (2005–2006) at «melding» omfatter innlevering av listeforslag. Dette er også lagt til grunn i praksis, jf. klagesaker med saksnummer 23/3012-6 og 21/3001-13.

I de nevnte klagesakene vurderte departementet hvorvidt fristoversittelsen kunne avhjelpes med hjemmel i tidligere valglov § 15-5 fjerde ledd. Departementet konkluderte med at fristoversittelsen ikke skyldtes forhold som forslagsstiller ikke hadde herredømme over og ikke kunne forutse. Vedtakene følger vedlagt.

Distriktsvalgstyret må ved behandlingen av listeforslagene gjøre en konkret vurdering av om vilkårene i valgloven § 21-5 om fristoversittelse er oppfylt, slik at et listeforslag kan tas til behandling selv om listeforslaget er levert etter fristen.