Endringer i lover og regler fra 1. juli 2025

1. juli trer en rekke endringer i lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene. Oversikten blir oppdatert fortløpende.

Endringer i tiltaksforskriften – mer fleksibilitet i opplæringstiltaket

Det er vedtatt endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 opplæringstiltak. Endringene følger opp Meld. St. 33 (2023–2024) Ein forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, og den nye opplæringsloven som trådde i kraft 1. august 2024, jf. Prop. 57 L (2022–2023). Endringene har som formål å øke fleksibiliteten i opplæringstiltaket, samt sørge for bedre samsvar mellom Arbeids- og velferdsetaten sine opplæringstiltak og fylkeskommunen sitt opplæringstilbud. Mellom annet blir varigheten for tiltaket utvidet, samtidig som det blir åpnet for å gi opplæring under vidaregående nivå som opplæringstiltak.

Endringer i allmenngjøringsloven – virkning på Svalbard

Fra 1. juli 2025 gjelder allmenngjøringsloven for Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Stortinget vedtok 18. mars 2025 endringer i allmenngjøringsloven som gir loven virkning på Svalbard. Ved kongelig resolusjon 28. mars 2025 ble det fastsatt at loven trer i kraft for Longyearbyen og Ny-Ålesund 1. juli 2025. For de andre lokalsamfunnet vil tidspunktet for ikraftsetelse bli fastsatt senere.

Innleie av avløser i jordbruket

Det er vedtatt nye regler om innleie av avløser i jordbruket. Stortinget har vedtatt en forskriftshjemel som trer i kraft 1. juli 2025. Det vil og fastsettes en forskrift med særregler som skal gjelde når jordbruksforetak leier inn avløsar fra avløserlag.

Endringer i arbeidsmiljøloven – Arbeidstilsynets virkemidler

Arbeidstilsynet får nye virkemidler i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Blant de nye tiltakene er informasjonsinnhenting fra tredjepart, bevissikring uten bruk av tvang, mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr til fysiske personer og bruk av reaksjonsmidler ved adgangsnekt.  

Endringer i integreringsloven – mer arbeidsrettet og formell opplæring i introduksjonsprogrammet

Det er vedtatt endringer i integreringsloven som blant annet skal bidra til mer arbeidsrettede tiltak og formell opplæring i introduksjonsprogrammet, samt et enklere regelverk for kommunene å forholde seg til. De fleste endringene trer i kraft 1. januar 2026. Unntaket er utvidelsen av målgruppen til personer opp til og med 60 år, som ikke vil bli satt i kraft før ankomstsituasjonen og kapasiteten i kommunene er normalisert. Det vil komme nærmere informasjon om tidspunkt for denne endringen. Det er fastsatt overgangsregler for endringene i programvarighet. Utvidet varighet av introduksjonsprogram som skal gi formell opplæring på videregående nivå gjelder for deltakere som får tilbud om oppstart i program etter 1. januar 2025. Øvrige endringer i programvarighet gjelder for deltakere som får tilbud om oppstart i program etter 1. januar 2026. 

Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Fra 1. juli 2025 endres satsene og sjablongene som legges til grunn ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag som følge av det årlige vedlikeholdet av satsene og sjablongene, basert på oppdatert statistikk og/eller regulering etter konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Forskrift om gjennomføring av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott

Fra 1. juli 2025 endres satsene for bidragsforskott og inntektsgrensene for utbetaling av bidragsforskott som følge av det årlige vedlikeholdet av satsene og inntektsgrensene.

Endringer i trossamfunnsloven

Den 1. juni 2025 trådte det i kraft endringer i lov om tros- og livssynssamfunn § 5 som innebærer at det såkalte «om lag-prinsippet» i tilskuddsordningen for registrerte tros- og livssynssamfunn igjen gjøres gjeldende for samtlige faktorer i beregningen av statstilskuddet, herunder antallet tilskuddstellende medlemmer i samfunnene. Dette får i første rekke betydning for behandling av klagesaker om avkorting av statstilskudd på grunn av dobbeltmedlemskap (at en person står oppført i flere tros- eller livssynssamfunn samtidig).

Endring i trossamfunnskriften

Den 1. juni 2025 trådte det i kraft en endring i forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn. I forskriften § 9 er det føyd til en nytt tredje ledd om forenklet behandling av klagesaker om avkorting av statstilskudd på grunn av dobbeltmedlemskap.

Endringer i markedsføringsloven mv. – overtredelsesgebyr ved brudd på god markedsføringsskikk overfor barn

Fra 1. juli 2025 innføres hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr for brudd på markedsføringslovens bestemmelse om god markedsføringsskikk overfor barn. Endringen innebærer at Forbrukertilsynet får adgang til å bruke strengere sanksjoner i saker om ulovlig reklame overfor barn. Fra samme tidspunkt gjøres lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at EUs portal for nettbasert tvisteløsning legges ned. Endringene medfører at næringsdrivende ikke lenger pålegges å gi opplysninger om klageportalen på nettsidene sine eller i avtalevilkårene.

Forskrift om livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk

Fra 1. juli endres satsene for livsopphold i samsvar med konsumprisindeksen.

Endringer i karanteneloven (informasjonsplikt, godtgjørelse og reaksjoner m.m.)

Fra 1. juli gjelder nye regler i karanteneloven. Politikernes informasjonsplikt til Karantenenemnda utvides. Det innføres unntak fra retten til godtgjørelse for karantene ved overgang til egen næringsvirksomhet en politiker har opprettet etter å ha tiltrådt det politiske embetet eller den politiske stillingen, og ved overgang til egen næringsvirksomhet som ikke tidligere har hatt reell drift. Det innføres en ny lovhjemmel for at det kan treffes vedtak om at godtgjørelsen skal opphøre og kreves tilbakebetalt helt eller delvis ved brudd på karantene.

Overgangsordning for registreringsplikt for datasentre utløper 1. juli 2025

Etter forskrift 18. desember 2024 nr. 3313 om datasenter § 1-3 skal en datasenteroperatør registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet før virksomheten starter opp. Virksomheten kan settes i gang når registrering er sendt. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2025, men det har vært en overgangsordning for datasenteroperatører som ved lovens ikrafttredelse tilbød datasentertjeneste eller drev datasentervirksomhet. For denne gruppen er fristen for å oppfylle registreringsplikten senest 1. juli 2025.

Endringer i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

DFD har fastsatt endringer i forskrift 17. januar 2024 nr. 79 om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) som innebærer å justere satsene i tråd med den prosentvise økningen i bevilgningen til Nkom i statsbudsjettet for 2025. Forskriften trer i kraft 1. juli 2025.

Endring i forskrift om kraftomsetning og nettenester

Energidepartementet har fastsett ei endring i forskrift om måling, avrekning, fakturering av nettenester og elektrisk energi, nøytraliteten til nettselskapet osb. (forskrift om kraftomsetning og nettenester). Formålet er å sørgje for ei sikker autentisering av straumkunden, og dessutan at kraftleverandøren har eit elektronisk dokumenterbart samtykke for den straumavtalen som blir inngått. Forskriftsendringa er ein del av regjeringa sine tiltak for ein meir forbrukarvennleg og oversiktleg straummarknad.

Frå 1. juni 2025 kom følgjande nye krav til kraftleverandørane i forskrift om kraftomsetning og nettenester § 2-2:

  1. Elektronisk autentisering: Kraftleverandøren skal autentisere sluttbrukaren gjennom ei sikker påloggingsløysing.
  2. Elektronisk samtykke: Kraftleverandøren skal innhente eit elektronisk dokumenterbart samtykke frå sluttbrukar.

Endringar i energilovforskrifta og forskrift om kraftomsetning og nettenester (avrekningsforskrifta)

Energidepartementet har fastsett endringar i energilovforskrifta og forskrift om kraftomsetning og nettenester (avrekningsforskrifta). Formålet med endringane er å sikre tilstrekkeleg heimelsgrunnlag for NVE, RME og Statnett til å behandle måledata og tilhøyrande grunndata frå Elhub, og dessutan utvide lagringstida for måleverdiar slik at avrekningsansvarleg kan oppfylle krav til eventuelle korrigeringar.

Etter dagens forskrift om kraftomsetning og nettenester kan avrekningsansvarleg lagre måleverdiar i 3 år.

Frå 1. juli 2025 vil avrekningsansvarleg kunne lagre måleverdiar i 3 år og 41 dagar. Endringane i energilovforskrifta vil gi NVE, RME og Statnett eit tydelegare heimelsgrunnlag til å innhente og behandle måledata frå Elhub, også personopplysningar. Forskriftsendringane inneber vidare at NVE, RME og Statnett kan lagre personopplysningar overført frå Elhub inntil opplysningane er 3 år og 41 dagar gamle.

Endringar i forskrift om plikt til å halde av kapasitet til vanleg straumforbruk

Energidepartementet har fastsett krav om at nettselskapa skal halde av kapasitet i regional- og transmisjonsnettet til kundar med avgrensa effektuttak. Bakgrunnen er at manglande nettkapasitet i transmisjons- og regionalnettet ikkje skal vere eit hinder for vanleg forbruk, slik som forbruket til hushald og mindre næringar, får tilknyting til nettet.

Frå 1. juli 2025 skal nettselskapa halde av kapasitet til kundar med uttak under 1 MW i regionalnettet, til kundar med uttak under 5 MW og med eit venta årleg forbruk på under 20 GWh i transmisjonsnettet. Dei aller fleste forbrukarane av straum har uttak på under 1 MW, inkludert dei fleste nærings- og tenesteaktørar. Forskriftsendringane er ein del av regjeringa sin handlingsplan for raskare nettutbygging og betre utnytting av nettet.

Endringar i konsekvensutgreiingsforskrifta om meldeplikt for nye kraftleidningar

Regjeringa har fastsett endringar i konsekvensutgreiingsforskrifta som inneber at meldeplikta for nye kraftleidningar på 132 kV blir auka frå 15 til 50 kilometer. 132 kV-leidningar er det spenningsnivået som blir brukt i regionalnettet til å overføre straum mellom lengre avstandar og regionar i Noreg.

Fram til no har det vore slik at nettselskap som vil søkje om konsesjon til nye kraftleidningar med spenning på 132 kV eller høgare, først må melde frå til NVE dersom leidninga er lengre enn 15 kilometer i ny trasé. Formålet med endringa som no blir gjort er å få ei meir effektiv konsesjonsbehandling av nye kraftleidningar. Forskriftsendringa vil tre i kraft frå 1. juli 2025.

Endringar i energilovforskrifta om behandling av solkraftanlegg

Regjeringa endrar regelverket for nye solkraftanlegg og innfører ei nedre effektgrense på 10 MW installert effekt for når utbygginga av solkraftanlegg krev konsesjon. Anlegg som er mindre enn dette treng ikkje lenger konsesjon frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter energilova og skal i staden saksbehandlast i den enkelte kommune etter reglane i plan- og bygningslova. 

Med den nye effektgrensa vil det bli færre saker som må behandlast av NVE. Dette frigjer kapasitet, slik at NVE kan fokusere ressursane på større og meir kompliserte konsesjonssaker. Endringane gjeld frå 1. juli 2025.

Endringar i refusjonsforskrifta for tilsyn i petroleumsverksemda

Energidepartementet har fastsett endringar i forskrift 27. juni 1997 nr. 652 om refusjon av utgifter for tilsyn med ressursforvaltninga i petroleumsverksemda (refusjonsforskrifta) med verknad frå 1. juni i år.

 Endringane inneber mellom anna at det blir innført ei sektoravgift for å dekke delar av Sokkeldirektoratet sine kostnader knytte til petroleumsdataforvaltning og tilhøyrande tenesteleveransar. Sektoravgifta er på inntil kr 175 000 per år for kvart utvinningsløyve etter petroleumslova. Sokkeldirektoratet skal kvart år utarbeide eit berekningsgrunnlag for sektoravgifta som blir offentleggjort.

Skatt

Innføring av jordbrukskonto
Ordningen innebærer at enkeltpersonforetak kan velge om årets overskudd skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på jordbrukskonto. Er saldoen på kontoen positiv ved slutten av året, skal minst 85 prosent av saldoen inntektsføres. Ordningen innføres for hele inntektsåret 2025.

Avgift

Refusjonsordning for mineralolje kjøpt ved Forsvarets tankanlegg

Det innføres en ordning med refusjon av CO2-avgift for mineralolje som kjøpt ved Forsvarets tankanlegg på flyplasser.

Avgrensning av CO2-avgiftsfritaket for utenriksfart

Mineralolje til skip i utenriksfart er fritatt for CO2-avgift. Fra 1. juli avgrenses fritaket mot fiskefartøy. Dette gjennomføres ved endringer i særavgiftsforskriften.

Reduksjon i avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning

Avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning reduseres fra 908 kroner per tonn CO2 til 830 kroner per tonn CO2 fra 1. august.

Redusert merverdiavgiftssats for vann fra vannverk og avløpstjenester

Merverdiavgiftssatsen for vann fra vannverk og avløpstjenester reduseres 1. juli 2025 fra 25 til 15 pst.

Finansmarkedene

Register over reelle rettighetshavere

Fra 31. juli 2025 trer plikten til å registrere reelle rettighetshavere i kraft. Fra 1. august 2025 skal Brønnøysundregistrene følge opp manglende etterlevelse av registreringsplikten med pålegg og tvangsmulkt. 

Endringer i hvitvaskingsregelverket for kryptoeiendeler – gjennomføring av TFR II

Endringer i hvitvaskingsregelverket som gjennomfører forordning (EU) 2023/1113 om opplysninger som skal følge overføringer av penger og visse kryptoeiendeler (TFR II-forordningen) trer i kraft 1. juli 2025. Endringene skal bidra til å redusere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering forbundet med kryptoeiendeler.

Hvitvaskingslovens anvendelse for advokatforetak

Endringer i hvitvaskingsloven som presiserer at advokatforetak er underlagt hvitvaskingsloven, trer i kraft 1. juli 2025. Endringene gir Advokattilsynet en tydeligere hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsloven.

Endringer i eiendomsmeglingsloven

Endringer i eiendomsmeglingsloven trer i kraft 1. juli. Endringene omfatter blant annet forbud mot hemmelige bud, strengere krav til meglere og nye verktøy til Finanstilsynet for å følge opp manglende etterlevelse av regelverket.

Regnskapsførerloven gjelder også for bekreftelsestjenester

Virkeområdet til regnskapsførerloven utvides til også å omfatte såkalte bekreftelsestjenester gitt av regnskapsforetak eller statsautoriserte regnskapsførere. Dette innebærer at regnskapsførerlovens bestemmelser gjelder for slike tjenester, så langt de passer.

Økt gulv for risikovekting av boliglån i IRB-banker

Gulvet for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån i IRB-bankene øker 1. juli fra 20 til 25 prosent. Gulvet skal bidra til forsvarlig risikovekting i det norske markedet.

Digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren

Nytt regelverk om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven og -forskriften) trer i kraft 1. juli 2025. Regelverket styrker kravene til sikkerheten i nettverks- og informasjonssystemer som understøtter virksomheten i foretak i finanssektoren.

Ny lov om kryptoeiendeler

Ny lov om kryptoeiendeler som gjennomfører EUs kryptoeiendelsforordning (MiCA) trer i kraft 1. juli 2025. Regelverket gir et helhetlig rammeverk for markedet for kryptoeiendeler og kryptoeiendelstjenester.

Endringer bl.a. i finansforetaksloven og finansavtaleloven

Nye regler om verdipapirisering og om betalinger på tvers av landegrensene innenfor EØS trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i forsvarsloven for å fjerne plikten til å gå av ved fylte 60 år for militært ansatte

Lovendringene som trer i kraft 1. juli, innebærer at plikten for militært ansatte til å gå av ved fylte 60 år blir fjernet. Personell som er ansatt med en aldersgrense på 60 år, får dermed rett til å stå i stillingen frem til den ordinære aldersgrensen etter lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. Endringen følger opp avtalen av 13. januar 2025 mellom regjeringen og partene i offentleg sektor om nye regler for tidligpensjon.

Ny lov om informasjonstilgang m.m. for Utvalget for evaluering av etterretningstjenesteloven og endringer i militærpolitiloven

Stortinget har vedtatt Forsvarsdepartementets forslag til ny lov som skal sikre at utvalget som evaluerer etterretningstjenesteloven av 2020 får nødvendig tilgang til sikkerhetsgradert og annen taushetsbelagt informasjon. Loven gir utvalget rett til å motta opplysninger fra relevante offentlige og private aktører, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Det innføres også en egen taushetsplikt for utvalget, samt hjemmel for å behandle personopplysninger der det er nødvendig for evalueringsarbeidet.

Rett til å krevje godkjenning av private verksemder og til å regulere bruken av nemningane sjukehus og legevakt

Det skal kunne krevjast godkjenning av private tilbydarar av også andre helse- og omsorgstenester enn spesialisthelsetenester, viss det er nødvendig av omsyn til blant anna kvalitet og pasientsikkerheit. Det skal i tillegg kunne krevjast godkjenning av private viss det er nødvendig for å sikre tilstrekkeleg helsepersonell i eit forsvarleg offentleg tilbod.

Bruken av nemningane sjukehus og legevakt skal kunne regulerast. Endringane trer i kraft 1. juli.

Rett til nødvendig helsehjelp i den offentlege tannhelsetenesta for personar mellom 25 og 28 år

Personar i alderen frå 25 til og med 28 år får ein lovfesta rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlege tannhelsetenesta. Denne pasientgruppa skal berre betale eigendel på 25 prosent av takstane til Helse- og omsorgsdepartementet. Dette er det same som allereie gjeld for gruppa unge vaksne frå 19 til 24 år. Endringane trer i kraft 1. juli 2025.

Det blir enklare å etablere brukarrom og rusmiddelanalyse

Det blir gjort endringar i kva rusmiddel ein kan bruke i brukarromma. Kommunane får vidare høve til å tilby rusmiddelanalyse til dei registrerte brukarane i brukarrom, og til å gjere unntak frå nokre av krava til brukarromordningar. Endringa trer i kraft 1. juli.

Endringar i forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta

Det er fastsett heimel for at helseføretak kan ta betalt for Non-invasiv prenatal test (NIPT) av kvinner under 35 år ved termin utan andre indikasjoner for fosterdiagnostikk. Pasientbetalinga blir sett til 6 000 kroner, jf.  § 9 bokstav h.

Unntak for betaling av bandasjemateriell

Det blir innført unntak for betaling for bandasjemateriell og/eller bedøvelsesmiddel for born under 16 år, jf. § 8 første ledd.

Forsøksordning med nettlege i allmennlegetenesta (kommunal nettlege)

Legar som yt digitale legetenester i kommunar som har avtale med Helsedirektoratet om å delta i forsøksordninga med nettlege i allmennlegetenesta skal få refusjon frå Helfo. Forskrifta tredde i kraft 23. juni. 

Statsforvaltarane får myndigheit til å gi pålegg om retting av uforsvarlege forhold i helse- og omsorgstenesta

Statsforvaltaren får myndigheit til å pålegge verksemder i helse- og omsorgstenesta å rette uforsvarlege forhold. Dette inneber at både statsforvaltaren og Helsetilsynet no har denne myndigheita. Endringa tredde i kraft 20. juni.

Ny abortlov

Den nye abortlova som utvidar grensa for sjølvbestemt abort og fosterantalreduksjon til utgangen av 18. svangerskapsveke, tredde i kraft 1. juni.

Eigendel knytt til ny abortlov

I ny abortlov er det regulert at personar som har gjennomgått abort skal ha rett til oppfølgingssamtale. I proposisjonen går det fram at det skal givast rett til to samtalar, og at desse skal vere gratis. Samtalane kan gjennomførast i spesialisthelsetenesta, ved helsestasjon eller hjå fastlege. Det er derfor frå 1. juni 2025 regulert i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøking og behandling hjå lege § 3 nr. 9 at det blir gitt inntil to oppfølgingssamtalar etter abort utan at det krevst eigendel.

Saka blir oppdatert med lenke til Lovdata. 

Regler som åpner for generell bevæpning av politiet fra 20. juni

20. juni trådte endringer i politiloven som åpner for at Politidirektoratet kan beslutte bevæpning i daglig tjeneste i kraft. Politidirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, heru (rundskriv)nder knyttet til tid og sted, oppdragets art og på annen måte. Bevæpning av politiet skal altså ikke være standard i alle situasjoner. Høring om forslag til permanente regler om generell bevæpning skal utarbeides, med sikte på at regler er plass i løpet av 2026.

Reglene om PSTs bruk av åpent tilgjengelig informasjon trer i kraft 1. juli 2025

Fra 1. juli 2025 kan PST kunne lagre, systematisere og analysere åpent tilgjengelig informasjon for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger. Det er endringer i politiregisterloven og -forskriften som gjør dette mulig.

Fullmakter til å regulere det sivile arbeidslivet i sikkerhetspolitisk krise og krig trer i kraft 1. juli 2025

Et nytt kapittel i sivilbekyttelsesloven, med en rammeregulering av sivil arbeidskraftberedskap, gjelder fra 1. juli. Kapittelet gir kongen hjemmel til å pålegge arbeidsplikt for myndige personer mellom 18 og 72 år når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare.

Slike plikter og reguleringer kan kun fastsettes dersom de er nødvendige for å understøtte forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.

Fra 20. juni skal Sivil klareringsmyndighet klarere personell knyttet til Statsministerens kontor og til Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Endringen i bestemmelsen om klareringsmyndighet er en forskriftsfesting av etablerte ordninger om at ansvaret for klarering av personell tilknyttet Statsministerens kontor er overført fra Statsministerens kontor til Sivil klareringsmyndighet, og at ansvaret for klarering av personell tilknyttet Nasjonal sikkerhetsmyndighet er overført fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet til Sivil klareringsmyndighet.

1. juli blir seksuell omgang uten samtykke inkludert i voldtektsbestemmelsen

Flere endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd trer i kraft 1. juli. Den viktigste endringen er at voldtektsbestemmelsen utvides til å ramme den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. Voldtektsbestemmelsen får også et nytt straffalternativ som rammer den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det. I tillegg er bestemmelsen om minstestraff for voldtekt til samleie mv. opphevet.

Regjeringen går også bort fra å angi normalstraffenivåer for voldtekt i lovforarbeidene. Bestemmelsen om misbruk av overmaktsforhold og lignende utvides slik at den rammer den som skaffer seg selv eller andre seksuell omgang ved å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon. Endringene skal styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling og styrke barns vern mot seksuell utnyttelse.

Fem tidligere tingretter deles opp i nye enheter

20. juni ble rettskretsene endret, slik at fem tidligere tingretter deles opp i nye enheter. Norge har etter endringen 28 tingretter.

Rekonstruksjonsloven forlenges til 1. juli 2026

Den midlertidige loven om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) forlenges fram til 1. juli 2026. Den var egentlig ment å bli opphevet 1. juli 2025.

Fra 15. august 2025 kan varetekt gjennomføres med ‘fotlenke’

Den nye hjemmelen i straffeprosessloven § 184 B åpner for at varetekt kan gjennomføres utenfor fengsel, med elektronisk kontroll, såkalt fotlenke. Det innebærer at retten kan, istedenfor varetektsfengsling, beslutte at varetekten skal gjennomføres ved at siktede må oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll (fotlenke). Hjemmelen gjelder alle aldersgrupper. Den endrer ikke terskelen for bruk av varetekt.

Fra 1. juli får innsatte i fengsel rett til advokatbistand ved de mest alvorlige inngrepene etter straffegjennomføringsloven

Endringene i rettshjelpsloven innebærer at innsatte som er utsatt for hel utelukkelse fra fellesskapet, eller som er plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng, har krav på rettshjelp for å klage eller vurdere klage på vedtaket.

Stortinget vedtok regjeringens forslag til fri rettshjelp i enda flere saker, og en høring med forslag til endringer i stykkprisforskriften vil sendes ut over sommeren. 

Fra 1. juli er det krav til barneomsorgsattest for å bli oppnevnt som medlem eller leder av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen

Personer med anmerkninger om dom eller vedtatt forelegg for nærmere angitte straffebud kan ikke oppnevnes. Konsekvenser ved øvrige anmerkninger skal vurderes konkret. Kravet om å legge fram barneomsorgsattest gjelder også for sittende medlemmer og leder. Det landsomfattende Tilsynsrådet for kriminalomsorgen skal kontrollere behandlingen av domfelte og innsatte i kriminalomsorgen, deriblant bruk av isolasjon og andre kontrolltiltak i fengslene.

Fra 1. juli har Gjenopptakelseskommisjonen og kriminalomsorgen tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret

Endringene sikrer at Gjenopptakelseskommisjonen (Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker) og kriminalomsorgen har hjemmelsgrunnlag for å innhente fra Folkeregisteret opplysninger som er nødvendige for deres behov, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

Fingeravtrykk lagres lengre i utlendingssaker

Endringen i utlendingsforskriften innebærer at fristene for sletting av fingeravtrykk forlenges, og at reglene blir mer enhetlige og forenklede ved at alle fingeravtrykk som er opptatt i visum- og oppholdssaker skal ha en lagringstid på 20 år fra siste registrering.

Fra 1. juli innføres hjemmel for behandling av søknader om stønad til tilbakevending til hjemlandet i utlendingsloven

Ordningen med tildeling av stønad til tilbakevending til utlendinger med beskyttelse i Norge som velger å flytte tilbake til hjemlandet, forankres i utlendingsloven. Lovfestingen klargjør blant annet at Utlendingsnemnda er klageinstans. Videre klargjøres hjemmelsgrunnlaget for behandling av personopplysninger i slike saker. Endringen legger til rette for helautomatiserte avgjørelser, med manuell behandling av saker som innstilles på avslag.

Fra 1. august endres vilkårene for familiegjenforening mellom barn med beskyttelse i Norge (asyl eller kollektiv beskyttelse) og barnets foreldre og søsken

Det innføres unntak fra foreldre og søskens rett til familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse (asyl eller kollektiv beskyttelse) dersom en oppholdstillatelse vil føre til utøvelse av bigami i Norge. Det innføres også et krav om at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med barnets andre forelder dersom denne allerede har en oppholdstillatelse i Norge. I slike tilfeller henvises søkeren til å søke familiegjenforening som ektefelle eller samboer. Det er da de alminnelige vilkårene for familiegjenforening med ektefeller eller samboere som gjelder, herunder krav til sikret underhold.

Fra 1. september endres vilkårene for rett til permanent oppholdstillatelse

Når endringen trer i kraft er det ikke lenger krav om at utlendingen må dokumentere gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men vedkommende må fortsatt dokumentere ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår. Endringene legger til rette for automatisert saksbehandling av søknader om permanent oppholdstillatelse. Videre er loven endret slik at alle vilkårene for permanent oppholdstillatelse, med unntak av selvforsørgelseskravet, må være oppfylt på vedtakstidspunktet. For selvforsørgelseskravet er det tilstrekkelig at dette er oppfylt på søknadstidspunktet.

Strengere norskkrav for rett til permanent oppholdstillatelse fra 1. september

Regjeringen hever kravet til ferdigheter i norsk muntlig for at en utlending kan få rett til permanent oppholdstillatelse. Etter 1. september er norskkravet hevet ett nivå, fra nivå A1 til A2. Nivåene følger det felleseuropeiske rammeverket for språk og skalaen A1, A2, B1, B2, C1 og C2, der A1 er det laveste nivået.

Fra 2. juni er det gjort tilpasninger i utlendingsloven som følge av nye EU-forordninger om Schengen Information System (SIS)

Stortinget vedtok i 2022 at EUs forordninger om Schengen Information System (SIS) skulle gjelde som norsk rett. Forordningene forplikter blant annet medlemslandene i Schengen-samarbeidet til å registrere utlendinger som plikter å forlate territoriet, og utlendinger som skal nektes innreise og opphold, i en felles database. Registreringene er søkbare for alle medlemslandene, og bidrar til å styrke sikkerheten og kontrollen på Schengen-territoriet. Det er nå gjort tilpasninger i utlendingsloven som tilrettelegger for en så effektiv saksflyt som mulig innenfor rammene av det Schengen-regelverket som Norge allerede er bundet av. Tilpasningene legger til rette for at utlendinger med ulovlig opphold i Norge effektivt forlater Norge og resten av Schengen- og EU-området, samt om nødvendig hindres i å reise tilbake igjen.

Endringar i forureiningslova

Lovendringa inneber ein ny heimel for forureiningsstyresmakta til å gi forskrift om grensekryssande sendingar av avfall. Endringa sikrar at Noreg kan gjennomføra EUs nye grensekryssforordning.  

Endringar i avfallsforskriften knytt til utvida produsentansvar for emballasje

Endringane inneber blant anna tydeleggjering av pliktane produsentane har til å dekkje naudsynte kostnader til innsamling og behandling av emballasjeavfall. Vidare får alle produsentar plikt til å vere medlem i eit produsentansvarsselskap, og produsentansvarsselskapa skal vere utan økonomisk formål.

Plikt til henteordning for glas- og metallemballasje

Nye krav i avfallsforskrifta kapittel 10a om utsortering av papp- og papiravfall, glas- og metallemballasje og tekstilavfall frå hushaldsavfall og hushaldsliknande næringsavfall trådde i kraft 1. januar i år. Forskriftsendringa inneber at frå 1. juli har kommunar plikt til å ha på plass henteordning for glas- og metallemballasje.

Forbod mot bruk av fossil gass til byggvarme

Forskrift om endringar i forskrift om forbod mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygningar blir utvida til også å gjelde bruk av fossil gass til byggvarme. Endringa inneber også ei avgrensing av kva forbodet dekker, definisjonar, i tillegg til meldeplikt og opplysningsplikt.

Endring av naudverjeretten i naturmangfaldlova

Lova har fram til no opna for at rovvilt (gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn) kan avlivast til forsvar for beitedyr i naudverje i situasjonar der angrep var «pågående» eller «umiddelbart forestående». No er naudverjeretten utvida til også å inkludere angrep som er «nær forestående». Eit vilkår om at avlivinga «må anses påkrevd» inneber at det ikkje må vere andre og mindre vidtgåande alternativ enn felling som kan nyttast.

Endringar i reglene om konsekvensutgreiing av kraftleidningar og solkraft

Konsekvensutgreiingsforskriftas vedlegg er endra. Meldeplikta for nye kraftleidningar på 132 kV blir auka frå 15 til 50 kilometer. Det er også fastsett ei meldeplikt for konsesjonspliktige solkraftanlegg og krav om at solkraftanlegg som ikkje krev konsesjon må ha konsekvensutgreiing dersom anlegget kan få vesentlege verknader for miljø eller samfunn.  

Endringar i markalova

Markalova får nye reglar om omfanget av og unntaket frå byggeforbodet i Marka og korleis kommunen skal behandle søknader om byggeløyve etter markalova. Lova får oppdaterte reglar om kva bygge- og anleggstiltak kommunale planar kan opne for i Marka. Det blir òg klargjort at i Marka er det reglane om motorferdsel i markalova som gjeld, og ikkje motorferdslelova. 

Endringar i lakse- og innlandsfisklova  

Reglane om Statens fiskefond og statleg fiskeavgift (§§ 29 og 30). Hovudformålet med endringane er å sikre betre samsvar mellom føresegnene, instruksen for fiskefondet, forskrift om fiskaravgift og måten midlane blir forvalta på i dag.  

Endring i Inndelingsloven

Endringen tilføyer sørsamisk navn på Innlandet fylke (Sisdajve) og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke (Nordlánda og Nordlaante). Loven trer i kraft 1. juli 2025.

Endring av Partiloven

De politiske partiene får strengere regler for hvem de kan motta penger fra – blant annet forbys anonyme bidrag og støtte fra utenlandske givere eller offentlige virksomheter. Partiene må dokumentere hvor pengene kommer fra, også når de mottar støtte via mellomledd. I tillegg skjerpes kravene til rapportering av bidrag over bestemte beløpsgrenser, og små partier får noe lempeligere regnskapsplikt.

Ny kart- og planforskrift

Kommunene får enklere regler ved at krav om egne planarkiv, årsversjoner og signering av plankart fjernes – de skal i stedet følge vanlige regler for arkivering. Alle kommuner må ha digitale planregistre innen 1. juli 2026, og det blir slutt på bruk av manuelle planoversikter. Det innføres også nye arealformål som for eksempel studentboliger, datasentre og solkraftanlegg, og regionale planer skal nå bruke samme type arealsoner som kommune- og reguleringsplaner.

Forskrift om tilskudd til kompetansetiltak innen kart, plan og geodata

Formålet med tilskuddsordningen er å øke kompetansen innen planlegging, kart og geodata. Dette skal bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten på den lokale planleggingen etter plan- og bygningsloven og utvikling av nye hjelpemidler til bruk i prosessen. Kompetansetiltakene skal komme aktører i planprosesser etter plan- og bygningsloven til gode, som for eksempel beslutningstakere, planleggere, organisasjoner, innbyggere og næringsliv.

Tilsynet med taubaneanlegg samles i Statens jernbanetilsyn

Det er vedtatt endringer i byggesaksforskriften som i praksis innebærer at tilsynsansvaret for taubanens bærende konstruksjoner overføres fra kommunene til Statens jernbanetilsyn (SJT). SJT får ansvar for å føre tilsyn med taubanevirksomhetens etterlevelse av krav som gjelder taubanens bærende konstruksjoner.

Endringar i lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)

Endringane forankrar ansvaret styresmaktene har på kulturfeltet i «infrastrukturkravet» i Grunnlova § 100 sjette ledd. Vidare blir det kulturpolitiske prinsippet om armlengds avstand lovfesta. Endeleg får lova ei ny forskrift om fylkeskommunal og kommunal planlegging på kulturfeltet. 

Endringane trer i kraft 1. juli 2025.

Ny forskrift om regionale kulturfond

Forskrifta om regionale kulturfond legg grunnlag for ei ny tilskotsordning som skal stimulere til auka aktivitet og deltaking i kulturlivet, styrke samspelet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivilligheit og bidra til auka kvalitet på kunst- og kulturtilbodet lokalt og regionalt. Ordninga blir forvalta av fylkeskommunane. Forskrifta er sett i kraft frå 10. juni 2025, og det vil bli gitt tilskot i år.

Ny lov om handsaming av personopplysningar i idretten

Føremålet med den nye lova er å legge betre til rette for at idretten skal vere ein trygg arena for alle. Lova gir idretten eit rettsleg grunnlag for å handsame personopplysningar for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vald mv. i idretten.

Lova trer i kraft 1. juli 2025.

Lov om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

De nye reglene vil gi ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Det kan for eksempel være truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming. Reglene kommer i tillegg til reglene som trådte i kraft i 2024, som tydeliggjorde at ansatte kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom. Reglene trer i kraft 1. august 2025.  

Endringer i opplæringsloven og barnehageloven

Departementet får hjemmel i opplæringsloven og barnehageloven til å etablere registre med personopplysninger om barn i barnehage og grunnskoleopplæring fra og med 1. august 2025. Lovendringene gir departementet hjemmel til å etablere to registre og til å gi nærmere regler om registrene i forskrift. Endringene trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i fraværsreglene i videregående skole

Fraværsgrensen skal fortsatt være på ti prosent, men skal minne mer om reglene for sykefravær i arbeidslivet. Eleven kan levere egenmelding på sykefravær i opptil ti prosent av timene i et fag. Hvis sykefravær og udokumentert fravær til sammen når ti prosent, må ytterligere sykefravær dokumenteres med attest fra helsepersonell. Fravær på grunn av teoretisk og praktisk førerprøve kan unntas fraværsgrensen.  Endringene trer i kraft 1. august 2025.  

Endringer i barnehageloven

Det er vedtatt nye regler om etableringsgodkjenning med rett til tilskudd og nye regler om beregning og tildeling av tilskudd til private barnehager. Videre er det vedtatt å gi kommunen hjemmel til å gi lokale forskrifter om åpningstid, bemanning og krav til kompetanse og maksimalt nivå for foreldrebetaling for barnehageplass. Det er også vedtatt endringer i kravene til private barnehagers bruk av tilskudd og foreldrebetaling, og endringer i tilsyns- og reaksjonsbestemmelsene i barnehageloven. Endringene i kravene til private barnehagers bruk av tilskudd og foreldrebetaling trer i kraft 1. juli 2025. De øvrige endringene trer i kraft 1. august 2026.

Tydeliggjøring av hvilke regler i opplæringsforskriften som gjelder i Longyearbyen

Endringene innebærer at det blir tydeliggjort hvilke regler i forskriften til opplæringsloven som gjelder for opplæringstilbudet i Longyearbyen. Det innføres også regler om rollen til Sysselmesteren på Svalbard i tilsyns- og klagesaker på opplærings- og barnehageområdet i Longyearbyen. Endringene trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i privatskoleloven

Det innføres en hjemmel i privatskoleloven til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i loven eller forutsetningene for skolens godkjenning. I tillegg innføres det en hjemmel til å kunne regulere ilegging av overtredelsesgebyr i forskriftene til privatskoleloven. Endringene trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i universitets- og høyskoleforskriften

Med virkning fra 16. juni 2025 ble universitets- og høyskoleforskriften endret ved at kravene til gjennomføring av språkopplæring for stipendiater og postdoktorer ble fjernet. Kravet til institusjonene om at de skal tilby språkopplæring videreføres.  

Ny folkehøgskolelov

Den nye loven skal legge til rette for kvalitet og mangfold i folkehøgskolene. Det innføres tydeligere kriterier for godkjenning av nye skoler og nye krav til skolenes virksomhet, blant annet krav om organisasjonsform for nye skoler og tydeligere krav til styret ved skolene. I den nye loven presiseres også handlingsrommet skolene har til å legge til rette for elever som ønsker å fullføre videregående opplæring. Loven trer i kraft 1. august 2025, med unntak av enkelte bestemmelser som trer i kraft på et senere tidspunkt.  

Innføring av dansk og svensk som likestilte alternativer til norskkravet for å få utstedt fag- eller svennebrev

Utgangspunktet er at man må ha bestått i alle relevante fag og eksamener for å kunne få fag- og svennebrev. Med endringen kan kravet om bestått i norskfaget dekkes med visse svenske og danske fag som anses som sidestilte med faget norsk, vg2 yrkesfag (NOR1262). Endringen vil gjør det enklere å flytte til Norge og fullføre et påbegynt yrkesfaglige opplæringsløp, og reduserer slik nordiske grensehindre.

Endringen innebærer at kandidater kan melde seg opp til fagprøven uten å måtte gjennomføre opplæring i norskfaget i videregående skole eller ta eksamen i norsk som privatist, hvis de allerede har dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå i svensk eller dansk. Fag- og svenneprøven skal fortsatt gjennomføres på norsk, samisk eller norsk tegnspråk. Endringene trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i konsesjonsloven

Det ble foretatt flere endringer i konsesjonsloven våren 2025 som får virkning fra 1. juli 2025. De mest sentrale endringene er å gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer, å lovfeste vurderingstemaet for når selskaper med begrenset ansvar kan få konsesjon og at bestemmelsen gis tilsvarende anvendelse for stiftelser, og å lovfeste at konsesjonsrisikoen skal ligge på selger i bestemte tilfeller for å redusere uønskede tilpasninger til konsesjonsregelverket.

Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova

Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova trer i kraft fra 1. juli 2025. Stortinget har vedtatt lovendringer i samsvar med regjeringens forslag. Lovendringene har tre hovedtema: distriktsstyring (herunder reintallsreduksjon), erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften. 

Forskriftene til reindriftsavtalen

Forskriftene til reindriftsavtalen endres hvert år som følge av at ny reindriftsavtale blir vedtatt av Stortinget. Forskriftsendringene er en oppfølging av endringer avtalepartene har fremforhandlet under årets reindriftsforhandlinger, og er nedfelt i reindriftsavtalen for 2025/2026.

Med virkning fra 1. juli 2025 er det gjort endringer i følgende forskrifter:

 

Gebyr for massetinglysing i Løsøreregisteret

Forskriften sikrer kostnadsdekning for Brønnøysundregistrenes nye digitale løsning for endring av rettighetshaver i allerede tinglyste pantedokumenter i Løsøreregisteret. Løsningen muliggjør massetinglysing, hvor det kun er ett tinglysningsgebyr per melding og hver melding kan inneholde opptil 1000 overdragelser. Prosessen er helautomatisert – meldingene behandles og besvares i løpet av sekunder. Den nye løsningen vil gi bank- og finansnæringen bedre oversikt over sine tinglysinger, forbedret datakvalitet i Løsøreregisteret og en enklere prosess ved sletting av tinglysinger.

Endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv.

Nærings- og fiskeridepartementet har vedta

tt nye lovendringer som sikrer at arbeidstakere på skip i norske farvann og på norsk sokkel skal norske lønnsvilkår. Endringene i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. er et viktig steg for å styrke rettferdighet i arbeidslivet til sjøs. Endringene i allmenngjøringsloven trer i kraft 1. juli. Endringer i petroleumsloven og øvrig sektorlovgivning trer i kraft 1. januar 2026.

Lovendringen om markedsetterforskning

Lovendringen som innførte markedsetterforskning ble vedtatt før jul i fjor, og trer nå i kraft. Det vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å iverksette tiltak for å forhindre eller begrense alvorlige konkurranseproblemer, selv om det ikke er påvist brudd på konkurransereglene.

Endringer i forskrift om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske

Forskriften følger opp intensjonen i Prop. 118 L (2023-2024) om å ha unntak fra reglene om markedsetterforskning for primærnæringen (landbruk og fiske). Unntaket omfatter det samme som det gjeldende unntaket fra forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling.

Endring i forskrift om tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak

Søknadsfristen i forskrift om tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak ble endret fra 1. mars til 1. februar. Endringen trådte i kraft 1. juni 2025.

Innføring av saksbehandlingsgebyr for Statens jernbanetilsyn

Det er innført en ordning der Statens jernbanetilsyn kan kreve inn saksbehandlingsgebyr for behandling av søknader om tillatelser til å bringe kjøretøyer i omsetning. Dette skal gi en mer balansert gebyrordning der EUs jernbanebyrå også tar tilsvarende saksbehandlingsgebyr. Gebyr kan innkreves fra 1. juli 2025. Da trer den nye gebyrforskriften i kraft.

Tema