Utvalg som skal utrede politiets rolle i samfunnet

Innledning

Regjeringen nedsetter med dette et politirolleutvalg som skal utrede politiets rolle i samfunnet. Forrige politirolleutvalg leverte to delutredninger i henholdsvis 1981 og 1987. Dette utvalget så det som sin hovedoppgave å trekke opp prinsipielle retningslinjer for politiets fremtidige utvikling, og stilte opp 10 grunnprinsipper som de mente burde ligge til grunn for politiets oppbygging og virksomhet. Disse prinsippene har vært et sentralt referansepunkt som har hatt stor innflytelse på utviklingen av politiet. Samfunnet har gjennomgått betydelige endringer siden forrige politirolleutvalg.

Blant de sentrale utviklingstrekkene som påvirker politirollen er:

• Endret kriminalitetsbilde

Kriminaliteten har i økende grad blitt grenseoverskridende og kompleks, med fremvekst av organisert kriminalitet, cyberkriminalitet og nye former for økonomisk kriminalitet som utfordrer politiets tradisjonelle arbeidsmåter. Teknologiske fremskritt endrer både hvordan kriminalitet begås og hvordan etterforskning utføres. Mer glidende overganger mellom etterforskning, etterretning og operative disipliner, gjør også at kravene til sporvalg (hvem bestemmer, hvilke tvangsmidler står til rådighet, hvilke regelsett gjelder) blir stadig viktigere å beherske.

• Økte forventninger til forebygging

Økte forventninger om at politiet skal bidra til forebygging av kriminalitet, ikke bare gjennom etterforskning, men også gjennom å være en aktiv deltaker i det bredere samfunnsarbeidet, krever en tydeligere avklaring av politiets rolle. Siden forrige politirolleutvalg leverte sin innstilling har det kriminalitetsforebyggende arbeidet til politiet blitt vektlagt i økende grad blant annet som følge av økte forventninger fra omverden. Samtidig er det en rekke andre aktører som også har viktige roller i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

• Sikkerhetspolitisk utvikling

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret, noe som har betydning for politiets oppgaver også utover håndteringen av forhold knyttet til den aktuelle situasjonen. Det kan bl.a. være nedprioritering av andre viktige oppgaver, noe som kan få konsekvenser for samfunnsoppdraget til politiet på kort og lengre sikt. Utfordringer høyere i krisespekteret vil også kunne få betydning for hvordan politiet utfører sine oppgaver.

• Driftsutfordringer og rammebetingelser

Til tross for store budsjettøkninger over flere år har politiet en krevende budsjettsituasjon. Driftsutfordringene knytter seg til flere innsatsfaktorer som f.eks. eiendomsporteføljen og etterslepet i digital modernisering og digitalisering. I tillegg vil politiet, i likhet med andre virksomheter, oppleve knapphet på tilgang til kompetanse innenfor flere områder i årene fremover. Dette stiller større krav til effektiv bruk av personellressursene. Begrensede økonomiske og personellmessige ressurser, kombinert med et bredt samfunnsoppdrag, skaper behov for tydelige prioriteringer av politiets oppgaver.

Koblinger mellom politirolleutvalget og langtidsplanen for politiet
Politirolleutvalget skal behandle prinsipielle spørsmål om hvilken rolle politiet skal ha i samfunnet. Anbefalingene vil være et viktig grunnlag for langtidsplanarbeidet for politiet. Langtidsplanarbeidet pågår parallelt med utvalgets utredning, hvor det i den første fasen særlig vektlegges å få bedre oversikt over og kontroll med den underliggende utgiftsveksten i politiet, samt tiltak som øker politiets handlingsrom til å sikre en bærekraftig utvikling av politiet. Det skal utvikles et styringsdokument for langtidsplanarbeidet som vil bli videreutviklet i takt med at kunnskapsgrunnlaget utvides. Trinn to er at styringsdokumentet videreutvikles til en helhetlig plan, som bygger på et bedre kunnskapsgrunnlag som nå utvikles på flere områder, herunder utredningen til politirolleutvalget.

Med dette bakteppet nedsetter regjeringen politirolleutvalget, som skal utrede politiets rolle i samfunnet. Målet er en bred politisk forankring av hva politiets rolle skal være fremover. Utvalget skal legge til grunn et 10-20 års perspektiv i sine vurderinger og anbefalinger.

Oppdrag

Utvalget skal bidra til å definere og tydeliggjøre politirollen, gjennom grundige prinsipielle vurderinger av sentrale dilemmaer og konkurrerende verdier som følger av politiets brede samfunnsoppdrag.

1. Utvalget skal vurdere relevansen av de ti grunnprinsippene for politiet for dagens og morgendagens samfunn. Utvalget skal drøfte fordeler og ulemper med å operere med fastsatte grunnprinsipper for politiet, og vurdere om det fortsatt er behov for grunnprinsipper for politiet som virksomhet, eller om de normative rammene og verdiene for politiet har tilstrekkelig forankring i regulering, instrukser, i rettstatsverdiene og våre grunnleggende samfunnsverdier.

2. Utvalget skal bidra til å definere og presisere hvilke typer oppgaver som er å anse som politiets viktigste oppgaver. Som ledd i dette skal utvalget foreta en prinsipiell vurdering av:
3. Hvilke oppgaver som kun politiet, i kraft av sine særlige hjemler, har mandat til å ivareta.
4. Hvilke oppgaver som kan ivaretas av andre aktører, eventuelt i samarbeid med politiet.
5. Hvilken oppgavefordeling som samlet sett vil være mest effektiv

Som en del av dette arbeidet skal utvalget vurdere prinsippet om negativ avgrensning av politiets ansvar: Der andre aktører kan ivareta en oppgave, bør det kreves særlig tungtveiende grunner for at politiet likevel skal ha et ledende hovedansvar på området.

3. Utvalget skal belyse områder der politiets samarbeid med andre aktører kan klargjøres og styrkes for å oppnå en mer effektiv oppgaveløsning og utnyttelse av ressurser på tvers. Utvalget skal særlig vurdere politiets forebyggende arbeid. Forebygging av kriminalitet er ikke en oppgave for politiet alene. Aktører innenfor utlendingsforvaltningen, helse, oppvekst og utdanning, arbeidsliv og velferd – både på statlig og kommunalt nivå – har viktige roller i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Tilsvarende er det flere aktører som har viktige roller i arbeidet med å forebygge kriminalitet i det digitale rom og økonomisk kriminalitet. I mange tilfeller er det andre enn politiet som besitter de mest effektive virkemidlene for å forebygge kriminalitet. Samtidig er det enkelte forebyggende oppgaver som kun politiet, i kraft av sine særlige hjemler som statens sivile maktmonopol, har mandat til å ivareta. Utvalget må i sitt arbeid også vurdere hvilke konsekvenser eventuelle større endringer i politiets oppgaver og prioriteringer har for det forebyggende arbeidet i kommunene og andre sektorer.

4. Medarbeiderne er politiets viktigste ressurs. Kompetansen, ferdighetene, evnene og holdningene til medarbeiderne er det som setter politiet i stand til å løse samfunnsoppdraget. Kompetansebygging krever langsiktighet og forutsigbare rammer. Utvalget skal med utgangspunkt i sin vurdering av de krav og forventninger som ligger til politirollen, vurdere endringsbehov i eksisterende system for rekruttering og kompetanseutvikling i politiet, herunder vurdere hvordan kompetansepolitikken for politiutdanningen skal styres, og utdanningssamarbeid med tilgrensende tjenester, slik som andre etater i totalforsvaret. Utvalget bør skissere løsninger for hvordan politiet kan rekruttere og beholde rett kompetanse, i møte med en utvikling med økende konkurranse om knappe personellressurser.

5. Politiets evne til å utnytte sine ressurser effektivt er viktig for politiets evne til å løse et komplekst samfunnsoppdrag, og det er av sentral betydning for befolkningens tillit til politiet. Politiet løser i stor grad samfunnsoppdraget i samvirke med andre aktører. Av hensyn til effektiv bruk av samfunnets samlede ressurser er det derfor viktig at også arbeidsdelingen og samvirket med andre aktører er hensiktsmessig. Politiet står samtidig overfor krevende styrings- og prioriteringsutfordringer. Utvalget skal vurdere og foreslå konkrete tiltak som styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt. Som en del av dette skal utvalget vurdere egnetheten av å innføre prioriteringskriterier for hele eller deler av politiets oppgaveløsning, hvor helsesektoren kan tjene som inspirasjon. Som ledd i denne vurderingen skal utvalget også vurdere hvordan eventuelle prioriteringskriterier kan bli anvendt i finansieringen av politiet for at ressursbruken og oppgaveløsningen skal bli styrt i tråd med disse.

Kunnskapsinnhentingen til utvalget skal være bred og forankret både i praksis og forskning. Utvalget skal i sin utredning se hen til og sammenligne med politiets rolle i de andre nordiske landene, inkludert løsninger som der er valgt. Utvalget kan også se hen til andre land i den utstrekning utvalget finner det formålstjenlig.

Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger om tiltak til oppfølging, herunder hvordan juridiske, økonomiske, organisatoriske og pedagogiske styringsvirkemidler tenkes anvendt. Minst et sett av forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

Utvalget skal følge utredningsinstruksen, herunder vurdere hva som er de viktigste utfordringene, hvilke alternative løsninger som finnes, og deres virkninger. Mandatet berører spørsmål som har vesentlige virkninger for samfunnet, og utvalget skal sørge for at det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse av anbefalingene i tråd med kravene i Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser. Utvalget skal drøfte og anvende funnene i den samfunnsøkonomiske analysen i redegjørelsen av de administrative og økonomiske konsekvensene.

Utvalget skal levere sin utredning innen 15. februar 2027.

Avgrensninger

1. Utvalget skal ikke behandle spørsmålet om påtalemyndigheten skal være en integrert del av politiet.

2. Utvalget skal ikke behandle konkrete spørsmål om struktur og organisering i politidistrikt, særorgan eller i Politidirektoratet.

3. Utvalgets mandat omfatter ikke oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Hvilken rolle norsk politi skal ha i fremtiden vil samtidig ha direkte eller indirekte betydning for PST. Utvalget kan derfor belyse sider ved politiet som vil kunne ha betydning for PSTs virksomhet.