Utvalg skal gjennomgå Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin oppgaveportefølje
Styre/råd/utvalg | Justis- og beredskapsdepartementet
Under ledelse av tidligere tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, skal utvalget vurdere om oppgaveporteføljen under NSM sitt ansvarsområde er hensiktsmessig organisert for å svare på fremtidens utfordringer. Rapporten deres skal komme innen utgangen av mars 2025.
1. Rustet for å håndtere fremtiden utfordringer?
Den sikkerhetspolitiske utviklingen, økningen i digitale angrep og en hurtig digital transformasjon har endret rammebetingelsene for arbeidet med forebyggende nasjonal sikkerhet. Er forvaltningen rustet for å håndtere det fremtidige risikobildet?
Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet starter derfor en ekstern gjennomgang for å vurdere om oppgaveporteføljen som ligger under NSMs ansvarsområde er organisert hensiktsmessig for å svare på fremtidens utfordringer. Et viktig resultat av en slik gjennomgang skal være å sikre at vi bruker nasjonens samlede ressurser effektivt for å ivareta forsvarlig sikkerhet på nasjonalt nivå, som svarer på fremtiden behov og en forventet økning i oppgavemengde.
2. Utgangspunkt i dagens oppgaver delegert til Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er faglig underlagt Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet (FD). JD har det administrative etatsstyringsansvaret. NSM har et tverrsektorielt ansvar og oppgaver på flere områder innen forebyggende nasjonal sikkerhet og øvrig digital sikkerhet, både på sivil side og for forsvarssektoren. Også andre statlige virksomheter har viktige roller innen områdene. Med utgangspunkt i oppgavene som i dag ivaretas av NSM, skal utvalget gjøre sine vurderinger. NSM har siden opprettelsen fått tilført nye oppgaver, fått utvidet ansvarsområdet blant annet gjennom et utvidet virkeområde på sikkerhetsloven, fått økte krav og forventninger og har betydelig dybde på enkelte fagområder i form av løpende produksjon. NSM er det nasjonale fagmiljøet for digital sikkerhet i sivil sektor.
3. Har vi en hensiktsmessig organisering av oppgaver, roller og ansvar?
NSMs viktige rolle i arbeidet med nasjonal sikkerhet gjør det nødvendig å foreta en helhetlig gjennomgang av oppgavene som er gitt til direktoratet i dag, samt en vurdering av om oppgavene er hensiktsmessige for å håndtere det fremtidige utfordringsbildet. NSM leverer viktige tjenester for både forsvarssektoren og sivil side, og ivaretar internasjonale krav og forventning til Norge. Det er viktig at disse behovene også ivaretas i fremtiden. Forsvarssektoren står fremfor en stor økning i budsjetter og NSMs understøttelse i denne styrkingen er viktig. Sivile sektorers betydning for nasjonal sikkerhet er økende og NSM har en nøkkelrolle i blant annet implementeringen av sikkerhetsloven og koordinerer håndteringen av digitale angrep.
4. Hva er fremtidens hensiktsmessige organisering av oppgaver, roller og ansvar?
Den sikkerhetspolitiske utviklingen, utviklingen i risikobildet med særlig betydning for nasjonal sikkerhet og ivaretagelsen av nasjonale sikkerhetsinteresser skal være førende for vurderingen.
Gitt denne bakgrunnen skal utvalget svare på følgende problemstillinger:
1. Etablere en oversikt over NSMs samlede portefølje og oppgaver.
2. Er dagens organisering av NSMs oppgaveportefølje hensiktsmessig innrettet? Herunder om:
a. grensesnitt mot andre tilgrensede statlige virksomheter er tilstrekkelig avklart og ressurseffektivt organisert,
b. oppgaveporteføljen er hensiktsmessig innrettet med tanke på at den er faglig underlagt både JD og FD.
c. departementenes tverrsektorielle behov i arbeidet med nasjonal sikkerhet godt nok ivaretatt
d. oppgaveporteføljen er fremtidsrettet, robust og ressurseffektivt innrettet
3. Hvordan bør oppgaveporteføljen lagt til NSM være organisert for å være fremtidsrettet, robust og ressurseffektivt innrettet i arbeidet med nasjonal sikkerhet?
5. Premisser og krav for arbeidet:
Gjennomgangen må ta utgangspunkt i sikkerhetslovens kapittel 2 om ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeid, herunder oppgaver som er beskrevet i tilhørende forskrifter og annet regelverks beskrivelser av oppgavene tillagt sikkerhetsmyndigheten, samt direktoratets hovedinstruks, slik at det vurdere av hvem, og hvordan, disse best kan ivaretas. Det er ikke et mål i seg selv å skille ut oppgaver fra NSM, men der noen av dagens oppgaver dupliseres eller av andre grunner kan utføres av andre på en mer hensiktsmessig og effektiv måte, så bør disse vurderes overført. Utvalget skal konsentrere oppmerksomheten sin om de mest tilgrensede og eventuelt overlappene oppgavene med andre statlige virksomheter. Oppgaver som NSM gjør i dag, og som ikke kan relateres direkte til sikkerhetsloven skal også identifiseres, og vurderes overført til andre myndigheter. Det kan også være oppgaver som utføres av andre virksomheter som kan vurderes overført til NSM der dette vil bidra til å kraftsamle nasjonal innsats på viktige områder. Videre kan det være oppgaver som kan vurderes løst i partnerskap med næringslivet.
6. Arbeidet må videre hensynta at:
– Forslag til løsninger må hensynta at oppgaver, roller og ansvar for cybersikkerhet ivaretas tilstrekkelig,
– Det pågår en prosess for overføring av ansvar for klareringssaker i sivil sektor herunder fagmyndighetsoppgaver, fra NSM til Sivil klareringsmyndighet. Denne prosessen skal fortsette uavhengig av dette arbeidet.
– Det pågår et arbeid ledet av Digitalisering- og forvaltningsdepartementet, sammen med Justis- og beredskapsdepartementet, hvor regjeringen vil kartlegge brukerbehov og erfaringer med dagens organisering av veiledning innen digital sikkerhet. Dette for å vurdere oppgaver, ansvar og organisering, og om en kraftsamling av veiledningsmiljøer vil kunne gi effektiviseringsgevinster (iht Meld. St. 9 (2022-2023) s. 26). Denne prosessen skal fortsette uavhengig av dette arbeidet, og utvalget kan se hen til dette.
– Ivaretar forpliktelsene en nasjonal sikkerhetsmyndighet har overfor andre land og internasjonale organisasjoner, spesielt Norges forpliktelser til NATO må ivaretas i alle forslag til løsninger, samt en vurdering av hva som inngår i kontaktpunktfunksjonen til NATO og hvem som er nærmest til å ivareta denne,
– Gjennomgangen må sikre at behovet for samarbeid med andre land og internasjonale organisasjoner (særlig NATO og EU), med relevans for nasjonal sikkerhet, blir tilstrekkelig ivaretatt.
– Se hen til andre sammenlignbare lands organisering av arbeidet med forebyggende nasjonal sikkerhet,
– Være budsjettnøytral (skal ikke medføre økte drifts- eller investeringsutgifter)
– Synliggjøre eventuelle behov for justeringer i forskriftene til sikkerhetsloven og kgl. res som følge av eventuelle endringer i oppgavefordelingen,
– Arbeidet skal gjennomføres i tråd med utredningsinstruksen og følge veileder for utvalgsarbeid i staten.
Arbeidet gjennomføres av et eksternt utvalg ledet av Svein Gjedrem, med et lite sekretariat. JD og FD inngår i sekretariatsfunksjonen. Det skal legges opp til tett dialog med, og involvering av berørte aktører.
Arbeidet fra ekspertutvalget skal resultere i en ugradert rapport. Eventuelt gradert materiale utarbeides i separat(e) vedlegg. Rapporten skal leveres innen utgangen av mars 2025.