Ekspertgruppe som skal utrede tverrfaglig samarbeid og informasjonsdeling på individnivå for å forebygge bedre

Mandat for ekspertgruppe - Bedre tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling ved forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og mishandling i nære relasjoner

Flere nylig avgitte utredninger (se pkt. 4), peker på behov for tiltak som kan gi bedre tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling på individnivå for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og mishandling i nære relasjoner.

På denne bakgrunn settes det ned en ekspertgruppe som skal vurdere dagens situasjon og foreslå konkrete tiltak.

Arbeidet skal avgrenses til forebygging innenfor de tre kriminalitetsområdene og avgrenses mot etterforsking av straffbare forhold.

Arbeidet avgrenses videre mot pågående arbeid om bedre informasjonsdeling mellom helsetjenesten og politiet/PST om psykisk syke med antatt voldsrisiko.

Ekspertgruppen skal:

1. Vurdere hvordan samarbeidet og informasjonsdeling fungerer innenfor de tre kriminalitetsområdene i dag, herunder identifisere likheter og forskjeller i behovet for samarbeid og informasjonsdeling innenfor områdene mellom kommunale- og statlige aktører og politiet.

2. Identifisere eventuelle hindringer for samarbeid og informasjonsdeling med sikte på forebygging innenfor de tre kriminalitetsområdene.

3. Foreslå konkrete tiltak som kan gi bedre tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling innenfor de tre kriminalitetsområdene. Slike tiltak kan blant annet omfatte:

a. Samarbeidsmodeller, det vil si modeller for tverretatlig samarbeid og samhandling. Ekspertgruppen skal vurdere eksisterende lokale, nasjonale og utenlandske modeller og vurdere om og eventuelt hvilke av disse som bør implementeres helt eller delvis, endres, utvides e.l. på de tre kriminalitetsområdene. Eksempler på slike er:

1.        i.«Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak» (SLT-modellen) er en modell som er tatt i bruk i mer enn 200 norske kommuner. Modellen går ut på å samordne rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Sekretariatet for konfliktrådene har det nasjonale ansvaret for faglig oppfølging og støtte til SLT-samarbeidet i kommunene, og har utgitt en veileder som beskriver modellen og hvordan kommuner kan etablere den.
   
   
2.     ii. «Sammen Lager vi et Trygt Oslo» (SaLTo) er en variant av SLT-modellen og er Oslo kommune og Oslo politidistrikt sin samarbeidsmodell for å koordinere og samordne det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge i aldersgruppen 12 til 22 år.
   
   
3.    iii. Den danske rettspleieloven § 115 regulerer adgangen til informasjonsutveksling for å forebygge kriminalitet i tverretatlige samarbeid. Bestemmelsen åpner for at offentlige myndigheter kan utveksle opplysninger om enkeltpersoners private forhold når det er nødvendig av hensyn til det kriminalitetsforebyggende samarbeidet (SSP-samarbeidet), samarbeidet om innsatsen for sosialt utsatte (PSP-samarbeidet) og samarbeidet om personer som løslates etter å ha vært frihetsberøvet (KSP-samarbeidet).
   
   
4.    iv. Infohus i Danmark er en landsomfattende samarbeidsmodell mellom kommuner og politiet. Formålet med modellen er blant annet å vurdere risikoen for radikalisering og voldelig ekstremisme og forebygge denne risikoen. Infohusene bygger på det etablerte tverrsektorielle samarbeid, som i bredere forstand forebygger kriminalitet (SSP-, PSP-, KSP-samarbeidet. se nettstedet www.stopekstremisme.dk). 
   
   
5.    v. Den britiske MARAC-modellen («Multi-Agency Risk Assessment Conference») er en tilnærming for å beskytte personer som er utsatt for alvorlig risiko på grunn av vold i nære relasjoner. I en MARAC møtes representanter fra ulike etater, som politi, helsevesen, sosiale tjenester og spesialister på vold i nære relasjoner, for å samarbeide om å lage sikkerhets- og hjelpetiltak for ofrene.

b. Regelendringer som utvider adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger og behandle personopplysninger. Eventuelle forslag til regelendringer må synliggjøre og avveie de personvernrettslige hensynene som gjør seg gjeldende.

4. I arbeidet med de foregående punktene bygge videre på tidligere utredninger, rapporter, evalueringer mv. blant annet:
   
   
   1. Partnerdrapsutvalgets utredning (NOU 2020: 17), som peker på at bedre informasjonsutveksling mellom relevante instanser vil øke muligheten for forebygging av partnervold. Utvalget foreslår en plikt for kommunene til å etablere tverretatlige samarbeidsmodeller og felles risikovurderingsverktøy.
   2. Evalueringen av PST og politiets håndtering av Kongsberg-hendelsen 13.oktober 2021, der det anbefales at aktører i et formelt samarbeid gis et eget unntak fra taushetsplikten lignende den danske rettsplejeloven § 115 og politiregisterloven § 27 fjerde ledd.
   3. Ekstremismekommisjonens utredning (NOU 2024: 3), som anbefaler bedre og mer forpliktende samhandlingsmodeller for forebygging og utvidede hjemler for informasjonsdeling av taushetsbelagte opplysninger i det tverretatlige samarbeidet. Kommisjonens rapport inneholder et konkret forslag til en forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger hjemlet i forvaltningsloven § 13 g.
   4. Tilleggsutredning til Ekstremismekommisjonen «Taushetsplikt og informasjonsdeling i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme og radikalisering» av professor, ph.d. Morten Holmboe, se vedlegg 4 til Ekstremismekommisjonens rapport.
   5. Rapporten «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt» om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet fra ekspertgruppen ledet av Knut Storberget, særlig rapportens punkt 8.4 «Utrede endringer i reglene om taushetsplikt»
   6. Det kan også ses hen til det påbegynte etatssamarbeidet i departementsfelleskapet for å avklare roller og ansvar i forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

5. Utredningen skal hensynta det kommunale selvstyret og kommunenes organisasjonsfrihet.
   
   
6. Så langt som mulig utforme utredningen slik at den kan sendes på høring uten endringer. De økonomiske og administrative konsekvensene av foreslåtte tiltak skal utredes i samsvar med reglene i utredningsinstruksen.
   
   
7. Levere sin utredning innen 12 måneder regnet fra oppstart av arbeidet.