Arbeidsgruppe skal utrede hjemmelsgrunnlag for informasjonsdeling og behandling av personopplysninger i arbeidet mot økonomisk og organisert kriminalitet

Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har etablert en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmål knyttet til regelverket for deling av behandling av opplysninger i samarbeidet mot økonomisk og organisert økonomisk kriminalitet.

Arbeidsgruppen skal bestå av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.  

Regjeringen la våren 2024 frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet (Meld St. 15 (20232024), heretter også «stortingsmeldingen» eller «meldingen»). Stortingsmeldingen inneholder en rekke ulike tiltak. Som ledd i oppfølgingen, ble det i juni 2024 holdt innspillsmøter med relevante etater og aktører. I innspillsmøtene ble tiltakene knyttet til bedre regulatoriske rammer for tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling trukket frem som de mest sentrale. Arbeidet med disse er derfor prioritert. Blant tiltakene i stortingsmeldingen som gjelder regelverksutvikling for lettere informasjonsdeling, er:

  1. Stortingsmeldingen punkt 8.5: «Regjeringen vil utrede behovet for en ytterligere regulering av informasjonsdeling, sammenstilling og behandling av informasjon på tvers av forvaltningsområder og til konkrete formål, med sikte på å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet».
  2. Stortingsmeldingen punkt 10.6: «Regjeringen vil utrede mulighetene for mer effektiv datadeling og samhandling i det tverretatlige samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse, herunder vurdere regelverksendringer, tekniske løsninger, avtaler for deling av data og nye samarbeidsformer. A-krimsentrene vil være sentrale i dette. Utredningen skal ses i sammenheng med utredningen av behovet for informasjonsdeling i kapittel 8».

For fullstendighetens skyld nevnes det at de regulatoriske sidene ved tiltaket nevnt i stortingsmeldingen punkt 8.4.3: «Regjeringen vil utrede hvordan finansiell etterretning i større grad kan deles med og utnyttes mer effektivt av andre etater, som f.eks. Tolletaten, Finanstilsynet og Skatteetaten», henger sammen med arbeidet med å vurdere EUs nye antihvitvaskingspakke. Pakken stiller nye krav til reguleringen av finansielle etterretningsenheter («FIU»-er), herunder regulering av taushetsplikt og deling av informasjon.  En arbeidsgruppe som ledes av Finansdepartementet skal vurdere den nye antihvitvaskingspakken. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport senest innen utgangen av desember 2025. Det er naturlig at de regulatoriske sidene av dette tiltaket vurderes nærmere når arbeidsgruppen har levert sin rapport.

Som ledd i oppfølging av de regulatoriske sidene ved tiltakene gjengitt i punkt 1 og 2 over, er det våren 2025 gjort en foreløpig og overordnet kartlegging av behovet for regelverksendringer. Kartleggingen er gjennomført ved at Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev til underliggende etater (Økokrim, Skatteetaten, Tolletaten, Finanstilsynet, NAV og Arbeidstilsynet) har stilt etatene likelydende spørsmål, blant annet om det er identifisert uønskede hindre knyttet til deling, og om hvilke opplysninger de har behov for i arbeidet mot økonomisk og organisert kriminalitet, men som de ikke får i dag.

Kartleggingen viser at det er behov for en nærmere utredning og vurdering av spørsmål knyttet til hjemmelsgrunnlaget for deling og behandling av personopplysninger i samarbeidet mellom etatene. Samlet sett trekker tilbakemeldingene fra etatene i retning av at det er behov for endringer i regelverk. Kartleggingen gir imidlertid ikke noe klart og entydig svar på hvilke endringer det eventuelt er behov for.  

På denne bakgrunnen setter Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ned en arbeidsgruppe som skal utrede disse spørsmålene nærmere og eventuelt legge frem konkrete forslag til endringer i dagens regulering.

Som nevnt over, skal arbeidsgruppen se på regulatoriske spørsmål knyttet til de aktuelle tiltakene fra stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet. En samlet oppfølging av tiltakene forutsetter imidlertid utredning av flere ulike spørsmål, herunder tekniske og organisatoriske spørsmål, som går ut over det som konkret knytter seg til de konkrete forslagene arbeidsgruppen fremmer. Slike spørsmål faller utenfor denne arbeidsgruppens mandat, men er relevante å avklare i den grad det er nødvendig for å kunne ta stilling til det regulatoriske.

Arbeidsgruppen skal bestå av medlemmer fra Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingdepartementet.

Arbeidsgruppen gis følgende mandat:

  1. Det skal foretas en nærmere kartlegging av hvilke opplysninger de ulike etatene har som er relevant for andre etaters arbeid mot økonomisk og organisert kriminalitet, behovet for deling og behandling av opplysninger, erfaringene med a‑kriminformasjonsforskriften, og – på bakgrunn av dagens regulering (hjemmelsgrunnlag) – behovet for eventuelle regelverksendringer.

  2. Det skal utarbeides forslag til hjemmelsgrunnlag for informasjonsdeling og behandling av personopplysninger i samarbeid mellom etater om forebygging og bekjempelse av økonomisk og organisert kriminalitet. Hjemmelsgrunnlaget kan fastsettes ved endring av bestående lovregler, fastsettelse av en ny forskrift med hjemmel i forvaltningsloven § 13 g («ø‑kriminformasjonsforskriften»), endringer (f.eks. utvidelse av formålet og virkeområdet) til a‑kriminformasjonsforskriften med korresponderende delingshjemler for etater som er underlagt taushetsplikt etter annen lov, eller på annen måte.

  3. Arbeidsgruppen skal vurdere personvernkonsekvenser av forslagene den legger frem.

  4. Forslag til hjemmelsgrunnlag skal særskilt omfatte:
    1. hvilke opplysninger som skal kunne utveksles
    2. hva som skal til for at opplysningene kan behandles, dersom de er innhentet for et annet og uforenlig formål.
    3. eventuelle grunnlag for å behandle særlige kategorier personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser.
    4. regulatoriske forutsetninger for å utveksle, tilgjengeliggjøre og behandle informasjonen og opplysningene digitalt, for eksempel gjennom felles samarbeidsplattformer (ansvarsforhold, behandlingsansvar, arkivering mv.)
    5. hvilke etater som bør kunne dele eller motta opplysninger

  5. Det skal utredes om det bør innføres en plikt for de som inngår i samarbeidet, til å gi opplysninger til andre som inngår i samarbeidet, og om dette skal gjøres uoppfordret eller på anmodning.

  6. Arbeidsgruppen skal få oversikt over innholdet i relevant regulering og innhente erfaringer fra andre land, herunder svenske myndighetspersoner som har erfaring fra regelverksarbeid knyttet til informasjonsdeling og behandling av personopplysninger. Det svenske lovforslaget «Ökat informationsflöde till brottsbekämpningen» er av særlig interesse. Lovendringen trådte i kraft 1.april  Arbeidsgruppen skal i sin rapport gi en beskrivelse av denne nye reguleringen og gjøre en overordnet vurdering av om og eventuelt hvordan hele eller deler av den svenske reguleringen kan være til inspirasjon for norsk lovgivning.

  7. Arbeidsgruppen skal i sitt arbeid:
    1. følge kravene utredningsinstruksen og veilederen «Lovteknikk og lovforberedelse».
    2. bygge på de tilbakemeldingene som relevante etater har gitt, blant annet i kartleggingen i mars og april 2025 og i innspill til stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet
    3. bygge på erfaringer fra og grunnlagsdokumentene til arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget til a‑kriminformasjonsforskriften i 2021
    4. se hen til forslag og eventuelle innspill til regelverksbehov fra arbeidsgruppen som skal foreslå en modell for et offentlig-privat samarbeid for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet

  8. Arbeidsgruppen skal etablere en referansegruppe med representanter fra relevante etater, herunder Politidirektoratet, Økokrim, Kripos, Skatteetaten, Tolletaten, Finanstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeidstilsynet. Referansegruppen vil være premissleverandør for arbeidet og skal involveres tett. Det forutsettes at deltakere i referansegruppen setter av tilstrekkelig tid til arbeidet, herunder til å utarbeide konkrete, skriftlige bidrag og gi innspill til utkast fra arbeidsgruppen. Det bør utpeke én ressurs i referansegruppen som kan koordinere innspill fra denne gruppen til arbeidsgruppen.

  9. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport, herunder forslag til hjemmelsgrunnlag for informasjonsdeling og behandling av personopplysninger i arbeidet mot økonomisk og organisert kriminalitet, innen 15. juni 2026.