Arbeidsgruppe som skal se på hvordan offentlig privat samarbeid mot økonomisk kriminalitet kan bli enda bedre

Regjeringen la våren 2024 frem Meld. St. 15 (2023-2024) «Felles verdier – felles ansvar. Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet» (heretter «stortingsmeldingen»). Stortingsmeldingen inneholder blant annet følgende tiltak:  

Stortingsmeldingen punkt 8.6.1: «Regjeringen vil sikre et mer systematisk og formalisert samarbeid mellom myndigheter og privat sektor for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, herunder videreutvikle næringslivskontakenes rolle».

Bakgrunnen for tiltaket beskrives i stortingsmeldingen. Det vises blant annet til at samarbeid på tvers av etater og sektorer er en nøkkelfaktor i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, at privat sektor legger ned betydelig innsats i arbeidet med forebygging og at bedre samarbeid med myndighetene vil kunne understøtte denne innsatsen.

Det eksisterer allerede ulike samarbeidsarenaer mellom myndigheter og privat sektor.[1]

Blant disse er det privatinitierte- og styrte samarbeidet mellom finansnæringen og offentlige aktører som ble opprettet i 2021 under navnet «Offentlig privat samarbeid antihvitvasking og terrorfinansiering (OPS-AT)». Deltakere i samarbeidet er banker, forsikringsselskaper og offentlige aktører som Skatteetaten, Nav, Økokrim, PST og Finanstilsynet. I stortingsmeldingen heter det at tilbakemeldingene fra deltakerne er positive og at samarbeidet er under utvikling.. Videre heter det at liknende samarbeidsplattformer med andre næringslivsaktører i hvitvaskingsregimet bør vurderes.

Etter at stortingsmeldingen ble fremmet, er OPS-AT-samarbeidet utvidet ved at nye offentlige aktører er tatt inn, og ved at mandatet er utvidet til økonomisk kriminalitet generelt. Samarbeidet har skiftet navn til «Offentlig-privat samarbeid mot økonomisk kriminalitet (OPS ØK)».

På denne bakgrunnen er det for det første behov for å utrede om det fortsatt er behov for endringer for å sikre et «mer systematisk og formalisert offentlig-privat samarbeid», eller om endringene som har skjedd siden stortingsmeldingen ble fremmet, har bidratt til å nå dette målet. Hvis en utredning viser at det er behov for endringer, er det behov for å utarbeide konkrete forslag. Et mer systematisk og formalisert samarbeid kan sikres på ulike måter, herunder gjennom endringer i dagens samarbeidsmodeller, eller ved etablering av én eller flere nye modeller som enten supplerer eller erstatter dagens. Nye modeller kan være enten privat- eller myndighetsstyrte. Myndighetsstyrte modeller vil sikre at myndighetene kan legge rammene for samarbeidet, og i større utstrekning følge opp om samarbeidet gir ønskede effekter.

På denne bakgrunnen setter Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ned en arbeidsgruppe som skal utrede behovet for og eventuelt foreslå endringer i dagens samarbeidsmodeller.

Arbeidsgruppen gis følgende oppdrag:

1. Arbeidsgruppen skal kartlegge utfordringsbildet og vurdere om det er behov for tiltak som kan sikre et mer systematisk og formalisert samarbeid mellom myndigheter og privat sektor for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, herunder videreutvikle næringslivskontakenes rolle.
   
   
2. Arbeidsgruppen skal kartlegge hvilke endringer som har skjedd siden stortingsmeldingen ble lagt frem, hvilken grad disse har bidratt til å nå målet om et mer systematisk og formalisert samarbeid, og om det fortsatt er behov for videreutvikling.
   
   
3. Hvis arbeidsgruppen mener det er behov for tiltak, skal den legge frem konkrete forslag. Slike forslag kan være for eksempel endringer i dagens samarbeidsmodeller, og/eller etablering av én eller flere nye samarbeidsmodeller som enten supplerer eller erstatter dagens modeller.
   
   
4. Hvis arbeidsgruppen foreslår endringer i dagens samarbeidsmodeller, og/eller etablering av én eller flere nye samarbeidsmodeller, skal den gi en begrunnet vurdering og konkret beskrivelse av:
   1. formålet med samarbeidet
   2. hvem som skal delta
   3. hvem som skal administrere og lede samarbeidet
   4. hvordan samarbeidet praktisk skal gjennomføres
   5. de formelle rammene for samarbeidet (vedtekter, rundskriv, avtaler e.l.)
   6. hvordan samarbeidet skal forholde seg til politiets næringslivskontakter
   7. behovet for informasjonsdelingsplattformer, herunder til hvilke formål
   8. økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget
      
      
5. I arbeidet skal det ses hen til andre etablerte samarbeidsformer med tilsvarende eller lignende formål, både nasjonalt og i andre land.
   
   
6. Arbeidsgruppens skal etablere kontakt med og i nødvendig grad innhente innspill fra relevante aktører og etater, for eksempel Tolletaten, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Finans Norge, Vipps, Telenor, Revisorforeningen, NHO, Regnskap Norge, Virke, Advokatforeningen og Advokattilsynet.
   
   
7. Samarbeidet forutsettes å kunne fungere innenfor dagens regler for informasjonsdeling. Arbeidsgruppen må imidlertid vurdere om det er behov for endringer i regelverket for at samarbeidet skal fungere tilstrekkelig effektivt. Eventuelle behov for regelverksendringer spilles inn til Justis- og beredskapsdepartementet.
   
   
8. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport til Justis- og beredskapsdepartementet innen 1.desember 2025.

[1] I tillegg kommer samarbeidsfora mellom myndighetsorganer, herunder «Det sentrale samarbeidsforum (DSSF)» som består av direktøren for Arbeidstilsynet, Politidirektoratet, Skatteetaten, Tolletaten og Arbeids- og velferdsetaten, i tillegg til Riksadvokaten og sjef for Økokrim. Formålet med DSSF er å styrke samarbeidet mellom etatene for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.