Vil gjøre det enklere for kommunene å ta vare på Marka

Markaloven er som en litt strengere plan- og bygningslov, og har i tillegg regler om motorferdsel og områdevern.

Lovens formål er å tilrettelegge for naturopplevelse, friluftsliv og idrett. I tillegg skal loven bevare et rikt og variert landskap med natur- og kulturmiljø.

Markaloven har to sentrale virkemidler:

1. Et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak
2. Regler om behandling av kommunale arealplaner, og hvilke byggetiltak kommunale planer i Marka kan åpne for

Reglene om byggeforbud, kommunale arealplaner og kommunens saksbehandling er i dag uklare og ufullstendige. Regjeringen foreslår å rette disse manglene i markaloven.

Mindre byråkrati

Markaloven får en utfyllende liste med tiltak som er omfattet av byggeforbudet. Det blir klarerer hvilke tiltak som krever søknad. På denne lista står blant annet vesentlige terrenginngrep og oppføring av konstruksjoner eller bygninger. Dette er i hovedsak presiseringer av gjeldende rett.

Markaloven får også en omfattende liste med unntak fra forbudet. Det betyr at grunneiere på visse vilkår kan bygge for eksempel mindre terrasser, gjøre innvendige arbeider og endre fasade uten søknad til kommunen. Bakgrunnen for dette er at regjeringen ikke ser behov for at kommunene må saksbehandle små byggetiltak som har lite å si for de interessene loven skal ivareta. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende rett.

Kommunale arealplaner i Marka

Kommunene skal bruke markaloven sammen med plan- og bygningsloven i sin forvaltning av Marka. Etter markaloven kan kommunene i sine arealplaner etter plan- og bygningsloven åpne for visse bygge- og anleggstiltak som ellers er forbudt. Da markaloven ble vedtatt i 2009, ville Stortinget tillate flere byggetiltak enn det Stortinget skrev inn i selve lovteksten. Nå foreslår regjeringen å skrive i loven at kommunale arealplaner kan åpne for

• byggetiltak for friluftsliv, idrett og naturopplevelse
• mindre utvidelser av eksisterende bygg
• begrenset spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Maridalen og Sørkedalen når utbyggingen er nødvendig for å opprettholde et etablert lokalsamfunn.

Dette er i tråd med forvaltningspraksis etter at loven ble vedtatt. Slike planer må fortsatt stadfestes av Klima- og miljødepartementet

Økt lokalt selvstyre

Noen byggetiltak krever også en reguleringsplan i tillegg til byggetillatelse etter markaloven. Plikten til å utarbeide reguleringsplan kan følge direkte av plan- og bygningsloven, eller kommunen kan bestemme det i kommuneplanens arealdel. Regjeringen foreslå å klargjøre i loven at kommunen både kan og skal nekte å gi tillatelse til byggetiltak som er i strid med arealplaner. Lovforslaget klargjør også at kommunen ikke kan gi tillatelse til et reguleringspliktig byggetiltak som mangler reguleringsplan. Disse presiseringene gjelder også bygge- og anleggstiltak i landbruket.

Dagens kompliserte regler om behandling av byggetillatelser videreføres ikke. De nye reglene åpner for at kommunene kan legge vekt på lovens formål når de behandler søknader, og kommunens vurdering av dette skal stå i vedtaket. Da vil befolkningen også få mer informasjon om hvilke opplysninger og hensyn kommunen har vektlagt.

Bygge- og anleggstiltak i landbruket 

Regjeringen klargjør at markaloven ikke omfatter drift av jordbruksarealer og hogst, mens skogsbilveier og andre bygge- og anleggstiltak i landbruket fortsatt er omfattet av loven og krever søknad og tillatelse. Kommunens behandling av søknader om bygge- og anleggstiltak i landbruket skal fortsatt begrenses til å kontrollere at byggetiltaket har landbruksformål og er i samsvar med kommunens arealplaner.

Klarere regler om motorferdsel 

Regjeringen klargjør at det er markalovens regler om motorferdsel som gjelder i Marka, og ikke motorferdselloven. Videre foreslår regjeringen å tydeliggjøre når ulike former for tilretteleggingstiltak for friluftsliv, samt motorferdsel i forbindelse med dette, kan skje uten søknad.