Verner viktig skog – og passerer frivillig vern av tusen skogområder
Nyhet | Dato: 24.06.2025 | Klima- og miljødepartementet
Regjeringen verner i dag 32 nye skogområder i ti fylker. Områdene sikrer viktige levesteder for en rekke truede arter for framtiden. Med dette vedtaket er det i alt vedtatt frivillig vern av 1007 skogområder siden samarbeidet startet i 2003.
– Det er en stor milepæl at vi med dette vedtaket passerer tusen vernede skogområder i samarbeidet om frivillig skogvern. Jeg vil gi stor honnør til alle skogeiere som har tilbudt viktig skog til frivillig vern, og til Skogeierforbundet som tok initiativ til dette samarbeidet for snart 25 år siden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Dagens vernevedtak omfatter 61 km2 nytt verneareal, hvor 39 km2 er produktiv skog. Alle områdene inngår i samarbeidet om frivillig skogvern. Områdene har svært ulike naturverdier, og er levested for et stort antall truede arter.
– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter og 13 truede naturtyper. Jeg er glad for at vi med dette vernevedtaket sikrer viktige levesteder for en rekke truede arter for framtiden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
En rekke områder skal vernes framover
Samarbeidet mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene om frivillig vern av privateid skog startet i 2003, og de første områdene ble vernet høsten 2005. Hittil er det vernet 1007 skogområder i dette samarbeidet.
Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det pågår arbeid med en rekke nye skogområder. Det planlegge vern av en rekke områder høsten 2025.
Disponible midler til skogvern har de siste årene vært:
- 2023: 730 mill. kroner (inkludert 100 mill. kr. i forlik om RNB 2023 og 200 mill. kr. i forlik om nysalderingen 2023)
- 2024: 800 mill. kroner i 2024 (egentlig 1,07 milliarder kr. i endelig bevilgning, men av dette 270 mill. kr. bevilget i nysalderingen rett før jul for overføring til 2025 som del av Stortingsforliket om 2025-budsjettet)
- 2025: 826 mill. kroner i 2025 (bevilgning 556 mill. kr. pluss 270 mill. kr. overført fra nysalderingen 2024 som en del av 2025-forliket)
Vernet bidrar til nasjonale mål for naturmangfold
Vernevedtaket bidrar til å nå særlig disse to nasjonale målene for naturmangfold:
- Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.
- Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.
Vernevedtaket er også et skritt mot Stortingets vedtatte mål om vern av 10 prosent av skogen.
Det er nå vernet 5,4 prosent av skogen og 4,2 prosent av den produktive skogen i Norge.
– Med dette vedtaket har denne regjeringen vernet hele 300 skogområder. Vi har hatt historisk høye bevilgninger til skogvern, med mer enn 2,3 milliarder kroner på tre år. Vi planlegger også vern av en rekke nye skogområder til høsten, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Stor variasjon mellom skogområdene som vernes
Skogområdene som er vernet i dag har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter:
Ulvaskog naturreservat i Strand kommune i Rogaland ligger nord for Lysefjorden, og ca. 4 kilometer vest for Preikestolen. Området har stor variasjon, med viktige verneverdier knyttet til blant annet kystfuruskog, kalk- og lågurtfuruskog, lågurteikeskog, flomskogsmark og boreonemoral regnskog. Området har viktige forekomster av gamle og hule eiketrær, som kan huse et stort antall rødlistearter av ulike organismegrupper. I området lever svært fuktighetskrevende mosearter, som purpurmose og gullhårmose. 25 rødlistarter er påvist.
Brokefjell naturreservat i kommunene Kviteseid og Seljord i Telemark er etter utvidelsen på mer enn 26 000 dekar. Naturreservatet spenner over tusen høydemeter, fra Kviteseidvatnet på 72 meter over havet til toppen av Brokefjell. Viktige verneverdier er brannpåvirket gammel barskog, rike blandingsskoger med mye død ved og edellauvskog. I bratte sørvendte lisider mot Kviteseidvatnet lever krevende karplanter, og treslagsblandingen er stor med bl.a. alm, ask, lind, selje, rogn, gråor, osp, hassel og spisslønn. Området har en av de minst påvirkede høytliggende furuskogene i Telemark. Totalt er 30 rødlistearter registrert i området. Sammen med andre nærliggende verneområder inngår Brokefjell i et større økologisk nettverk.
Andershøe og Jukulbergje naturreservat i kommunene Vågå og Sel i Innlandet ligger på nordsiden av riksveg 15 i nedre del av Ottadalen, øst for Lalm sentrum. Området har svært store naturverdier og omfatter en 7-8 kilometer lang og bratt li med mye berg, rasmark og store steinblokker. Særlig store naturkvaliteter er knyttet til ekstremtørr kontinental kalkfuruskog, produktiv gammel furuskog med store mengder død ved, blokkmarkskog med rike elfenbenslav-samfunn, og kontinentale kalkberg og -rasmark med rik kalklav-flora. Rødlistede naturtyper dekker nesten hele området. Det er så langt funnet ca. 50 rødlistearter, de fleste er lav og sopp. Området er blant de viktigste lokalitetene for den sterkt truede arten elfenbenslav, som har egen forskrift som prioritert art.
Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og naturkvaliteter som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, og i så fall forhandles det med sikte på å inngå avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten.
Verneforslag med forslag til vernebestemmelser og vernegrenser sendes på offentlig høring slik at man kan innhente synspunkter og avklare forhold til andre interesser. Vernevedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd.
Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og får derfor erstatning for tap av framtidig inntekt fra skogbruk i området. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet, kan han/hun trekke seg underveis i prosessen.
Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt-, fiske og beiterettigheter i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før.
Følgende 32 områder er vernet som naturreservat etter naturmangfoldloven:
- Gammelseterlia i Aure kommune, Møre og Romsdal
- Linderemen i Ørsta kommune, Møre og Romsdal
- Granvinsfjorden i Voss herad, Vestland – Utvidelse
- Bermålsnosi i Lærdal kommune, Vestland
- Honganvik i Sauda kommune, Rogaland
- Griggelia i Sandnes kommune, Rogaland
- Ulvaskog i Strand kommune, Rogaland
- Underforlii i Bygland kommune, Agder - Utvidelse
- Morkheia i Gjerstad kommune, Agder
- Igletjenn i Grimstad kommune, Agder
- Revsdalen i Lindesnes kommune, Agder
- Ruafjødd og Veiådalen i Valle kommune, Agder
- Brånås i Bamble, Telemark
- Ånås i Kviteseid kommune, Telemark
- Kringsås i Midt-Telemark kommune, Telemark
- Storemyråsen i Notodden kommune, Telemark
- Brokefjell i Kviteseid og Seljord kommuner, Telemark – Utvidelse
- Heggeneset i Seljord kommune, Telemark
- Storås i Seljord kommune, Telemark
- Steinbruelva i Holmestrand kommune, Vestfold
- Råaråsen i Krødsherad kommune, Buskerud
- Prestehesten i Aurskog-Høland kommune, Akershus - Utvidelse
- Lushaugen i Hurdal kommune i Akershus og Gran kommune i Innlandet
- Brandbukampen i Gran kommune, Innlandet
- Benndalen i Gausdal kommune, Innlandet
- Furuberget i Hamar kommune, Innlandet - Utvidelse
- Sæteråsskaret i Stor-Elvdal kommune, Innlandet - Utvidelse
- Trya i Stor-Elvdal kommune, Innlandet – Utvidelse
- Øyen i Sør-Odal kommune, Innlandet
- Sulustaddalen i Østre Toten kommune, Innlandet – Utvidelse
- Andershøe og Jukulbergje i Vågå og Sel kommuner, Innlandet
- Ørdalen i Inderøy kommune, Trøndelag – Utvidelse
I tillegg er det vedtatt mindre endringer i verneforskrift og vernekart, uten endring av verneareal, for Rubbulifjellet naturreservat i Åmli kommune i Agder.