Tale ved utstilling av Kvitebjørn kong Valemon ved Nasjonalmuseet

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!

Gratulerer!

Vi har grunn til å feire!

Endelig får vi ta prinsessen og kvitebjørnen til Theodor Kittelsen nærmere i øyensyn.

I går feiret vi den internasjonale Kvinnedagen 8. mars.

For meg er denne jenta i bildet ikke bare en prinsesse med gullhår, men en mytisk representant for kvinnelig handlekraft!

Vi ser en rakrygget, uredd og sterk jente, som vet hva hun vil.

For når det viser seg at den skumle kvitebjørnen egentlig er en forhekset prins, som hun ikke lenger kan redde – og alt håp er ute – da reiser hun av gårde for å redde prinsen likevel.

Da blir hun enda tøffere enn Askeladden og alle hjelperne.

Og siden hun er både smart og snill, får hun til det umulige!

Hun vinner over trollkjerringa som har forhekset ham, og får både prinsen og barna tilbake igjen.

*

Jeg er veldig glad og takknemlig for at eieren av det ikoniske verket ønsker å låne ut bildet til Nasjonalmuseet.

Nasjonalmuseet er hele Norges museum for kunst, arkitektur og design.

Nå ligger det til rette for at alle kan få se det!

Den fantastiske samlingen i dette huset er tuftet på gaver, donasjoner og utlån fra private samlinger.

Når museet kan samarbeide med private kunstsamlere, kan enda flere få ta del i store kunstopplevelser.

*

De norske folkeeventyrene er en viktig del av kulturarven vår.

Kunstneren Theodor Kittelsen har mer enn noen andre bidratt til å gjøre folkeeventyr og sagn enda mer levende for oss, med sine tegninger, akvareller og malerier.

Kittelsen illustrerte den norske fantasien.

Han malte Soria Moria, eventyret der Askeladden reiser ut i verden for å finne lykken.

Han malte snø og granskog, det som vi nordmenn lengter så sårt etter når det blir altfor varmt.

Og han malte også skumle ting, sånn som «Pesta», skjeletter og svartedauden, hekser og troll, draugen og vasstrollet.

Mange av disse arbeidene er i museenes samlinger, både her og andre steder i landet.

*

Jeg tror det er mange som gleder seg over at Nasjonalmuseet arrangerer en åpen dag som denne, hvor vi kan ta ungene med for å oppleve, lære og undre oss sammen.

Og mange voksne vil nok nikke gjenkjennende til egne barndomsminner om eventyrene hvor alt går bra til slutt. Hvem vil ikke leve lykkelig alle sine dager?

*

Det finnes kunst som provoserer og overrasker.

I kunsten kan vi også finne trøst og håp.

Både det skremmende og det vakre i kunsten, det sublime og det skjønne, minner oss om hva som er viktig å ta vare på: hverandre, vår integritet, våre idealer.

Det trenger vi nå.

*

Tusen takk til den private eieren av verket, som vil gi alle som kommer til Nasjonalmuseet mulighet til å se dette ikoniske verket.

Takk også til Nasjonalmuseet, som legger til rette for utstillingen.

Da ønsker jeg alle en eventyrlig kunstopplevelse! 

***