Tale ved NTOs årsmøteseminar 2025

                                                                                             *Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!

Veldig hyggelig å være her.

Jeg setter pris på den gode dialogen vi har med dere.

I forrige uke fikk min nye statssekretær, Trude Storheim, gleden av å møte NTO i departementet.

*

Dere løfter en viktig sak opp på agendaen.

Hva er kunstens rolle i demokratiet?

Det er et av de viktigste, men også vanskeligste spørsmålene vi må stille oss nå.

Kunst er viktig, fordi kunst er sivilisasjon.

Kunst handler om hvordan vi lever sammen som mennesker og hvordan vi er til stede i verden.

Kunst gir oss en plattform for å uttrykke meninger og følelser, og lar oss forstå, at det også finnes andre måter å være til stede i verden på, andre ståsteder – kanskje langt unna vårt eget.

Kunstens rolle i demokratiet kan også være vanskelig.

Den frie verden er satt på en hard prøve.

Det berører også kunsten.

I deler av verden vil autoritære krefter begrense det frie ord og kunstneres frihet.

Kunstnere som berører mangfold, likestilling og inkludering, kan oppleve sensur fra myndighetene, for eksempel friheten til å delta i pride-markeringer.

Vi trenger ikke å gå lengre enn til diskusjonene rundt forestillingen Ways of Seeing i 2018 – da noen tok til orde for å kutte den offentlige støtten til Black Box Teater.

Politikere kan selvsagt kritisere eller å imøtegå ytringer de mener er uriktige eller uakseptable.  

Men å sanksjonere de som kritiserer myndighetene – for eksempel ved å frata eller redusere statsstøtte – er noe fundamentalt annet, og bør være helt uakseptabelt i et demokratisk samfunn.

*

Krig, uro og ettervirkninger av pandemien har preget verden de siste årene.

Og når tidene er tøffe, er det mange som kan ha sterke meninger om offentlig finansiering av kunst og kultur.

Men i vanskelige tider har kunsten en særskilt verdi.

Den har evnen til å binde oss sammen.

Den har evnen til å inspirere oss til handling.

Kanskje vi bedre kan forstå hva som står på spill.

Gjennom kunsten kan vi kjenne at vi ikke er alene.

Kunsten gjør oss bedre rustet til å møte vår egen tid.

Det Norske Teatret har gjennom hele sin historie gått inn i sin tid, og kommentert samtiden og hva som står på spill.

Det gjør dere også nå.

Tidspunktet for Det Norske Teatrets forestilling Europavisjonar kunne knapt vært bedre.

Og teatret har fått strålende kritikker.

NRK skrev at:

Mens verda brenn, mens verdsleiarar kranglar i ovale kontor, så seier Det Norske Teatret: Lat oss stoppa opp litt her no. Lat oss sjå tilbake. Lat oss synga det. (…)

I Europavisjonar kan me le med Europa og gråta med Europa – og samstundes sjå kvifor ting er som dei er. Kanskje til og med skjønna litt meir.

Dere viser på en veldig god måte hva god kunst kan være.

Trøst når ting er vanskelig.

Refleksjon og innsikt.

Relevans og fellesskap.

*

Alle dere har ansvar for sentrale samfunnsarenaer for ytring, samtale og debatt.

Dere skaper møteplasser og bygger broer.

Dere stiller kritiske spørsmål til samtiden.

Dere tør å satse på det ukjente og kanskje vanskelige.

Dere utfordrer hver og en av oss, får oss til å tenke nytt, og driver oss fremover.

Det trenger vi.

Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Forsvar og beredskap må prioriteres.

I tillegg øker vi støtten til Ukraina.

Det som skjer ute i verden vil også påvirke oss.

Og det påvirker selvsagt også kulturinstitusjonene.

Nå er det ekstra viktig å bygge sterke, inkluderende fellesskap og gode og trygge lokalsamfunn.

Kultur og det frie ordet er rett og slett en viktig del av vår sivile motstandskraft.

Dette har regjeringen slått fast i Totalberedskapsmeldingen, som ble lagt frem i januar.

Regjeringen mener det er viktig å videreføre sterke og uavhengige medier og kunst- og kulturinstitusjoner, som evner å ivareta kulturarv og opprettholde kulturelle aktiviteter under kriser og krig.

Vi må derfor fortsette å verne om og styrke grunnleggende forutsetninger for demokrati, som ytringsfrihet, likestilling og like muligheter til deltakelse for alle.

*

For å sikre den kunstneriske friheten, må myndighetene ha armlengdes avstand til kunst- og kulturinstitusjoner.

Det er en forsikring for fremtiden.

Kunsten og kulturen skal reise debatt og kritisere makten.

Derfor er jeg veldig glad for at endringene i kulturloven nå endelig er vedtatt. 

Det har vært nødvendig å gjøre loven til et bedre kulturpolitisk verktøy.

Vi ønsket også å markere sammenhengen mellom kunst, kultur og det offentlige ordskiftet.

At kunst og kultur er ytringsfrihet, kommer nå tydelig fram i den nye formålsbestemmelsen.

Lovfesting av armlengdeprinsippet bidrar til å sikre den frie kunsten og frie ytringer på kulturfeltet.

Å holde avstand til konkrete kunst- og kulturfaglige vurderinger, er en forutsetning for legitimitet og tillit - både til kulturpolitiske beslutninger, til kunstnere, kulturarbeidere og institusjoner, som mottar offentlige midler.

Loven inneholder også en bestemmelse om kommunal planlegging.

Det er for å sikre at kulturfeltet er på like fot med andre sektorer når fylkeskommuner og kommuner diskuterer prioriteringer og satsinger.

Vi kan ikke pålegge kommunene å prioritere kultur foran andre viktige oppgaver.

Det kommunale selvstyret står sterkt i Norge, og sånn skal det være.

Men, vi kan bidra til at prioriteringene blir gjort på et solid grunnlag.

Selv om armlengdeprinsippet har vært gjeldende i mange år, har det vært viktig å sikre den rettslige forankringen.

For medienes del, er den redaksjonelle uavhengigheten sikret i medieansvarsloven og kringkastingsloven.

Kunst- og kultursektoren får nå et tilsvarende vern av den kunstneriske uavhengigheten i kulturloven.

Dette var en anbefaling i Ytringsfrihetskommisjonens rapport – en anbefaling som fikk aller størst tilslutning i høringen.

Selv om ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag, må vi hele tiden ta vare på og videreutvikle den.

Ytringsfrihetskommisjonen pekte på utfordringer – for eksempel knyttet til de redaktørstyrte mediene, plattformselskapene, hets og trakassering, og ytringsfrihet i arbeidslivet.

Regjeringen har derfor satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Temaet for strategien vil være hvordan vi kan forvalte og ta vare på en så viktig samfunnsverdi.

For eksempel dreier det seg om å legge til rette for at våre kunst- og kulturinstitusjoner kan fungere som arenaer og tilretteleggere for ytringer og samfunnskritikk.

Vi tar sikte på å lansere strategien etter sommeren.

Vi vil også legge frem en desinformasjonsstrategi – etter planen før sommeren. 

I Norge har vi et godt utgangspunkt for å stå imot påvirkningsforsøk.

Vi har et bredt mediemangfold, tillit til mediene og en høyt utdannet befolkning.

Dette er ikke noe vi kan ta for gitt i fremtiden!

Sosiale medier, nye medievaner og utviklingen innenfor kunstig intelligens, gjør det nødvendig å vurdere om dagens virkemiddelapparat er godt nok tilpasset den nye virkeligheten.

*

Jeg forstår at den økonomiske situasjonen for kunst- og kulturinstitusjonene er krevende.

Vi ser av budsjettsøknadene at mange av dere søker om generell økning av driftstilskuddet.

Flere viser til at inntektene over tid ikke har holdt tritt med pris- og lønnsvekst.

Flere melder om betydelig økte husleiekostnader.

Mange varsler at dagens aktivitetsnivå ikke kan opprettholdes uten økte tilskudd.

Samlet har musikk- og scenekunstinstitusjonene søkt om 368 millioner kroner, dvs. de som mottar tilskudd fra post 70, 74 og 75 på statsbudsjettet.

Jeg forstår at dette er et uttrykk for en presset institusjonsøkonomi.

Samtidig må jeg be om realisme og måtehold.

Dette er et dilemma.

Vi klarer ikke å løse alle utfordringer gjennom tilskuddsøkninger.

Vi har styrket flere institusjoner, selv i en krevende tid.

Jeg kan love at vi fortsatt skal jobbe for økonomien til kunst- og kulturinstitusjonene.

Folk skal ha tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er og hvor de bor.

Vi er også opptatt av å sikre arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår i kunst- og kultursektoren.

I budsjettet for 2025 fikk vi til et løft for musikk- og scenekunstfeltet.

Totalt 64,4 millioner kroner ble fordelt til 11 virksomheter over hele landet.

I tillegg videreførte vi en rekke budsjettøkninger som Stortinget la inn for 2024.

Jeg er stolt over det vi har klart å få til.

Vi har fjernet ABE-kuttene.

Vi har prioritert å skape forutsigbarhet for institusjonene og satset på nye bygg.

Vi har også prioritert barn og unges muligheter for deltakelse i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter.

*

Målsettingen vår for kulturbudsjettet 2026, er å videreføre den satsingen vi startet i forrige budsjett.

Musikk og scenekunst av høy kvalitet skal være tilgjengelig for folk – over hele landet.

Trygg og forutsigbar finansiering er avgjørende for å få det til.

Jeg mener modellen med 70/30-fordeling av det offentlige tilskuddet til regionale institusjoner, er en god modell.

Flere opplever at kommuner og fylkeskommuner kutter i kultur.

Men det kan ikke løses av staten.

Derfor er det så viktig med regionalt og lokalt engasjement og forankring for disse institusjonene.

Fra vår side, har vi jevnlig dialog på tvers av forvaltningsnivåene, inkludert årlige dialogmøter på politisk nivå med alle fylkeskommunene, i tillegg til møter med KS.

*

Jeg vet at mange her er opptatt av rehabiliteringen av Nationaltheatret.

Jeg kan love at jeg er opptatt av å finne en god løsning.

Vi må ta godt vare på den historiske bygningen.

Men like viktig, er det å finne en god løsning for teaterdriften i fremtiden – og i rehabiliteringsperioden.

Derfor jobber Statsbygg grundig med å kvalitetssikre utredningene som er gjort.  

*

Dere er godt kjent med utvalget vi satte ned i 2023 for å få en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet.

Utvalget ledes av Sigrid Røyseng.  

Etter planen, vil vi få overlevert utredningen 23. juni, under Kulturytring i Drammen.

Neste steg er å sende NOU’en på høring.  

En skikkelig gjennomgang av musikkfeltet vil gi oss oppdatert kunnskap og nye analyser.

Jeg vet at dette er etterlengtet, og utredningen blir verdifull når vi skal utarbeide ny politikk.

Jeg er glad dere engasjerer dere, og gir innspill.

*

Kulturlivet har en viktig rolle når det gjelder å fremme toleranse og forståelse for andre.

Stortinget har derfor bedt oss om å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som blant annet foreslår å styrke samisk, svensk og skogfinsk kultur.

Kommisjonen kommer med en klar oppfordring til kulturinstitusjoner:

å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske og skogfinske institusjoner.

Det kan bidra til å synliggjøre og ivareta samisk, kvensk og skogfinsk kultur.

Dette må vi – sammen med dere – følge opp.

*

Kjære alle sammen!

Verden er utrygg.

Da trenger vi mer kultur, ikke mindre.

Vår visjon er å bidra til et mangfoldig og rikt kulturfelt over hele landet.

Også i trange og vanskelige tider. Kanskje nettopp da.

Men staten kan ikke løse alt.

Vi går inn i en ny tid. Mye står på spill i verden.

Mange vil være opptatt av trygghet, forsvar, kuler og krutt.

Det er vel og bra.

Men i livene våre trenger vi også det som bringer folk sammen.

Vi trenger å le sammen. Vi trenger å gråte sammen. 

I krevende tider må vi snakke enda høyere om viktigheten av kunst og kulturpolitikk.

Også inn i valgkampen.

Den jobben vil jeg gjøre. Men den jobben må også dere gjøre.

Jeg ønsker dere et godt og fruktbart seminar!

Tusen takk!