Forsknings- og høyere utdanningsministerens tale på pressekonferanse om tildelingen av regjeringens KI-milliard

Jeg synes dette er et av Norges flotteste bibliotek – Universitetsbiblioteket til Universitetet i Oslo – Georg Sverdrups hus.

Det passer også fint i dag når vi skal snakke om hvordan vi i framtida skal bruke kunstig intelligens til enda bedre å forvalte, videreutvikle og bruke akkumulert kunnskap

Biblioteket som institusjon er så gammelt som menneskets evne til å lagre kunnskap. «Så lenge nedtegnet informasjon har vært samlet» har det funnets bibliotek.

Biblioteket i Ebla i dagens Syria, i virksomhet rundt 2500 år før vår tidsregning, regnes som verdens eldste kjente bibliotek. Det ble utgravd i 1970-årene med en samling på om lag 16 000 leirtavler.

Fra steintavler til papyrusruller – fra bokruller til boktrykkerkunsten – fra de første datamaskinene til internett, smarttelefonen og i dag kunstig intelligens. Det er det samme men likevel ikke i det hele tatt

Vår evne til å lagre, utvikle og dele kunnskap har vært gjennom store og raske endringer mange ganger gjennom historien. Vi som er samlet i dette rommet har vært med på noen av de største endringene vi har sett siden boktrykkerkunsten kom på midten av 1400-tallet.

Og så står vi midt i en teknologisk revolusjon.

Statsministeren har gitt dere et godt bilde av det teknologiskiftet vi står i nå, og hvor viktig det er for Arbeiderpartiet og denne regjeringen å møte dette offensivt. KI skal gjøre Norge til et enda bedre land å leve i – det må være ambisjonen vår.

Noen eksempler

• Helse, diagnostikk, vaksiner, behandling
• Energiproduksjon, styring
• Bedre offentlige tjenester

Ki gir oss også nye sårbarheter. Cyberangrep, påvirkning, både statlige og ikke-statlige aktører som kan ha interesse av å skape splid og undergrave kritiske funksjoner. Dette er sårbarheter som vi også løfter i den nasjonale sikkerhetsstrategien

Det digitale skiftet er også en del av et større bilde av en verden i kraftig endring. World Economic Forum peker på fem store internasjonale drivere: Demografisk utvikling, grønn omstilling, teknologisk utvikling, sikkerhetspolitisk utvikling, knapphet. De overlapper og påvirker hverandre. Derfor er samfunnseffekter av teknologiutviklingen så viktig i denne satsingen.

Både mulighetene og truslene gjør at vi trenger både dyp og bred forståelse av KI. Teknologien, bruken, menneskene. Tverrfaglighet

Vi må ruste forskningssystemet bedre for dette digitale skiftet, noe vi omtalte i stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden». Nasjonal digitaliseringsstrategi nevner 17 tiltak på KI-området.

Vi er i full gang: vi har innledet arbeidet med å innhente et kunnskapsgrunnlag for en nasjonal kvantestrategi, neste uke skal jeg innvie Norges nye superdatamaskin «Olivia» -

begge disse får betydning for utviklingen av KI - og i dag oppretter vi altså seks nye nasjonale forskningssentre.

I dag tar vi et stort og viktig steg for KI-forskningen i Norge. Her skal våre fremste kunnskapsmiljøer drive banebrytende forskning og sikre at vi har den beste og mest oppdaterte kunnskapen om KI tilgjengelig i Norge. Det får vi med disse forskningssentrene, som samarbeider tett med næringslivet og offentlig sektor.

Kunstig intelligens handler ikke først og fremst om teknologi, det handler om mennesker.

For å ta i bruk kunstig intelligens til fellesskapets beste må vi bruke den menneskelige intelligensen klokt. Ikke bekymre for å bruke for mye kunstig, men for lite ekte!

For å sikre at kunstig intelligens blir brukt på en trygg og produktiv måte, bør vi tilpasse aktuelle regelverk. Eksempelvis vil vi gjennomgå helseforskningsloven med tanke på kunstig intelligens.

Vi bør lytte til næringslivets behov. I følge undersøkelse fra NHO forventer arbeidsgivere at fremveksten av kunstig intelligens vil føre til et økt behov for forskerkompetanse i fremtidens arbeidsliv.

Og vi bør lytte til studentene. De ønsker mer opplæring og klarere regler. Regjeringen har derfor satt ned et ekspertutvalg som skal undersøke hvordan kunstig intelligens bør håndteres i høyere utdanning.

Men i dag er det dere forskere som spiller hovedrollen. Forskningen er grunnlaget for kunnskapen vi behøver for å håndtere alle disse momentene jeg har nevnt. Vi har store forventninger til dere!