Tale på Kongsberg Agenda: Kvanteteknologi: trussel eller mulighet

Forsknings- og høyere utdanningsministerens tale på arrangementet Kvanteteknologi: trussel eller mulighet, under Kongsberg Agenda, 18. juni

I juni i fjor erklærte FN 2025 som det internasjonale året for kvantevitenskap og kvanteteknologi, siden det er hundre år siden de første vitenskapelige gjennombruddene som førte til utvikling av kvantefysiske teorier.

Kvantefysikk har i løpet av disse hundre årene revolusjonert vår forståelse av fysikkens grunnleggende prinsipper. Kvantefysikk var også det vitenskapelige grunnlaget for utvikling av transistoren, og dermed databrikker som har lagt grunnlaget for den digitale revolusjonen.

Nå har vi kommet til det som ser ut til å være den andre kvanterevolusjonen, til et nytt punkt der teknologi basert på kvantefysikk kan føre til dyptgripende endringer i våre samfunn.

Gjennom en felles innsats fra Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet økte regjeringen i år den årlige finansieringen til kvanteteknologiforskning med 70 millioner kroner.

Våre naboer og venner, Danmark og Finland, har laget sine egne nasjonale strategier for kvanteteknologi, og vi forventer at Sverige snart vil følge etter. Det er absolutt på tide at vi får en egen strategi i Norge, og dette er et arbeid regjeringen nå har satt i gang.

I melding 14 til Stortinget om Sikker kunnskap i en usikker verden varslet vi at vi nå skulle begynne å jobbe med en norsk strategi for kvanteteknologi.

Regjeringen mener at Norge trenger en bred strategi for forskning, innovasjon og næringsutvikling innenfor kvanteteknologi, samt sikkerhet og internasjonalt samarbeid. Strategien skal særlig legge vekt på forskning der Norge er langt fremme eller har andre fordeler og muligheter, eller der behovene er størst.

En slik strategi må se kunnskapsutvikling og kommersialisering sammen. Forståelsen av kvanteteknologi kan ikke begrenses til selve teknologien. Den må også inkludere kunnskap om samfunnet, markedsmekanismer, sikkerhet, grensesprengende forskning og forståelse for disruptive endringer.

Det er avgjørende at den strategiske prosessen involverer både det akademiske feltet og offentlig og privat sektor, slik som dette panelet.

Vårt mål er å identifisere områdene med størst potensial for innovasjon og samfunnsnytte.

For å oppnå dette har vi bedt Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om kvanteteknologiens muligheter, utfordringer og sikkerhetsaspekter.

Vi har også bedt de tre etatene om forslag til prioriterte områder, forslag til nye og innovative tilnærminger til kommersialisering av forskningsresultater og forslag til internasjonalt samarbeid. Gjennom denne prosessen skal etatene involvere relevante aktører fra forskningssystemet og offentlig og privat sektor.

Jeg er sikker på at mange av dere her i dag vil være involvert i dette viktige arbeidet, og jeg oppfordrer dere til å delta aktivt.

Kunnskapsgrunnlaget skal være ferdigstilt innen utgangen av november, og blir en viktig brikke når fellesskapet bestående av 5 departementer - Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis og beredskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet – utarbeider strategien sammen. Dette arbeidet kan dra nytte av lærdommer fra strategiprosessene i Danmark, Finland og Sverige. Vår strategi vil bli presentert i 2026.

To ord om viktigheten av internasjonalt samarbeid:

Selv om vi har ledende forskere og institusjoner i Norge og vi utmerker oss på noen felt, som sensorteknologi, er vi et lite land med begrensede ressurser. Vi trenger og ønsker å samarbeide, slik vi også gjør på mange andre forskningsfelt.

En kvantestrategi som fremhever Norges styrker, vil øke mulighetene for norske aktører til å delta i internasjonalt samarbeid, spesielt i Norden.

Det nordiske kvantenettverket og samarbeidet mellom Niels Bohr-instituttet og Universitetet i Oslo er to eksempler på nordisk samarbeid, men det er rom for flere.

Danmark har tatt initiativ til å utvikle Norden som en koordinert kvanteregion, inkludert å samarbeide om utdanning og forskning og å tiltrekke seg forskningstalenter og risikokapital. Som Ville Mãkinen fra Nordic Innovation har vist oss [talte før statsråden], kan flere av de nordiske landene skilte med sterke kvanteøkosystemer med forskere i verdensklasse, en voksende kvanteindustri og globalt ledende offentlig-private partnerskap.

Vi kan alle tjene på et tettere nordisk samarbeid, og i slutten av mai la de nordiske regjeringssjefene frem en felles samarbeidserklæring. Målet er at de nordiske landene skal bli en verdensledende destinasjon for selskaper, investeringer og talenter innenfor kvanteteknologi.

Så selv om vi kommer litt sent i gang, er målet å øke tempoet betraktelig. Dette er kontinuerlig arbeid, hvor det allerede skjer, og kommer til å skje mye mer!