Tale: Byggestart for kryssingsspor på Galterud på Kongsvingerbanen

Hei, alle sammen!

Mange synes at en kopp kaffe om «morran» er ikke den verste måten å starte dagen på. Jeg skjønner dem godt. Litt frokost er heller ikke å forakte, for eksempel brødskiver med pålegg.

Men maten har ikke oppstått av seg selv i butikken, der vi kjøper den. Matvarene har vært på kortere eller lengre turer.

Forbi her vi står i dag, går det hver uke mange tog med matvarer via Sverige til Narvik. Derfra distribueres maten videre, slik at folk i nord kan kjøpe kaffe, pålegg og mye annet. Motsatt vei tar togene med seg sjømat ned til oss.   

Jeg er glad for å være her på Galterud i dag. På jernbanen får ofte persontransporten mest omtale i media. Men også godstransporten fortjener oppmerksomhet.

For varene må jo fram! Jeg tror alle her er enige om at togene med matvarer som går her på Kongsvingerbanen via Sverige og til Narvik er svært viktige.

Å frakte mat og andre varer på jernbanen har mange fordeler. Det er klimavennlig. Det er energieffektivt. Det er også bra for trafikksikkerheten og fremkommeligheten på vei at mer gods kan gå på bane. Det heier vi på.

Det kanskje aller viktigste vi gjør nå er å ta bedre vare på jernbanen. Regjeringen satser derfor på vedlikehold og fornyelse av skinner, sviller, kontaktledningsanlegg og mye mer. Dette skal gjøre at flere tog kommer og går når de skal.  

La meg i den sammenheng også nevne at hele jernbanen vår skal utstyres med det digitale ERTMS-systemet, som gradvis skal erstatte gamle og utslitte signalsystemer som er i bruk mange steder.

Her på Kongsvingerbanen er ikke dette nok. Den har vært erklært overbelastet siden 2017. Togselskapene ønsker altså å kjøre mer person- og godstrafikk enn det banen er dimensjonert for i dag.  

I nasjonal transportplan, som vi la frem i fjor, har vi i den første seksårsperioden prioritert en pakke med tiltak som gradvis skal styrke kombigods på strekningen Oslo–Narvik via Sverige. Her er Kongsvingerbanen en viktig delstrekning.  

Å bygge nye kryssingsspor, som Bane NOR nå skal i gang med her på Galterud, er viktig for å kunne kjøre lengre godstog. Å forlenge eksisterende kryssingsspor bidrar også til dette. I tillegg er sanering av planoverganger viktig, for det styrker transportsikkerheten.

Kryssingsspor og sanering av planoverganger er selvsagt også positivt for persontransporten. Jeg må i den sammenheng få minne om at vi i siste seksårsperiode av NTP har prioritert tiltak som er spesielt rettet mot å gjøre persontogtilbudet på Kongsvingerbanen bedre.

Men tilbake til gods – og til Kongsvingerbanens betydning for grensekryssende transport.  

Kongsvingerbanen er én av tre jernbanestrekninger i Norge som inngår i EUs Trans- European Transport Network (TEN-T) – et definert, overordnet nettverk av transportkorridorer og knutepunkter på tvers av det europeiske kontinentet.

Kjernenettverket består av de mest sentrale transportårene med avgjørende betydning for europeisk mobilitet og samhandling, og her legges det opp til en godstoglengde på 740 meter.

Jeg har allerede nevnt Sverige i denne talen. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er nå våre svenske venner også med i NATO – sammen med Finland.

På bakgrunn av dette har grensekryssende transport, inkludert tilrettelegging for militære transporter, kommet høyere opp på agendaen på de nordiske transportministermøtene jeg har vært på i det siste.

I den sammenheng kan Kongsvingerbanen selvsagt være aktuell å bruke til forflytning av militært personell og materiell. 

Nye, lange kryssingsspor er uansett positivt for å møte etterspørselen på Kongsvingerbanen. Og i dag markerer vi starten her på Galterud. Det blir godt å komme i gang.

Jeg ønsker Bane NOR og entreprenør lykke til!